05.06.2001 Spørsmål nr. 8, fra Venstres stortingsgruppe, av 1.juni 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

Finansdepartementet
05.06.2001
Vårt saksnr: 01/2389

Spørsmål nr. 8, fra Venstres stortingsgruppe, av 1.juni 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

"Av svar på spørsmål nr. 7 fra Venstres stortingsgruppe framgår det at det over post 21 på Riksantikvarens budsjett er bevilget 28,6 millioner kroner, drøyt 10 millioner mer enn posten beløp seg til etter Stortingets budsjettbehandling

a) Fra hvilke poster er det overført midler til post 21?

b) Hvilke formål er disse overførte midlene brukt til?

c) Hvilke følger har denne omdisponeringen hatt for ressurstilgangen til oppgaver og prosjekt som uttrykkelig er prioritert av Regjering og Storting? "

Spørsmålene er forelagt Miljøverndepartementet som har gitt følgende svar:

"Spørsmål a) Fra hvilke poster er det overført midler til post 21?

Riksantikvaren har planlagt ut fra en omdisponering på til sammen 9,8 mill kroner på kap. 1429 ved overføring av midler fra post 72 til post 21. Dette er overføringer som vil berøre alle de formålene som dekkes av 72-posten.

Riksantikvaren har hjemmel til å foreta slik omdisponering ved at stikkordet "kan nyttes under" er brukt på post 21 i tillegg til postene 72 og 73. Stikkordet "kan nyttes under" ble knyttet til postene 21, 72 og 73 i forbindelse med budsjettet for 1998. Overføring av midler mellom postene 21, 72 og 73 har således blitt praktisert i 4 år.

Begrunnelsen for at ordningen blir opprettet i 1998 er at det ved sikringstiltak innenfor kulturmineforvaltningen ofte er hensiktsmessig og økonomisk gunstig at Riksantikvaren står som tiltakshaver, fremfor at en tilskuddsmottaker gjennomfører tiltaket. Dette for å sikre kvaliteten og en effektiv gjennomføring av tiltakene, f.eks. i forhold til kulturminnetiltak hvor det ikke eksistere et forberedende og utførende ledd utenfor Riksantikvaren til å gjennomføre tiltaket. Ruiner har f.eks. uklare eierforhold og ingen naturlig tilskuddsmottaker. I slik tilfeller må Riksantikvaren kjøpe tjenester før tiltak iverksettes. Iverksettelsen av selve tiltakene kan også bære preg av tjenestekjøp, f.eks. til konservering av gjenstander. Vernetiltak som gjennomføres etter en slik modell, skal i sin helhet budsjetteres på driftspost. Midlene på post 21 dekker i denne sammenheng utgifter til prosjekter og tiltak innen kulturminneforvaltningen i regi av Riksantikvaren og må ses i sammenheng med midlene som budsjetteres under postene 72 og 73.

Begrunnelsen for denne ordningen har vært omtalt i budsjettproposisjonene fra den ble opprettet.

Spørsmål b) Hvilke formål er disse overførte midlene brukt til?

De overførte midlene er av Riksantikvaren planlagt brukt til:

• konserveringstjenester 4,8 mill. kroner
• til forberedende arbeid i forbindelse 1,0 mill. kroner
  med kommunesatsingen (overføring
  av oppgaver og myndighet innenfor
  kulturminneforvaltningen til
  kommunesektoren)
• til å styrke arbeidet med
  databaseutvikling 4,0 mill. kroner

Som nevnt er konserveringstjenester en type oppgave hvor det er nødvendige med kjøp av tjenester for å få gjennomført vernetiltakene. Man har styrket innsatsen på dette området gjennom overføringer av 4,8 mill kroner fra 72-posten. jf vedlagte oversikt.

Kommunesatsingen er ledd i Regjeringens arbeid med å overføre økt myndighet og ansvar til kommunesektoren når det gjelder forvaltningen av kulturminne- og miljøverdiene.

Et godt dataverktøy er en forutsetning for å overføre oppgaver og myndighet til kommunesektoren. En systematisk oversikt over kulturminnene og tilstanden er nødvendig for en målrettet og mest mulig kostnadseffektiv tilskuddspraksis. Hele opptrappingsplanen må bygge på gode oversikter og behovsanalyser.

c) Hvilke følger har denne omdisponeringen hatt for ressurstilgangen til oppgaver og prosjekter som uttrykkelig er prioritert av Regjering og Storting?

