03.04.01 Brev til Stortinget, Høyres stortingsgruppe

Spørsmål om Dok. nr. 8:54 – Saldoavskrivningssatser

Det vises til brev av 15. mars 2001 med spørsmål knyttet til Dok. nr. 8:54 om avskrivningsreglene.

1.
Jeg viser til mitt brev av 6. mars vedr. Dok. nr. 8:54, der jeg informerte om at Finansdepartementet har satt i gang en generell vurdering av det økonomiske verdifallet på ulike driftsmidler med sikte på å vurdere om enkelte avskrivningssatser bør justeres. Jeg tar sikte på å presentere en utredning som nevnt til Stortinget i høst, og jeg vil da vurdere om det er behov for å foreslå å øke enkelte avskrivningssatser.

2.
I spørsmålet hevdes det at en endring i avskrivningssatsene er særlig uheldig, fordi det rammer allerede foretatte investeringer. Jeg er enig i at det er viktig å ha stabile og forutsigbare rammevilkår for næringslivet, og at det derfor er viktig å fastholde prinsippet om at avskrivningssatsene i størst mulig grad skal gjenspeile reelt økonomisk verdifall. I den grad en innstramming i avskrivningssatsene fører til et bedre samsvar mellom avskrivningssatsen og reelt økonomisk verdifall, er det derimot bedre å stramme inn på denne måten enn f.eks. gjennom økt skatt på alminnelig inntekt. Dette er også i tråd med prinsippet fra skattereformen om å ha brede skattegrunnlag og relativt lave skattesatser.

De fleste endringer i bedrifts- og kapitalbeskatningen, herunder reduserte avskrivningssatser og økte skattesatser, rammer allerede foretatte investeringer. En endring i avskrivningssatsene vil riktignok ramme andre grupper enn f.eks. økt skatt på alminnelig inntekt eller økt arbeidsgiveravgift.

3.
Departementet har tidligere anslått provenyvirkningen av reduserte avskrivningssatser til 2,85 mrd. kroner. Som redegjort for i svar på spørsmål 62 fra FrP av 18.11.2000, er anslaget basert på SSBs saldostatistikk for 1998 der det i tillegg skjønnsmessig er justert for at ikke alle foretakene er i skatteposisjon. Beregningsteknisk ble det lagt til grunn at 75 pst. av det økte skattegrunnlaget ville føre til økte skatteinntekter.

Det er foreløpig usikkert om det vil være mulig å lage mer nøyaktige beregninger basert på faktisk gjennomsnittlig skatteposisjon og investeringsnivå i ulike næringer, og hvordan en slik justering eventuelt vil påvirke provenyanslaget. Departementet vil komme tilbake med en nærmere vurdering av forutsetningene og statistikkgrunnlaget for provenyberegningene i Revidert nasjonalbudsjett.

4.
Jeg er kjent med at flere næringsorganisasjoner har presentert beregninger av virkningen av innstrammingene i avskrivningssatsene som antyder at virkningene av innstrammingene i avskrivningssatsene er større enn i departementets anslag. Både Norges Bondelag og Energibedriftenes Landsforbund (EBL) har presentert beregninger for departementet, der virkningen av innstrammingene i avskrivningssatsene er anslått til i størrelsesorden 400 mill. kroner i hver av de to næringene.

Felles for disse provenyanslagene er at de har regnet på den samlede virkningen av innstrammingene som ble vedtatt i de to siste års budsjettforlik, mens departementets anslag på 2,85 mrd. kroner utelukkende knytter seg til budsjettforliket sist høst. Dette trekker i retning av at disse organisasjonene overvurderer innstrammingen.

I tillegg er det gjort enkelte andre forutsetninger som avviker fra de departementet har lagt til grunn. Norges Bondelag har f.eks. lagt til grunn at alle næringsdrivende i landbruket benyttet den tidligere avskrivningsadgangen fullt ut, og at alle næringsdrivende i landbruket var i skatteposisjon og fikk tilordnet positiv beregnet personinntekt. I vedlagte svarbrev av 22. mars til Norges Bondelag har departementet anslått at den samlede virkningen av innstrammingene for landbruket til om lag 200 mill. kroner, hvorav 160 mill. kroner kan knyttes til budsjettforliket for 2001. Av dette er om lag 90 mill. kroner knyttet til driftsmidler i saldogruppe g.

Energibedriftenes Landsforbund provenyanslag på 420 mill. kroner er også basert på at alle nettselskapene er i skatteposisjon, der 280 mill kroner kan knyttes til budsjettforliket for 2001. Dersom en alternativt hadde lagt til grunn departementets forutsetning om at 75 pst. av selskapene er i skatteposisjon ville provenyvirkningen vært drøyt 310 mill. kroner, hvorav 210 mill. kroner er knyttet til budsjettforliket for 2001.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen