Spørsmål vedrørende Ot.prp. nr. 98 (2000-2001)

Det vises til brev 4. juni 2001 med spørsmål vedrørende Ot.prp. nr. 98 (2000-2001) om endringer i lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv., samt nytt brev samme dag med to tilleggspørsmål.

1. Vedrørende § 1-2 første ledd nr. 6 og annet ledd nr. 5

I § 2-2 og § 2-4 brukes "betydelig eierandel" som omfatter aksjer som eies av "nærstående", jfr. § 1-2 første ledd nr. 6 annet punktum. "Nærstående" omfatter etter § 1-2 annet ledd nr. 5 de som vedkommende samarbeider med "som eier av et finansielt instrument". Innebærer dette på noen måte at en som er aksjeeier som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 6 annet punktum kan bli konsolidert med en som eier annet enn aksjer (for eksempel kjøpsopsjoner på aksjer) i det aktuelle foretak, siden "finansielle instrumenter" etter verdipapirhandelloven rekker videre enn aksjer?

Svar: Forslagets § 1-2 første ledd nr. 6 annet punktum omfatter etter ordlyden kun aksjer som eies av aksjeeiers nærstående. Det skal etter denne bestemmelsen ikke foretas konsolidering dersom nærstående er eier av andre finansielle instrumenter. I spørsmålet om hvem som skal regnes som nærstående etter § 1-2 annet ledd vil imidlertid forpliktende samarbeid om bruk av finansielle instrumenter få betydning, jf. § 1-2 annet ledd nr. 5. Disse bestemmelsene bygger for øvrig på tilsvarende bestemmelser i verdipapirhandelloven.

2. Vedrørende § 2-4 annet ledd

Mens nærstående aksjer skal inkluderes etter § 2-5 første ledd (jfr. Konsolideringsregelen i § 1-2 første ledd nr. 6) ser det ut til at slike aksjer ikke skal inkluderes ved kjøp eller salg etter § 2-4 hhv. annet og fjerde ledd. Hva er departementets vurdering av dette?

Svar: Jeg antar at det i første linje i spørsmålet er ment å vise til 2- 4 første ledd. Videre antar jeg henvisningen til forslagets § 2-4 fjerde ledd i tredje linje skal være til § 2-4 femte ledd.

Ved erverv av "betydelig eierandel" skal aksjeeiers og nærståendes eierandel i forvaltningsselskapet konsolideres. Dette følger av forslagets § 2-4 første ledd og begrepet "betydelig eierandel", jf. § 1-2 første ledd annet punktum

Det følger videre av forslagets § 2-4 annet ledd at melding også skal sendes ved økning av "betydelig eierandel" som vil medføre at eierandelen når opp til eller overstiger nærmere angitte grenser. Jeg mener det følger av begrepet "betydelig eierandel" i annet ledd, jf. § 1-2 første ledd annet punktum, at konsolidering også skal skje ved en økning av eierandelen som vil medføre at eierandelen når opp til eller overstiger nærmere angitte grenser. Sammenhengen med regelen i første ledd tilsier også at en slik forståelse legges til grunn. Jeg viser videre til at forslagets § 2-4 bygger på tilsvarende bestemmelse i verdipapirhandelloven § 7-4 hvor denne forståelsen er lagt til grunn.

Tilsvarende vil også kunne legges til grunn for forslagets § 2-4 femte ledd.

3. Vedrørende § 2-2 femte ledd

Ordlyden i § 2-2 femte ledd og § 2-8 annet ledd ser ut til å ramme samme forhold, men § 2-8 annet ledd henviser til § 2-2 tredje ledd, som ikke ser ut til å omhandle noe forhold som det kan pålegges retting av. Hva er departementets vurdering av dette?

Svar: Ved en inkurie er det oppstått en trykkfeil forslagets § 2-8 annet ledd. Henvisningen skal være til § 2-2 fjerde ledd, samtidig som det skal være en henvisning også til regler gitt i medhold av fjerde ledd. § 2-8 annet ledd bør lyde:

Det er i tillegg en trykkfeil i forslagets § 2-2. Tilsynsmyndighetens adgang til å pålegge retting dersom selskapets ledelse eller styre ikke løpende oppfyller visse krav, fremkommer både i forslagets § 2-2 femte ledd og § 2-8 annet ledd. Hjemmelen i § 2-2 femte ledd er derfor overflødig, og § 2-2 femte ledd kan strykes.

4. Vedrørende kapittel 4.6 "Formkrav og frister ved innløsning av fondsandeler

Kredittilsynet argumenterer for at innløsninger skal gis kurs på første kursberegningstidspunkt for det enkelte fond etter at innløsningen er innkommet til forvaltningsselskapet. Kredittilsynet mener begrepet hindrer tvil om gyldigheten av innløsningskravet, sammenlignet med ordlyden i § 6-8 i dagens lov der det heter at "Innløsningen skal skje etter andelens verdi første beregning etter at innløsningskravet er fremsatt."

Departementet foreslår likevel å videreføre begrepet.

Departementet synes å vurdere Kredittilsynets forslag opp mot 2-ukers regelen for når andelseieren skal få oppgjør for sine solgte andeler, mens bakgrunnen for Kredittilsynets forslag er å klargjøre skjæringstidspunktet for når andelseieren skal få kurs i tilknytning til en innløsning.

