05.06.2001 Spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 5. juni 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

Finansdepartementet
05.06.2001
Vårt saksnr: 01/2395

Spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 5. juni 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

"Hvilke bevilgningsmessige konsekvenser vil det ha å legge om finansieringen av hjemmebasert dialyse på en slik måte at Rikstrygdeverket gis hjemmel til å dekke kostnadene til dialysevæske og forbruksvarer ved hjemmebasert posedialyse? Hvordan kan dette gjøre mest mulig kostnadsmessig?"

Svar:

Tabellen nedenfor viser de budsjettmessige konsekvensene av å finansiere hjemmebasert dialyse med utbetalinger fra Rikstrygdeverket ved 100 pst. poliklinisk refusjon (beløp i forhold til vedtatt budsjett).

Samlet vil forslaget gi en innsparing på vel 17 mill. kroner for inneværende år. Opprettelse av en poliklinisk takst vil således ikke gi noen endret nettoeffekt sammenlignet med regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett.

I henhold til uttalelser fra fagmiljøet har forskjellen i finansiering for de to behandlingsformer ført til at sykehusene velger å gi pasienter hemodialyse i større grad enn det er medisinske grunner til. Departementets forslag bygger derfor på en antagelse om at 50 pasienter (på landsbasis) som tidligere har mottatt hemodialyse kan starte opp med hjemmedialyse i løpet av høsten.

Dette forslaget til omlegging innebærer at fylkeskommunene ikke lenger skal finansiere hjemmedialyse gjennom rammetilskuddet og fylkeskommunenes rammer foreslås derfor redusert tilsvarende kostnadsbortfallet.

På denne måten får sykehusene et sterkt økonomisk incentiv til å velge hjemmebasert dialyse fremfor hemodialyse der forholdene ligger medisinsk til rette for å velge dialysemetode. Dette er den mest kostnadseffektive løsningen for fullfinansiering ved refusjoner fra Rikstrygdeverket, da rabatter ved innkjøp av dialysevæske fortsatt kan oppnås gjennom LIS (sykehusenes innkjøpssamarbeid). Dersom dialysevæsken skal finansieres gjennom blåreseptordningen, vil disse rabattene bortfalle. På legemiddelkjøpene i 2000 har LIS oppnådd en gjennomsnittlig rabatt på 31 pst.

Ved at det opprettes en 100 pst kostnadsdekkende (gjennomsnittlig) takst vil aktivitet være førende for utbetalingene, ikke en øvre budsjettramme. Denne løsningen vil således ikke legge noen beskrankninger på den antatte veksten i antall dialysepasienter. Gjennomsnittlige kostnader for hjemmebasert dialyse er 365.000 per pasient per år. Denne prisen inkluderer både dialysevæske og det engangsutstyret som benyttes.

Svaret er utarbeidet i samråd med Sosial- og helsedepartementet.