Historisk arkiv

03.05.2001 Brev til Stortingets finanskomité

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Kommentar til dokument nr. 8:88 (2000-2001) Forslag fra stortingsrepresentantene Sverre J. Hoddevik, Michael Momyr og Erna Solberg om at en andel av selskapsskatten igjen skal tilfalle kommunene

Stortingets finanskomite
Stortinget
Karl Johansg. 22
0026 OSLO

Deres ref

Vår ref

Dato

01/1896 AHA

03.05.2001

Kommentar til dokument nr. 8:88 (2000-2001) Forslag fra stortingsrepresentantene Sverre J. Hoddevik, Michael Momyr og Erna Solberg om at en andel av selskapsskatten igjen skal tilfalle kommunene

Jeg viser til det oversendte forslaget i dokument nr 8:88 (2000-2001) der det bes om min kommentar.

Som en oppfølging av Inntektssystemutvalgets 2. delutredning foreslo regjeringen Bondevik i St. prp. nr. 60 (1997-98) Om kommuneøkonomien 1999 mv. at all skatt fra etterskuddspliktige skattytere skulle tilfalle staten. Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 1999 at etterskuddsskatten i sin helhet skulle tilfalle staten og at kommunesektoren skulle få dette kompensert ved økt skatt fra personlige skattytere. Et viktig formål med omleggingen var å oppnå en jevnere inntektsfordeling mellom kommuner og fylkeskommuner.

I proposisjonen om kommuneøkonomien for 2001 ble det gitt en vurdering av bortfallet av den kommunale selskapsskatten kombinert med økt skatt fra personlige skattytere. Mens skatt fra personlige skattytere er forholdsvis jevnt fordelt mellom kommuner var skatten fra selskaper svært ujevnt fordelt. I proposisjonen om kommuneøkonomien for 2001 ble det presentert en etterberegning av fordelingsvirkningene for den enkelte kommune og fylkeskommune. Kommunaldepartementets vurdering var at omleggingen har ført til en jevnere inntektsfordeling.

Kommunal selskapsskatt (stedbundet beskatning) er administrativt meget ressurskrevende. Dette gjelder så vel den ordinære tilordning av inntekts- og fradragsposter mellom kontor- og produksjonskommunene, og det gjelder særlig den etterfølgende fordeling mellom disse kommunene av selskapets gjeldsrenter mv., basert på endelig fastsatt nettoinntekt i hver av kommunene, jf. skatteloven § 6-90 første ledd. Utilstrekkeligheten ved det gamle systemet illustreres av den såkalte Hydro-saken, der tvister mellom ca. 50 kommuner, staten og Hydroselskapene om fordeling av inntektsgrunnlag for skatt helt tilbake fra 1966 fremdeles ikke er avsluttet. Dersom en på nytt skulle innføre en kommunevis fordeling av selskapsskatt, ville det derfor kreve et omfattende utredningsarbeid i Finansdepartementet og skatteetaten. Min oppfatning er at et nytt system ikke vil kunne realiseres uten at det gjennomføres en vesentlig mer komplisert likningsmessig behandling, som berører både selskapene og likningsmyndighetene.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

VEDLEGG