Er det ikke slik at det er tidspunktet en innløsning innkommer til forvaltningsselskapet og ikke tidspunktet når innløsningen blir fremsatt av andelseieren som bør være avgjørende for hvilken kursdato som legges til grunn ved innløsningen? Og- i et hvert fond må innløsningen være innkommet til forvaltningsselskapet i rimelig tid før fondets kursberegningstidspunkt. Dermed får forvaltningsselskapet tid til å foreta de nødvendige transaksjoner i verdipapirmarkedet som nettotegningen i fondet den aktuelle dagen tilsier, for å unngå at fondet blir "gearet" eller undereksponert i aksjemarkedet.

Basert på ovennevnte ber jeg departementet vurdere hvorvidt ordet "fremsatt" kan endres til "innkommet" i loven basert på Kredittilsynet forslag til lovtekst og ber for ordens skyld også om lovteknisk bistand til en slik endring.

Svar: I høringsbrevet foreslo Kredittilsynet at tidspunktet for verdiberegningen av et innløsningskrav skulle skje etter andelens verdi ifølge første beregning etter at kravet var innkommet til forvaltningsselskapet. Kredittilsynet gav følgende begrunnelse:

Departementets forslår i proposisjonen å videreføre gjeldende § 6-8 annet ledd, som presiserer tidspunktet for verdiberegningen av et innløsningskrav til andelens verdi ifølge første beregning etter at innløsningskravet er fremsatt, jf. forslagets § 6-9 annet ledd. Det vises til begrunnelsen for dette i proposisjonen side 45.

Departementet er kjent med at Verdipapirfondenes forening har tatt opp spørsmål om dette med komitéen, og er også kjent med den begrunnelse foreningen har gitt for at skjæringstidspunktet for hvilken kursberegning som skal gis bør knyttes til når innløsningskrav er "innkommet".

Jeg er enig i at det, bl.a. av hensyn til sammenhengen med ordlyden i § 3-3 nr. 17 og § 6-9 syvende ledd i forslaget kan være hensiktsmessig å bruke begrepet "innkommet" også i § 6-9 annet ledd. Begrepet "innkommet" vil etter mitt syn svare til "kommet frem" slik dette brukes bl.a. i avtaleloven § 2.

Det stilles også spørsmål om et innløsningskrav må være innkommet til forvaltningsselskapet i rimelig tid før fondets kursberegningstidspunkt. Etter gjeldende rett er det kun krav til at innløsningskravet skal skje til ukjent kurs; tidspunktet for verdiberegningen av et innløsningskrav skal skje etter andelens verdi ifølge første beregning etter at kravet er fremsatt. Forvaltningsselskapet skal deretter snarest mulig og senest innen to uker foreta utbetaling. Denne skal gi forvaltningsselskapet tid til å foreta nødvendige transaksjoner. I lovforslaget § 3-3 nr. 17 er det foreslått krav om vedtektsfesting av "hvilket tidspunkt på dagen et innløsningskrav må være kommet inn til forvaltningsselskapet for å få samme dags innløsningskurs".

Dersom Finanskomitéen antar det er mer hensiktsmessig at verdiberegning av et innløsningskrav bør skje etter andelens verdi ifølge første beregning etter at kravet er innkommet til forvaltningsselskapet, kan forslagets § 6-9 annet ledd, første punktum erstattes med følgende ordlyd:

Tilleggsspørsmål

Vedrørende kapittel 7 Straff

- Ad bokstav j:

Siden dette gjelder en fullmakt til staten, er det vel vanskelig å se for seg brudd på fjerde ledd i § 4-9. Bør henvisningen til fjerde ledd fjernes?

Svar: Forslagets § 8-3 lister hvilke bestemmelser i loven som er straffesanksjonert. Jeg er enig i at det i utgangspunktet ikke skulle være nødvendig å straffesanksjonere § 4-9 fjerde ledd. Overtredelse av de begrensninger som settes i en eventuell tillatelse etter § 4-9 fjerde ledd bør imidlertid være straffesanksjonert. Det er derfor bestemmelsen er tatt med i oppregningen i § 8-3. Dette kan alternativt komme mer presist til uttrykk ved følgende tilføyelse i § 8-3 første ledd nr. 1:

- Ad brudd på § 4-2, side 64 i proposisjonen:

Slik undertegnede tolker dette, kan det virke som om kun grove brudd skal straffes. Hva er departementets vurdering av dette?

Svar: Etter forslagets § 8-3 første ledd nr. 2 er grove og gjentatte overtredelser av § 4-2 første, annet eller tredje ledd straffesanksjonert. Forslagets § 4-2 inneholder den rettslige standarden om "god forretningsskikk", herunder visse presiseringer av standarden. Vurderingstemaene er så vidt vage og skjønnsmessige at jeg antar det er mest hensiktsmessig at kun de grove og gjentatte overtredelser bør straffesanksjoneres. Dette er for øvrig i samsvar med tilsvarende regel i verdipapirhandelloven, se vphl. § 14-3 annet ledd nr. 6, jf. vphl. § 9-2.

For øvrig vil jeg gjøre oppmerksom på ytterligere en trykkfeil i lovutkastet. I de foreslåtte endringene i verdipapirhandelloven er en retting av to henvisninger (pga. forskyvninger av ledd) falt ut.

Under lovforslagets punkt II om endringer i verdipapirhandelloven bør det derfor vurderes å foreta to rettelser for å sikre riktig henvisning i verdipapirhandelloven §§ 2a-6 annet ledd tredje punktum og 2a-7 tredje ledd. Rettelsene kan for eksempel lyde:

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen