Spørsmål nr. 4 fra finanskomiteen av 30.08.2000, vedrørende Odelstingsproposisjon nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold

"Skal flere arbeidstakere få pensjon i arbeidsforhold må det som nevnt ovenfor fremstå som en ordning som gir forutsigbare pensjonskostnader for foretakene. Krav om årlig 0-garanti vil kunne innebære betydelige uforutsette tilskudd og innbetalinger til pensjonsordningen som følge av kortsiktige svingninger i verdipapirmarkedene. Er ikke finansministeren redd for at denne uforutsigbarheten kan føre til at foretak ikke anser pensjonsordning med investeringsvalg for foretak som et uaktuelt alternativ? Viser for øvrig til Kredittilsynet som er av den oppfatning at "en slik bestemmelse er lite hensiktsmessig og at den ventelig vil virke sterkt begrensende på etablering av ordninger med kollektivt investeringsplan"."

Svar:

Departementet viser til at Kredittilsynet ga uttrykk for synspunkter som referert ovenfor i sin høringsuttalelse (jf. Ot prp nr 71 (1999-2000) side 60). Kredittilsynet grunngir sitt syn med at "All erfaring viser at aksjemarkedet stiger dersom tidsperspektivet er tilstrekkelig langt, og reduksjon i investeringsporteføljens markedsverdi ett enkelt år vil derfor ikke føre til redusert pensjonskapital for arbeidstakerne med varig virkning." Departementet viser til at verdifall i investeringsporteføljene kan strekke seg over et langt tidsrom, eller være varige. Først i ettertid vil en kunne skille mellom varige og forbigående verdifall. Det eksisterer derfor en reell risiko som må bæres enten av foretaket, medlemmet eller av en institusjon. Selv om et verdifall senere skulle vise seg å være av forbigående art, vil det kunne ramme medlemmer som har sluttet eller gått av med pensjon. Det vil også ha betydning hvis ordningen avvikles.

Jeg legger til grunn at det med 0-garanti siktes til den foreslåtte bestemmelsen i lovforslaget § 3-2 tredje ledd, som innebærer at medlemmenes pensjonskapital skal beskyttes mot verdifall når foretaket velger risikoprofilen, og medlemmet således ikke har innflytelse på investeringsbeslutningen. Det er imidlertid ikke lagt opp til at foretaket trenger bære risikoen. Foretak kan fri seg fra risikoen ved å tegne en avkastningsgaranti, jf. bl a lovforslaget § 3-4 femte ledd. I lovforslaget er det lagt vekt på at den som påtar seg risiko, og dermed mulighet for tap, også skal ha mulighet for å få del av gevinst. I ordninger med kollektivt investeringsvalg kan foretaket således ta del i avkastningen på midlene. Om en skal følge premissene for det spørsmål som er stilt, og forutsette at verdisvingningene i verdipapirmarkedet er kortsiktige, noe det som nevnt ovenfor kan stilles spørsmål ved, vil de utlegg foretaket har til 0-garantien på sikt motsvares av tilsvarende inntekter når kursene svinger tilbake.