Historisk arkiv

31.10.2000 Svar på spm. nr. 117 fra SV, av 26.10

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Statsbudsjettet 2001, formuesskatteopplegg, budsjettvirkning

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4771

Spørsmål nr. 117 fra Sosialistisk Venstres stortingsgruppe, av 26. oktober 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2000

"Gitt regjeringens alternative formuesskatteopplegg, hva er budsjettvirkningen av å heve bunnfradraget i formuesskatten fra 120.000 til hhv. 130.000, 150.000, 175.000, 200.000 og 220.000 i begge skatteklasser og for både stat og kommune?"

Svar:
Departementet har lagt til grunn at provenyberegningene skal beregnes i forhold til Regjeringens alternative formuesskatteopplegg for 2001, der bunnfradragene er økt i stedet for å frita næringseiendeler for formuesskatt. I dette alternativet utgjør bunnfradragene i formuesskatten til kommunene og staten 200 000 kroner i klasse 1 og 320 000 kroner i klasse 2. Innslagspunktet for maksimal formuesskatt til staten utgjør videre 540 000 kroner i klasse 1 og 810 000 kroner i klasse 2.

Tabellen nedenfor viser de påløpte og de bokførte provenyvirkningene i 2001 av å endre bunnfradraget i formuesskatten som angitt i spørsmålet innenfor dette beregningsopplegget.

Bunnfradrag i klasse 1 og klasse 2. Formuesskatt til stat og kommune

Påløpt virkning Mill. kroner

Budsjettvirkning Mill. kroner

120 000 kroner

1 190

950

130 000 kroner

1 110

890

150 000 kroner

950

760

175 000 kroner

770

615

200 000 kroner

590

470

220 000 kroner

460

370

Det er ikke tatt hensyn til tilpasninger som følge av omleggingene. Provenyvirkningen er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1998 (IF-98). Datagrunnlaget er framskrevet til 2001. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-98 er basert på et utvalg.

VEDLEGG