Finansdepartementet
31.05.2000
Vårt journalnr: 00/2365

Spørsmål nr. 13, fra SVs stortingsgruppe, av 24.mai, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

" Vedrørende kap 2711, post 76: private laboratorier og røntgeninstitutt: Er departementet enig i tallene som fremkommer i vedlegg, lagt frem av Røntgeninstituttene fellesorganisasjon under høring i finanskomiteen.? Vi ber særlig om kommentar til de høye offentlige utgiftene sammenlignet med de private instituttenes."

Svar:

Spørsmålet har vært forelagt Sosial- og helsedepartementet som har gitt følgende svar:

"Refusjoner til røntgenundersøkelser ved sykehusenes poliklinikker er en del av de samlede refusjonene til offentlige poliklinikker. Privat røntgenvirksomhet har tre finansieringskilder; refusjon fra folketrygden, avtale med fylkeskommunen og egenbetaling fra pasientene.

Det er ikke mulig å kommentere hvert enkelt tall i tabellen uten å vite mer hva de refererer til. Det vil fremgå av svaret hvilke kostnader og refusjoner Sosial- og helsedepartementet legger til grunn.

Det har hittil ikke vært noen egen takst for MR undersøkelser for de private. Røntgeninstituttene har ved MR undersøkelser kunne benytte takst for CT undersøkelser som refunderes med kr. 618,-. Høsten 1999 ble det avdekket at takstbruken ved MR undersøkelser ikke var i tråd med Sosial- og helsedepartementets intensjoner. Sosial- og helsedepartementet foretok i desember 1999 en presisering av merknaden knyttet til bruk av denne taksten. I vedlegget er det oppgitt at undersøkelsen tidligere ble refundert med kr. 2007,- fra folketrygden. Dette er det beløpet røntgeninstituttene fikk utbetalt grunnet feilaktig takstbruk. Refusjonen som ble benyttet for MR undersøkelser var også før 1. februar kr. 618,-.

Sosial- og helsedepartementet foreslår i revidert nasjonalbudsjett å innføre en egen takst for MR undersøkelser fom 1.juli. Taksten foreslås refundert med kr. 816,- fra folketrygden. I tillegg kan røntgeninstituttene avkreve pasientene en egenandel. Forslaget innebærer at taksten økes med i overkant av 30 prosent i forhold til dagens CT takst som anvendes ved MR undersøkelser.

ECONs kostnadsundersøkelse

Taksten er satt med utgangspunkt i en kostnadsundersøkelse som er foretatt av ECON på oppdrag fra Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon (RiFo). De kom frem til at gjennomsnittlige enhetskostnader for MR undersøkelser ved private røntgeninstitutt er kr. 1.852,-. RTV-takstene medregnet pasientenes egenbetaling på 110 kroner er forutsatt å dekke 50 % av kostnadene. Taksten foreslås ut fra dette satt til kr. 816,-. I vedlegget fra RiFo er det ikke oppført noen betaling fra fylket. Røntgeninstitutter har mulighet til å inngå avtaler med fylkeskommuner om utførelse av MR undersøkelser og få betaling for dette.

ECONs undersøkelse er basert på tall fra 1998 og det er disse departementet har lagt til grunn ved beregning av taksten. Sosial- og helsedepartementet har ingen årlig gjennomgang av kostnadsveksten innenfor hver enkelt takst. Det vil også være en del undersøkelser som blir billigere, grunnet billigere teknologi og stordriftsfordeler. I vedlagte tabell fra RiFo er det skilt på kostnadene før og etter 1. februar 2000. Departementet kjenner ikke bakgrunnen for dette, men antar at RiFo har korrigert for en prisvekst. Økningen i de oppgitte produksjonskostnader synes å være 24 prosent i forhold til ECONs kostnadsberegninger fra 1998. Dette er i så fall betydelig over den generelle pris- og kostnadsveksten i Norge i samme periode.

Taksten for MR ved offentlige poliklinikker er kr. 928,- for første billedserie. Er det behov for flere tilleggsundersøkelser honoreres MR undersøkelsen totalt med kr. 1.625,-. Vi antar at det er honorering for tilleggsundersøkelsen RiFo refererer til i tabellen.

ECON beregnet gjennomsnittlige produksjonskostnader for MR undersøkelser utført i offentlige sykehus til kr. 3.839,-. Dette er 107 prosent høyere enn de beregnede kostnader ved private institutter.

ECON konkluderte med at de private røntgeninstituttene gjennomgående hadde lavere produksjonskostnader (inkl. kapitalkostnader) enn de offentlige sykehusene. Dette forklarer ECON med følgende forhold: "Sykehusene har gjennomgående tyngre pasientklientell og utfører i stor grad mer ressurskrevende undersøkelser enn de private røntgeninstituttene og de må ofte opprettholde en viss grad av døgnberedskap." "En vesentlig del av kostnadsforskjellene må tilskrives at de private røntgeninstitutt er mer effektive i sin produksjon, i første rekke fordi de bruker mindre personaltid per undersøkelse."

Momenter som forklarer kostnadsforskjellen

Sosial- og helsedepartementet mener det er god grunn til at kompleksiteten på sykehusenes undersøkelser er betydelig større enn ved instituttene. Røntgenavdelingene vil ha innslag av kompliserte pasienter grunnet faktorer som aktuell sykdom, postoperative undersøkelser og annen aldersprofil på pasientene. Spekteret av undersøkelser ved offentlige røntgenavdelinger er ofte større enn ved instituttene. I tillegg er utredningene ofte mer omfattende f. eks ved bruk av flere sekvenser/billedserier ved MR undersøkelser.

Andre momenter som forklarer kostnadsforskjellen:

• Sykehusene har utdanningsansvar for radiologer og har assistentleger under opplæring. I tillegg foregår opplæring av radiografer og studenter som krever ressurser.
• Daglige røntgendemonstrasjoner mellom radiolog og kliniker.
• Døgnaktivitet ved mange større radiologiske avdelinger.
• Møtevirksomhet mellom radiologisk avdelings personell og de kliniske avdelinger hvor de tar opp diagnostiske overveielser, videre behandling av pasienter, metodeutvikling etc.

Konklusjon

En sammenligning av produktivitetsforskjeller mellom private og offentlige tjenesteleverandører er vanskelig. De offentlige røntgenavdelinger synes imidlertid å ha særtrekk som kan forklare deler av kostnadsforskjellen ECON har kommet frem til."