31.10.2000 Svar på spm. nr. 47 fra KRF, av 18.10.2000

FinansdepartementetVårt journalnr: 00/4541

Spørsmål nr. 47, fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 18. oktober 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Er det mulig å videreføre fritaket for el-avgift for enkelte kategorier innen kraftkrevende industri uten å komme i konflikt med EØS-regelverket ?"

Svar:

Industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen er i dag fritatt for el-avgift. For 2001 er det foreslått at disse gruppene skal ilegges en el-avgift med 1 øre pr. kWh.

Skatter og avgifter inngår ikke i EØS-samarbeidet. Norge er derfor ikke forpliktet til å implementere sekundærlovgivning i EU på skatte- og avgiftsområdet. De norske skatte- og avgiftssystemene må imidlertid være i overensstemmelse med de generelle prinsippene i EØS-avtalen om ikke-diskriminering og reglene om statsstøtte i EØS-avtalen art. 61- 64.

Avgiften ilegges forbruk av elektrisk kraft i Norge, uavhengig av om forbrukers nasjonalitet. Utenlandske aktører får samme fritak/lettelse som norske aktører ved forbruk i Norge. El-avgiften har hatt samme utforming siden 1994, og det er lagt til grunn at denne utformingen av avgiften, herunder det generelle fritaket for industrien, er i overensstemmelse med EØS-avtalen.

Etter EØS-avtalens art. 61 -64 er utgangspunktet at det ikke kan gis statsstøtte som fordreier eller truer med å fordreie konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene. Det er gitt flere unntak fra hovedregelen.

Det er vanskelig å si noe eksakt om når et fritak fra en særavgift anses som statsstøtte. Det foreligger sparsomt med rettspraksis på området innen EU/EØS-området. I den grad fritaket fra en i utgangspunktet generell avgift på forbruk av elektrisk kraft, spesifiseres til en nærmere bestemt krets av virksomheter på bekostning av andre synes det imidlertid svært trolig at det vil oppstå problemstillinger i forhold til statsstøtteregelverket. Dette betyr at et fritak for enkelte kategorier innen kraftkrevende industri reiser flere problemstillinger enn dagens system hvor hele industrien har et fritak eller redusert sats. Denne vurdering støttes av Nærings- og handelsdepartementet som er fagdepartement i forhold til statsstøttereglene.

Departementet viser i denne sammenheng til at det innen EU ikke er vedtatt harmoniserte regler for el-avgiften. Det er varierende praksis innen de land som praktiserer en slik avgift. Danmark har eksempelvis et tilnærmet generelt fritak for næringslivet. Departementet er imidlertid ikke kjent med at noen andre land har fritak for kun for enkelte næringer eller bedrifter.

I den grad det ønskes at deler av industrien skal fritas for el-avgift, vil departementet også understreke at det rent avgiftsteknisk kan være visse problemer knyttet til avgrensingen av et eventuelt fritak.