Stortinget har i budsjettinnstillingen bedt om at følgende prosjekter og oppgaver blir prioritert: middelalderbygnigene Stavanger Domkirke, Heddal stavkirke og Utstein Kloster, fartøyet Hestmanden samt tekniske og industrielle kulturminner herunder Tyssedal.

- Stavanger domkirke har i år, i motsetning til i fjor, fått midler over Riksantikvarens budsjett - kr. 300 000. Når det gjelder flertallets ønske om en styrket innsats gjennom faste årlige tildelinger, er dette noe som må finne sin løsning gjennom oppfølgingen av stortingsmeldingen om kirkene. Forslaget om en utvidet bruk av Opplysningsvesenets fond er nøkkelen her. Etter Stortingets behandling av kirkemeldingen synes det uaktuelt å gjøre dette gjennom en egen post i statsbudsjettet, à la Nidaros. Miljøverndepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har drøftet situasjonen ved Stavanger domkirke tidligere i år og det var enighet om ikke å gå videre med spørsmål knyttet til Stavanger domkirke spesielt før kirkemeldingen var behandlet i Stortinget. Meldingen er nå behandlet og Miljøverndepartementet vil ta ny kontakt med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vedrørende oppfølging av de vedtakene som er referert ovenfor.

- Heddal stavkirke har på bakgrunn av fornyet kontakt i spørretimen og fornyet kontakt mellom kommunen og Riksantikvaren vedrørende utviklingen i restaureringsprosjektet fått en ekstratildeling på 200 000 som bringer årets bevilgning opp på samme nivå som i fjor - kr 500 000. Dette har skjedd uten at den planlagte innsatsen på stavkirkene for øvrig er blitt svekket.

- Utstein kloster har i år fått tildelt kr. 400.000,-. Ifølge Riksantikvaren er det ordinære faglige vurderinger og prioriteringer sammenholdt med tilgjengelige ressurser som ligger til grunn for dette. Riksantikvaren har vurdert søknader og behov og fordelt penger dit hvor behovene er mest akutte. Etter samråd med Miljøverndepartementet vil Riksantikvaren gi en tilleggs-bevilgning til Utstein kloster slik at årets tildeling bringes opp på samme nivå som i fjor.

- Hesmanden har fått tildelt 3 mill. kroner i år som forutsatt av Stortinget.

- Tyssedal er gitt særlig prioritet ved tildeling av midler i år og hele påplussingen på 3 mill. kroner til tekniske og industrielle anlegg er gitt til Tyssedal. Anlegget er ute av bruk, forholdsvis nylig fredet og var i en situasjon hvor det bygningsmessige forfallet var i rask akselerasjon. For å hindre en utvikling hvor det ville bli urealistisk å ta igjen forsømt vedlikehold, er det gitt tilsagn som gjør det mulig å få kontroll over de faktorene som i størst grad påvirker forfallet.

Konklusjon

Ser en på Riksantikvarens tildelinger for 2001 over 72 posten under ett viser disse at RA har prioritert allerede påbegynte restaureringsprosjekter. I tillegg til videreføring av de prosjektene som er nevnt ovenfor gjelder dette bl.a. to av verdensarvområdene; Bryggen i Bergen (6 mill) og Røros (2,6 mill.). Dette er alle prosjekter som har høy faglig prioritet og som har hatt/har stortingets oppmerksomhet. I tillegg er tildelingene til konkrete vernetiltak i fylkene økt. Dette er midler som fylkeskommunene fordeler til eiere av fredete og bevaringsverdige kulturminner.

Riksantikvaren har i all hovedsak fulgt opp Stortingets og Regjeringens forutsetninger. Når det gjelder de konkrete overføringene som berører fartøyernarbeidet og tekniske og industrielle kulturminner utover de konkrete objektene som prioritert av Stortinget, vil vi se til at det i løpet av året iverksettes tiltak som ytterligere styrker innsatsen innen disse to områdene. Vi vil også ha en ekstra oppmerksomhet på balansen mellom konkrete vernetiltak og nødvendig kunnskapsoppbygging."