09.03.2001 Brev til Venstre - merverdiavgiftsreformen og reiselivsnæringen

Merverdiavgiftsreformen - reiselivsnæringen

Jeg viser til brev av 18. januar 2001 hvor du tar opp spørsmålet om den avgiftsmessige behandlingen av reiselivsbaserte tjenester etter merverdiavgiftsreformen. Henvendelsen gjelder spesielt i forhold til opplevelsestilbud organisert i små reiselivsbedrifter.

Innledningsvis vil jeg minne om at merverdiavgiften er ment å være en generell forbruksavgift som har til formål å skaffe staten inntekter. Merverdiavgiftsreformen har hatt som utgangspunktet å utvide avgiftsgrunnlaget for å sikre statens inntekter i framtiden, og innebærer at det innføres generell avgiftsplikt på omsetning av tjenester. Generell merverdiavgiftsplikt betyr at alle tjenester i likhet med varer er omfattet av avgiftsplikten, med mindre de er uttrykkelig unntatt. Slike unntak fra den generell merverdiavgiftsplikten må begrunnes særskilt.

Intensjonen bak budsjettsavtalen for statsbudsjettet 2001 som ble inngått mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, synes på dette område å ha vært et ønske om i størst mulig grad å gi merverdiavgiftsunntak for tjenester innenfor reiselivsnæringene. På denne bakgrunn ble det vedtatt unntak for persontransport (nullsats for luftfarten) og overnatting, samt for formidling av slike tjenester. Det ble dessuten vedtatt unntak for adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentra.

Det er således vedtatt omfattende unntak fra merverdiavgiftsplikten for tjenester innen reiselivsnæringen. Det nærmere omfanget av disse unntakene må i første rekke skje gjennom en lovtolking i hvert enkeltstående tilfelle. For enkelte av unntakene innen reiselivsnæringen er det likevel aktuelt for avgiftsmyndighetene å utgi nærmere retningslinjer. Finansdepartementet arbeider nå med dette, og jeg finner det derfor ikke riktig nå å gå konkret inn på disse avgrensingene. Finansdepartementet vil så raskt som mulig gjøre resultatet av dette arbeidet kjent.

Jeg vil imidlertid på et mer generelt grunnlag knytte enkelte kommentarer til ditt spørsmål om opplevelsesnæringen.

Opplevelser favner vidt, og inkluderer et mangfold av aktiviteter slik som besøk i fornøyelsesparker og museer, rundreise med bil, båttur, fottur i fjellet og brevandring, for å nevne noe. I mange tilfeller vil de ulike aktivitetene omfattes av unntakene for persontransport, overnatting og fornøyelsesparker/opplevelsessentra. Unntaket for kultur og annen underholdning (museer, gallerier mv.) vil også kunne få anvendelse for enkelte aktiviteter som tilbys innenfor denne næringen. Det vedtatte unntaket for undervisningstjenester vil dessuten kunne tenkes å få anvendelse ved enkelte mer instruksjonspregede aktiviteter med et selvstendig opplæringsformål.

I den grad aktivitetene inneholder elementer som er avgiftspliktige etter gjeldende rett, eksempelvis varesalg, servering og utleie av bil eller båt, må denne etablerte avgiftsplikten videreføres selv om vareomsetningen/tjenesteytelsen skjer innen rammen av et opplevelsestilbud. Jeg legger derfor til grunn at intensjonen ikke har vært å unnta reiselivsbaserte ytelser generelt. Det er heller ikke mulig å foreta en slik lovtolking ut fra de vedtatte unntaksbestemmelsene. Som hovedregel må de enkelte ytelsene derfor vurderes hver for seg og følge avgiftsreglene for de ulike ytelsene som sådan. Hvis en dominerende hovedtjeneste er avgiftsfri, og det ikke tas særskilt vederlag for mindre tilleggsytelser som isolert sett ville ha vært avgiftspliktige, eksempelvis guiding under persontransport, vil slike tilleggsytelser likevel ikke lede til delvis avgiftsplikt for det fellesvederlaget. Avgrensingen må bli skjønnsmessig.

Selv om man legger en forholdsvis vid tolking til grunn for de vedtatte unntakene, vil enkelte typer av aktiviteter bli avgiftspliktige. Etter min mening er intensjonen bak budsjettforliket på dette området likevel godt ivaretatt gjennom de vedtatte unntakene og tolkingsmulighetene i denne forbindelse. Hvorvidt unntaksbestemmelsene kommer til anvendelse, vil bero på en konkret lovtolking i hvert enkelttilfelle ut fra alminnelige rettskildeprinsipper. Jeg har derfor ikke muligheter nå til å gi en nærmere oversikt over hvilke aktiviteter innen opplevelsesnæringen som vil kunne bli omfattet av den generelle merverdiavgiftsplikten. Dette må jeg eventuelt komme tilbake til etter at Finansdepartementet er ferdig med sitt arbeid med å lage retningslinjer.

I din henvendelse er det vist til et innspill fra Reiselivsbedriftenes Landsforening om hvordan avgrensingen kan gjøres i praksis ved å bygge på de definisjoner av opplevelsesnæringen som er lagt til grunn i St.meld. nr. 15 (1999-2000) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer.

Jeg kan ikke se at det er mulig å avgrense unntakene i merverdiavgiftsloven ved å benytte seg av begrep som "opplevelsesnæringen" eller "reiselivsbaserte tjenester". Disse uttrykkene består som nevnt av et mangfold av tjenester, og vil derfor ikke ha en avgrenset rekkevidde. Dette ville blant annet medført at tjenester som i dag er avgiftspliktige, eksempelvis serveringstjenester, likevel kan bli unntatt. En slik avgrensing ville stride mot hovedformålet med merverdiavgiftsreformen, og ville dessuten nødvendiggjøre lovendring.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen