Spørsmål nr. 1-3, fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 30. mai 2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000 og St.meld. nr. 38 (1999-2000) "Om statens eierskap i Kreditkassen"

Spørsmål 1:

"Hope-utvalgets innstilling (NOU 2000:9) ble lagt fram 28. mars, og er omtalt i St.meld nr. 2 (1999-2000). Vi ønsker en raskere framdrift enn beskrevet. Hvor raskt kan det videre arbeidet ferdigstilles?"

Svar:

Hope-utvalgets innstilling inneholder en omfattende analyse av forhold av betydning for norsk finansnærings internasjonale konkurransekraft. Departementet legger til grunn at norske finansmarkedsaktører samlet sett ikke skal ha konkurranseulemper i forhold til sine konkurrenter. Norske rammevilkår må således være slik at de legger grunnlaget for at norske finansinstitusjoner er konkurransedyktige. Etter min oppfatning gir innstillingen et godt grunnlag for videre arbeid med sikte på å utvikle konkurransedyktige rammebetingelser for næringen.

Arbeidet med oppfølgingen av Hope-utvalgets innstilling er gitt høy prioritet i departementet. Jeg legger stor vekt på at regelverket må vurderes som en helhet for å få vurdert finansnæringens rammevilkår og konkurranseposisjon i sammenheng. Det er derfor et mål å innrette oppfølgingen av utvalgets innstilling slik at en oppnår et mest mulig helhetlig regelverk. Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett for 2000 tas det sikte på en todelt oppfølging av utvalgets innstilling.

Noen spørsmål vil følges opp som en del av forvaltningens arbeid. Disse vil bli vurdert raskt. Det vil også bli foretatt en modernisering av virksomhetsreguleringen for livsforsikringsnæringen. Dette er en kompleks problemstilling som krever en bredere lovgjennomgang. Dette arbeidet vil bli høyt prioritert. Departementet tar sikte på å utarbeide et lovgivningsoppdrag knyttet opp mot Banklovkommisjonens arbeid om kort tid.

Spørsmål 2:

"Hvordan vurderer Finansdepartementet muligheten for at staten skal beholde en eierandel i en nordisk bankløsning der Kreditkassen inngår?"

Svar:

I St.meld. nr. 38 (1999-2000) har regjeringen lagt opp til å selge statens aksjer i Kreditkassen på forretningsmessige vilkår. Et alternativ til salg er en fusjon, der staten istedenfor et kontantvederlag, får oppgjør i form av aksjer i det fusjonerte selskapet. Forretningsmessige hensyn og Norges internasjonal forpliktelser i EØS-avtalen, innebærer at en i utgangspunktet ikke kan gi preferanser til kjøpere av en bestemt nasjonalitet.

Sammenlignet med de største nordiske finansinstitusjonene, er de norske finansinstitusjonene små, både når det gjelder aktiva og total markedsverdi, jf. tabell 1 nedenfor.

Tabell 1 Markedskapitalisering av de største nordiske finanskonsernene per 5.mai 2000. Milliarder kroner

1. Nordic Baltic Holding er holdingselskapet som bl.a. eier MeritaNordbanken. Fusjonen mellom Unidanmark og MeritaNordbanken gir Nordic Baltic Holding en markedsverdi per 5. mai 2000 på 168,7 milliarder kroner.
2. Swedbank

Kilde: Statens Bankinvesteringsfond

Av tabellen går det for eksempel fram at markedsverdien til Kreditkassen per 5. mai 2000 var om lag 13,5 prosent av markedsverdien til Nordic Baltic Holding (etter MeritaNordbankenes fusjon med Unidanmark).

Ettersom norske finansinstitusjoner er relativt små i internasjonal målestokk, må en anta at bytteforholdet i en eventuell fusjon med noen av de største nordiske finansinstitusjonene, vil medføre at de opprinnelige aksjonærene i den norske finansinstitusjonen i tilfelle bare vil få en mindre eierandel i en fusjonert enheten. En slik eierandel vil kunne være av et slikt omfang at den vil bli oppfattet som en finansiell plassering, uten vesentlig innflytelse. En større eierandel vil måtte erverves til markedspris, og vil kreve betydelige midler. Det er imidlertid uklart hva en kan oppnå med en slik eierandel i og med at sentrale beslutningsfunksjoner i en slik fusjonert enhet trolig allerede i utgangspunktet vil ligge i et annet land.

Spørsmål 3:

"Er det mulig å si noe mer om framdriften og tidspunktet for salg av aksjene i Kreditkassen?"

Svar:

Regjeringen avventer Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (1999-2000). Et eventuelt salg må gjennomføres ut fra forretningsmessige kriterier. Det må skje på en måte og på et tidspunkt som best mulig ivaretar statens interesser som eier.