Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4890

Spørsmål nr. 123, fra Venstres stortingsgruppe, av 2.11, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Hvilken effekt på prisstigningen har henholdsvis en prosents økning i den generelle merverdiavgiftssatsen og samme proveny brukt til å redusere matmomsen?"

Svar:

En økning i merverdiavgiftssatsen fra 23 til 24 prosent vil øke avgiftsinntektene til staten med vel 5 mrd. kroner. Tabell 1 viser at avgiftsøkningen vil bidra til å øke konsumprisene på ^3 pst. det første året. Beregningene er gjennomført på Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell MODAG, som Finansdepartementet benytter i arbeidet med makroøkonomiske framskrivninger. På sikt beregnes prisene å øke med om lag 1 pst. En reduksjon i merverdiavgiften på matvarer som tilsvarer en direkte reduksjon i merverdiavgiftsinntektene på 5 mrd. kroner, vil bidra til å redusere konsumprisen med vel 1 prosent.

Tabell 1 Virkninger på konsumprisindeksen av endringer i merverdiavgiften

Forskjellene i prisvirkningene på kort sikt skyldes at en reduksjon i matmomsen ifølge modellberegningene har en mer direkte effekt på konsumprisene enn en generell økning i merverdiavgiftssatsen. Priseffektene av en økning i den generelle merverdiavgiftssatsen vil i større grad være knyttet til indirekte virkninger. Blant annet vil en del private bedrifter og offentlig virksomhet bare ha inngående moms. For disse virksomhetene vil en økning i den generelle merverdiavgfiften påvirke kostnadene på vareinnsats, men ifølge modellberegningene tar det tid før økningen i produksjonskostnadene veltes over i en økning i produktprisene. Samlet fører dette til tregheter med hensyn til hvor raskt en generell merverdiavgiftsendring bidrar til å trekke opp konsumprisene.

Redusert merverdiavgift på matvarer vil ifølge MODAG-beregningene føre til en tilsvarende reduksjon i kjøperprisene på matvarer. Reduksjonen i merverdiavgift på matvarer vil imidlertid kunne gi grunnlag for økt avsetning og/eller høyere produsentpriser i primærproduksjonen som følge av økt etterspørsel. Dette vil bidra til å styrke inntektene i jordbruket, men vil samtidig redusere prisvirkningene av reduksjonen i merverdiavgiftssatsen på matvarer.

Potensialet for økte markedsinntekter i jordbruket som følge av en momsreduksjon avhenger imidlertid av en rekke forhold, bl.a :

- hvordan ordningen avgrenses
- konkurranseforholdene i produksjonskjeden
- priselastisiteter i tilbud og etterspørsel
- tilpasninger i jordbruksavtalens prisreguleringer

I St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbuk og matproduksjon er det lagt til grunn at produsentprisene i Norge må utvikle seg i takt med prisutviklingen i EU. Dette ble fulgt opp i årets jordbruksoppgjør gjennom en reduksjon i jordbruksavtalens målpriser med 900 mill. kroner.

En utvikling i målprisene i takt med prisutviklingen i EU, vil innebære at jordbrukets muligheter til å dra nytte av økt etterspørsel i form av prisøkninger er begrensede. Overproduksjon av kjøtt og melk har imidlertid medført at markedsprisene har ligget til dels betydelig under målprisene. I tillegg har betydelige beløp vært benyttet til markedsregulering. Det er grunn til å anta at målprisreduksjonene i årets jordbruksoppgjør sammen med andre tiltak vil bidra til å redusere ubalansen i markedene. Økt etterspørsel som følge av redusert merverdiavgift vil ytterligere kunne bidra til en slik utvikling. Potensialet for å øke produsentprisene vesentlig anses imidlertid som begrenset.

Med en beregningsmessig forutsetning om at redusert merverdiavgift på matvarer fører til en økning i produsentprisene på jordbruksprodukter på 2,5 pst., vil virkningene på konsumprisindeksen reduseres med 0,1 prosentpoeng. En reduksjon i matmomsen som provenymessig tilsvarer en økning i den generelle merverdiavgiften fra 23 til 24 pst., anslås i så fall å redusere konsumprisindeksen med 0,2 pst. på kort sikt. Over tid beregnes nettoeffekten på konsumprisindeksen å bli nær null.