30.10.2000 Svar på spm. nr. 48 fra FRP, av 26.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4539

Spørsmål nr. 48, fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 26. oktober, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Innenfor et tap av proveny (budsjettvirkning av statens del, ikke kommunene) på maksimalt 700 mill. i Formuesskatten;

Hva skal bunnfradragene være gitt at forholdet mellom bunnfradraget i skatteklasse 1 og 2 beholdes, at innslagspunktet for høyeste satser beholdes og at satsene beholdes?"

Svar:
Departementet har lagt til grunn at formuesskatten til kommunene skal være uendret. Etter gjeldende regler utgjør formuesskatten til kommunene 0,7 pst. av nettoformuen overskytende 120 000 kroner i klasse 1 og klasse 2. Det legges videre til grunn at høyeste sats i formuesskatten til staten er som i Regjeringens forslag, dvs. en sats på 0,4 pst. og innslagspunkt på 540 000 kroner i klasse 1 og 580 000 kroner i klasse 2. Samlet maksimal formuesskattesats vil dermed utgjøre 1,1 pst. av nettoformue utover disse beløpsgrensene.

Gitt disse forutsetningene vil en opphevelse av 1. trinn i formuesskatten til staten gi en skattelette på om lag 470 mill. kroner i påløpt virkning og om lag 380 mill. kroner i bokført virkning i 2001. Beregningene er gjennomført i forhold til Regjeringens forslag til formuesskatteopplegg for 2001.

Det er ikke tatt hensyn til tilpasninger som følge av omleggingene. Provenyvirkningen er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1998 (IF-98). Datagrunnlaget er framskrevet til 2001. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-98 er basert på et utvalg.