Historisk arkiv

04.04.2001 Brev til Stortinget, Høyres stortingsgruppe

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Spørsmål om Ot.prp. nr. 50 (2000-2001)

Stortinget
Høyres stortingsgruppe
Karl Johans gate 22
0026 OSLO

Deres ref

Vår ref

Dato

øb010327a

2001/1533 SØ SAE

04.04.2001

Spørsmål om Ot.prp. nr. 50 (2000-2001)

Det vises til brev av 27. mars 2001 med spørsmål knyttet til Ot.prp nr. 50 (2000-2001) om forhøyelse av avskrivningssatsen for bygg og anlegg. Det blir vist til at det ikke gis noen begrunnelse for forslaget om å øke avskrivningssatsen for landbruket.

Avskrivningssatsen for landbruk ble foreslått økt etter enighet mellom Regjeringen og sentrumspartiene. Tall fra Norsk Institutt for Landbruksforskning (NILF) viser at den gjennomsnittlige levetiden på driftsbygninger i landbruket er anslagsvis 50 år. Dette kan tilsi at dagens avskrivningssats på 2 pst. er for lav (etter 50 år vil kun knappe to tredeler av bygget være avskrevet).

Jeg viser til at det i Ot.prp. nr. 50 (2000-2001) blir framhevet at Finansdepartementet har satt i gang en generell vurdering av det økonomiske verdifallet på ulike driftsmidler. Departementet har foreløpig ikke grunnlag for å gi en helhetlig vurdering av levetiden for andre driftsmidler, herunder om levetiden på bygg og anlegg i andre næringer eventuelt avviker fra levetiden på driftsbygninger i landbruket. Regjeringen tar sikte på å presentere en utredning av dette for Stortinget i høst, og vil på denne bakgrunn vurdere om enkelte avskrivningssatser bør økes.

Departementet er ikke kjent med at det benyttes særskilte avskrivningssatser for bygg og anlegg i landbruket i land det er naturlig å sammenligne seg med. En eventuell sammenligning må derfor ta utgangspunkt i de generelle avskrivningssatsene for bygg og anlegg. I vedlagte oversikt fra Nasjonalbudsjettet 2000 gis en oversikt over avskrivningsreglene for bygg og anlegg i de nordiske landene i 1999. Departementet er ikke kjent med at det er foretatt endringer i andre nordiske land. Oversikten viser at slike sammenligninger er vanskelige pga. forskjeller i avskrivningsmetoder. Dette forsterkes ytterligere av at enkelte land tillater at en kan velge mellom ulike avskrivningsmetoder.

Avskrivningssatsene har vært uendret siden 1992 med unntak av innstrammingene som ble vedtatt i forbindelse budsjettforlikene for 2000 og 2001. Formuleringen i Ot.prp. nr. 50 (2000-2001) var ment å referere til de endringene som har skjedd i forhold til Aarbakke-gruppens forslag i NOU 1989: 14. Dette gjelder avskrivningssatsene i saldogruppene d (maskiner mv.), e (skip, rigger mv.), f (fly, helikoptre mv.) og til dels saldogruppe g (bygg og anlegg) og h (forretningsbygg), der avskrivningssatsene ble økt som følge av behandlingen i departementet og/eller Stortinget.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

VEDLEGG