30.10.2000 Svar på spm. nr. 26 fra KRF, av 19.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4538

Spørsmål nr. 26, fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 19. oktober, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Hva vil provenyeffekten være av et momsfritak for frivillige organisasjoner i Norge, og hvordan eventuelt legge til rette for å innføre fradrag for inngående moms tilsvarende som for fly og aviser?"

Svar:
Omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester kan for organisasjoner og foreninger, på lik linje med alminnelige næringsdrivende, utløse registrerings- og avgiftsplikt etter gjeldene regelverk. Veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er imidlertid først registreringspliktige i avgiftsmanntallet når omsetningen overstiger 140 000 kroner i løpet av en 12 måneders periode, jf. merverdiavgiftsloven § 28. Som veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner anses i den forbindelse idrettslag, humanitære og religiøse organisasjoner, sangkor og musikkorps, men ikke politiske partier, yrkes- og fagorganisasjoner eller borettslag og andre sammenslutninger med så snever medlemskrets at virksomheten bare kommer en sterkt avgrenset gruppe til gode. Det foreligger imidlertid visse særskilte bestemmelser for både registrering av og omsetning av varer og tjenester fra organisasjoner og foreninger. Unntaket gjelder blant annet for kiosksalg, servering og omsetning under kortvarige arrangementer. For øvrig er omsetning av gjenstander av ubetydelig verdi eller til betydelig overpris (dvs. der det ligger et betydelig gaveelement), herunder brosjyrer, kalendere, prospektkort og lignende, fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner, særskilt unntatt når salget skjer leilighetsvis og som ledd i institusjonens/organisasjonenes virksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav d.

Flere av de særlige gunstige ordningene i merverdiavgiftsloven ble iverksatt på bakgrunn av Korvald-utvalget som la frem sin innstilling i 1988, jf. NOU 1988: 17. Dette gjaldt bl.a. økning av minstegrensen for avgiftspliktig omsetning for allmennyttige organisasjoner. Denne grensen ble senere økt til 140 000 kroner. Bakgrunnen for disse økningene var at det skulle være en høyere terskel før slike organisasjoner kommer innenfor merverdiavgiftssystemet. Det har vært vurdert slik at det var fordelaktig og ønskelig at slike organisasjoner er utenfor merverdiavgiftssystemet.

I Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) er det foreslått at omsetning fra ideelle organisasjoner og foreninger unntas fra merverdiavgiftsplikten når vederlaget mottas i form av medlemskontingent, og kontingenten dekker varer og tjenester som er ledd i organisasjonens eller foreningens ideelle virksomhet. Det er også foreslått at idrettsaktiviteter i regi av idrettslag unntas fra merverdiavgiftsområdet. Om disse unntakene vises det til proposisjonens kapittel 7.2.8 og 7.2.9. For organisasjoner og foreninger som ikke kommer innenfor disse unntakene, vil imidlertid de særbestemmelsene som er beskrevet innledningsvis fortsatt gjelde.

Alternativet som skisseres ved å innføre fradragsrett, men med nullsats på omsetningen av tjenester fra slike organisasjoner, vil være en radikal endring av merverdiavgiftsreglene for frivillige organisasjoner. Denne endringen vil være et skritt i motsatt retning av tidligere endringer i regelverket ved heving av omsetningsgrensen for at slike organisasjoner i større grad skal kommer utenfor merverdiavgiftssystemet.

Innføring av en ordning med nullsats gjøre at de frivillige organisasjonene i stedet vil komme innenfor merverdiavgiftsområdet med de plikter dette medfører. Dette antas å innebære en betydelig administrativ byrde for organisasjoner som har et begrenset administrativt apparat. Det antas at særordningene som i dag foreligger for disse organisasjonene og som foreslås videreført i proposisjonen, jf. ovenfor, bør oppheves ved en eventuell innføring av en ordning med nullsats. Dette vil i så fall bety at den alminnelige beløpsgrensen på 30 000 kroner vil gjelde med den følge at en rekke nye organisasjoner vil bli omfattet av merverdiavgiftssystemet.

Departementet vil videre presisere at dagens ordning med nullsats på for eksempel trykt skrift og slik det er foreslått for luftfarten, gjelder omsetning av enkelte varer og tjenester. Nullsats for allmennyttige organisasjoner vil være en avgrensning som går på subjektet og ikke på arten av vare eller tjeneste. Således vil dette skape konkurransevridninger ved at allmennyttige organisasjoner kan omsette varer og tjenester uten merverdiavgift, mens andre næringsdrivende må ha omsetning med merverdiavgift.

I EUs regelverk er det åpnet for at det kan gjøres visse unntak fra avgiftsplikten for slike organisasjoner og foreninger. Det vises til fremstillingen i proposisjonens kapittel 7.2.8.2. Departementet kjenner imidlertid ikke til at noen EU-land har innført en ordning med nullsats på dette området.

Tall fra Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap for 1997, som er de siste tilgjengelige tall over dette, viser at ideelle organisasjoner betaler merverdiavgift tilsvarende 2 ^1 mrd. kroner på anskaffelse av varer og tjenester og investeringer. Dette inkluderer imidlertid også interesseorganisasjoners kjøp på om lag 0,5 mrd. kroner. Hvis disse holdes utenfor utgjør merverdiavgiften om lag 1 ^3 mrd. kroner. Hvis frivillige organisasjoner skal kunne fradragsføre denne merverdiavgiften, må det svares investeringsavgift av driftsmidler. Dette vil begrense fordelen av fradragsretten. Hvis en oppjusterer anslaget til 2001 og gjør antakelser om omfanget av investeringsavgift, kan det anslås at verdien av å komme inn i merverdiavgiftssystemet med null-sats kan utgjøre i størrelsesorden 2 mrd. kroner. Det er da også tatt hensyn til virkningene for de ideelle organisasjonene av utvidelsen av merverdiavgiftsplikten som foreslås fra 1. juli 2001.