04.01.2001 Spørsmål nr. 144 fra Gunnar Kvassheim av 19. desember 2000 vedr konjukturavgiften

Spørsmål nr. 144 – fra Gunnar Kvassheim av 19. desember 2000, vedrørende konjukturavgiften

"Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til Finansministeren:

I Stortingets vedtak vedr. konjunkturavgiften på næringsbygg Budjsettinnst. S. nr 1 er erverv og påkostninger som gjelder barnehage, omsorgsboliger eller sykehjem unntatt fra avgiften. På mitt spørsmål nr. 99 svarer finansministeren at skolebygg ikke skal være unntatt. Hva er bakgrunnen for denne forskjellsbehandlingen mellom skolebygg og barnehager, og vil skolebygg som er privat bygget og deretter leies ut til det offentlige omfattes av avgiften?"

Svar:

Konjunkturavgiften ble vedtatt som en del av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. I avgiftsvedtaket er det gjort unntak for bygg til barnehager, omsorgsboliger og sykehjem samt for erverv og påkostninger i fiskerinæringen som følge av pålegg etter EØS avtalen. I tillegg er det vedtatt at avgiften ikke omfatter erverv og påkostninger som er bindende avtalt eller påbegynt før 18. november 2000.

Avgiftsplikten gjelder bare næringsbygg, dvs. næringsdrivendes oppføring av bygg for sine næringsformål. Det offentliges oppføring av bygg til ulike offentlige formål faller utenfor avgiften. Dette gjelder både kontorbygg, sykehjem, barnehagebygg, skolebygg m.v. i stat og kommune.

Det spesielle unntaket for barnehagebygg m.v. (men ikke skolebygg) får derfor bare betydning når slike bygg oppføres i næring. Det vil si at byggherren enten selv skal drive privat barnehage m.v. der, eller skal leie ut bygget til andre, f.. eks. det offentlige, som driver barnehage i det leide bygget. Begrunnelsen for dette unntaket ligger trolig i at byggavgiften ikke bør fordyre slik utpreget sosial virksomhet. Bygg til barnehage, sykehjem og omsorgsbolig vil også normalt la seg skille ut nokså greitt fra andre typer næringsbygg.

Skolebygg blir avgiftspliktige når de inngår i privat næringsdrift. Dette vil ikke gjelde ideelle privatskoler, gitt at de ikke drives kommersielt med overskudd for øyet. Skolebygg for næringsdrift vil hovedsakelig dreie seg om separate kurs- og undervisningslokaler i private foretak, enten til internopplæring av egne ansatte, eller til kommersiell kursvirksomhet m.v. rettet mot eksterne, betalende kursdeltakere. Det kan ikke anføres noen sterk sosial begrunnelse for å skjerme slike næringsbygg mot den nye avgiften. Videre kunne det i praksis bli vanskelig å trekke grensen mellom slike næringsbygg og andre næringsbygg, f. eks. kontorlokaler.

Det fritar heller ikke for avgift at et privatoppført næringsbygg leies ut til offentlig skoledrift. Men dette er ikke annerledes enn for vanlige kontorbygg m.v., hvor privat utleie til det offentlige ikke fritar for avgift (selv om offentlig oppføring av det samme bygg ikke ville ha medført avgift.). Videre kan utleie til det offentlige være mer eller mindre tidsbegrenset, og det kan tenkes annen anvendelse etter utleieperioden. Dette taler mot avgiftsunntak for næringsbygg på grunn av utleie til offentlig drift.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen