11.05.01 Svar på spm. fra Britt Hildeng av 7.5.01

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 01/2063

Spørsmål fra Britt Hildeng, av 7. mai 2001, vedrørende Ot. prp. nr. 86 (2000-2001)

"Vedlagt finner De notat fra Norsk Hydro ASA 7. mai til finanskomiteen. Komiteen ber om departementets vurdering av innholdet i notatet."

Svar:
Finansdepartementet gir i det følgende en vurdering av notatet fra Norsk Hydro ASA. Notatet er knyttet til hovedpunktene i Norsk Hydros vurdering.

1. Størrelsen på skatteskjerpelsen

I provenyberegningene i Ot.prp. nr. 86 (2000-2001) har departementet villet belyse virkningen av endrede fordelingsregler i et normalår. Årsvirkningen er beregnet med utgangspunkt i en normalsituasjon mht. til omfanget av samlet fradrag for netto finanskostnader, og uten å legge til grunn endret atferd i form av endret omfang på virksomheten eller endret gjeldsgrad. Provenytallene er dermed utformet slik at de i minst mulig grad skal være påvirket av særlige forhold som kan ha påvirket lånekostnadene i enkeltår.

En slik fremgangsmåte er vanlig for provenyberegninger som ikke er knyttet til bestemte enkeltår, og der regelendringen er tenkt å ha varighet over flere år. Finansdepartementet mener at denne fremgangsmåten også bør benyttes for disse beregningene. Bruk av historiske tall for ett enkelt selskap i enkeltår, vil i vesentlig grad kunne undervurdere eller overvurdere hvor stor betydning den aktuelle regelen vil ha for sokkelselskapene samlet sett og over tid.

I provenyberegningene i proposisjonen er samlede netto finanskostnader beregnet med utgangspunkt i en anslått markedsrente , jf. svar til Lars Gunnar Lie om forutsetningene for disse beregningene (kopi vedlagt). Rentesatsen er satt til 6 pst. og er ment å reflektere en forventet, gjennomsnittlig lånerente (markedsrente) for selskapene.

Lånekostnadene for ett enkelt selskap for et bestemt utvalg av år, kan i ettertid vise seg å variere vesentlig fra en slik forventet markedsrente. Fastrentelån eller lån i utenlandsk valuta kan gi store forskjeller mellom realiserte lånekostnader og markedsrenten for den aktuelle perioden. I et godt fungerende kapitalmarked vil f.eks. lån i utenlandsk valuta til en lav rente gjerne motsvares av et forventet valutatap slik at den samlede forventede lånekostnaden blir lik kronerenten. Den realiserte lånekostnaden kan imidlertid bli både høyere og lavere avhengig av den faktiske valutakursutviklingen. Renten på et lån til fast rente vil gjenspeile forventet renteutvikling fremover på det tidspunktet lånet blir tatt opp, og kan avvike vesentlig fra faktisk markedsrente på et senere tidspunkt.

Finansdepartementet har i møte med Norsk Hydro 10. mai i år fått bekreftet at det er forskjellene mellom rentesatsen i departementets beregninger og selskapets faktiske lånekostnader som er den vesentligste årsaken til et avvik mellom den skatteendringen Norsk Hydro har beregnet for selskapet, og den skatteendringen som ville fremkommet ved bruk av departementets metode. Forskjellene kan dermed i stor grad tilbakeføres til Norsk Hydros fastrentelån, som ble tatt opp på et tidspunkt med høyere markedsrente, og valutatap.

2. Risikoforhold

Norsk Hydro peker på at inntjeningen på land med departementets forslag vil bli avgjørende for at rentene kommer effektivt til fradrag i landvirksomheten. Selskapet hevder at dette øker deres risikoeksponering kraftig.

Finansdepartementet vil påpeke at Norsk Hydro ikke har omtalt muligheten for konsernbidrag. Mangel på fradragsmulighet pga. for lav inntekt i landvirksomheten til Norsk Hydro Produksjon kan motvirkes ved at Norsk Hydro Produksjon får konsernbidrag fra andre deler av konsernet. Muligheten for slik skattemessig konsolidering er særlig store for store selskaper som har mange ulike typer virksomheter. Selv om konsolidering mot sokkel ikke lenger vil være mulig etter regjeringens forslag, vil Norsk Hydro pga. sin størrelse og varierte virksomhet være blant de selskapene som har størst mulighet til effektiv konsolidering i Norge. Når landvirksomheten konsolideres og mulighetene for konsernbidrag benyttes, synes Norsk Hydros samlede virksomhet å være robust i forhold til å gi rom for effektivt fradrag for rentekostnadene i Norsk Hydro Produksjon.

En eventuell økning i risikoeksponering vil være knyttet til forslaget om at det ikke lenger skal være adgang til å overføre inntil 50 pst. av underskuddet på land mot ordinært skattegrunnlag på sokkelen, og ikke primært til forslaget om endringer i fordelingen av netto finanskostnader mellom land og sokkel. Det vises i den forbindelse til departementets svar til Lars Gunnar Lie om dette spørsmålet, jf. vedlagt kopi.

3. Norsk Hydros konkurranseposisjon og forholdet mellom land- og sokkelinvesteringer

Norsk Hydro mener at forslaget om endret fordeling av netto finanskostnader vil svekke selskapet i forhold til deres internasjonale konkurrenter. Videre pekes det på den sammenhengen det har vært mellom investeringer i landindustri og sokkelvirksomhet.

Finansdepartementet mener det er viktig å sikre gode rammebetingelser for konkurranseutsatt næringsliv. Disse rammebetingelsene bør imidlertid være av generell karakter, og ikke være rettet mot enkeltselskaper eller enkeltnæringer. Finansdepartementet ser den nåværende fordelingsregelen som en alvorlig svakhet ved petroleumsskattesystemet, og mener at regelen ikke kan forsvares ut fra hensynet til enkeltselskaper.

Finansdepartementet ser det som viktig at selskapene realiserer samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer både på sokkelen og på land. En kan imidlertid ikke se at det er ønskelig å opprettholde dagens fordelingsregel som gir et sterkt skattemotiv til å gjennomføre investeringer utenfor sokkelen, både i Norge og i utlandet. En opphevelse av regelen vil dermed gi større skattemessig likhet mellom selskaper som både driver virksomhet på sokkel og land, og selskaper som bare driver på land.

Norsk Hydro oppgir fordelingen av netto finanskostnader mellom land og sokkel i perioden 1985 til 1992 (jf. vedlegg 2). Fordelingen av netto finanskostnader for Norsk Hydro vil imidlertid vise et annet bilde gjennom 1990-tallet.

Finansdepartementet vil vise til at de gunstige rentefordelingsreglene i stor grad er blitt benyttet til å finansiere utenlandsk virksomhet. Direkte landinvesteringer i Norsk Hydro Produksjon (f.eks. kraftproduksjon) hadde pr. 31.12.99 en bokført verdi på 5,5 mrd. kroner. Til sammenlikning hadde investeringer i datterselskaper (ekskl. Saga) på samme tidspunkt en bokført verdi på 10,9 mrd. kroner, hvorav 7,3 mrd. kroner var knyttet til datterselskaper i Storbritannia, Nederland, Frankrike, Spania, Trinidad og Canada. Av de øvrige datterselskapene var også flere utenlandske eller rene investeringsselskaper. Forslaget til ny rentefordelingsregel vil dermed også for Norsk Hydros del forhindre at virksomhet i utlandet finansieres ved hjelp av rentefradrag i særskattegrunnlaget.

Finansdepartementet finner det for øvrig lite relevant å sammenlikne skatteprosenter for Norsk Hydro med skatteprosenter for selskaper som har omfattende nedstrømsvirksomhet. Den høye skatteprosenten for Norsk Hydro reflekterer at selskapet er en stor deltaker i oppstrømsvirksomhet på norsk sokkel med en betydelig grunnrente. Hvis en derimot ser på samlet sokkelskatt som andel av netto sokkelinntekt (før rentefordeling), vil den være lavere over tid for selskaper som Norsk Hydro som har hatt betydelige rentefradrag i forbindelse med annen virksomhet.

4. Fordeling av finanskostnader

Norsk Hydro mener at sokkelen ikke vil bære en rimelig andel av finanskostnadene dersom regjeringens forslag blir vedtatt. Selskapet viser i den forbindelse til forslaget fra OLF som tar utgangspunkt i fordeling etter regnskapsmessige formuesverdier.

Finansdepartementet vil vise til omtalen i punkt 4.2.4 i proposisjonen om verdsetting av formuesgrunnlagene. Etter departementets syn er det avgjørende kriteriet for valg av verdsettingsprinsipp hvorvidt det maksimale rentefradraget i særskattegrunnlaget blir påvirket av om et sokkelselskap driver virksomhet utenfor sokkelen eller ikke. Dette hensynet ivaretas i stor grad av en fordelingsregel basert på skattemessig nedskrevne verdier, men ikke hvis en benytter regnskapsmessige verdier, jf. redegjørelsen i proposisjonen. En fordeling basert på regnskapsmessige verdier vil føre til at økt aktivitet utenfor sokkelen i vesentlig grad kan øke rentefradraget i særskattegrunnlaget. Fordeling etter regnskapsmessige verdier er dermed etter departementets syn en regel med store svakheter.

5. Generelt om skatteendringene

Behovet for å endre gjeldende fordelingsregler har vært omtalt ved flere anledninger, jf. omtalen i avsnitt 7.3 i NOU 2000: 18 Skattlegging av petroleumsvirksomhet. Selskapene kan ikke ha hatt velbegrunnede forventninger om at en regel med så store svakheter skulle bli opprettholdt. Finansdepartementet mener som nevnt at den nåværende fordelingsregelen er en alvorlig svakhet ved petroleumsskattesystemet, og ser det som lite rimelig å kompensere selskapene utover den fordelen de vil ha ved å opprettholde det nåværende systemet t.o.m. inntektsåret 2001. En vil i den forbindelse også vise til Oljeskattekontorets høringsuttalelse til NOU 2000: 18, der det foreslås at nye fordelingsregler basert på skattemessige formuesverdier gjennomføres allerede f.o.m. inntektsåret 2000.