11.05.01 Svar på spm. fra Stortingets finanskomite av 8.5.01

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 01/2082

Spørsmål fra Stortingets finanskomite av 8. mai 2001, vedrørende Ot.prp. nr. 55 (2000-2001)

"Jeg ber om å få beregnet provenyet ved en utvidelse av boligareal på 85 kvm til boligareal på 150 kvm.

Videre ber jeg om en vurdering av muligheten for å gjennomføre endringer i takstsystemet tidligere enn for inntektsåret 2005."

Svar:
For at nye boliger i normalsonen under 150 kvm. helt skal slippe inntekts- og formuesskatt, må bunnfradraget settes til 960 000 kroner med de kvm. satsene som er lagt til grunn for beregningene i Ot.prp. nr. 55 (2000-2001).

Provenyet fra inntekts- og formuesskatt på bolig- og fritidseiendom anslås til 4,2 mrd. kroner i 2001. Med et bunnfradrag for helårsbolig på 960 000 kroner beregnes provenytapet til om lag 3 mrd. kroner i forhold til 2001-regler, dersom de øvrige elementene i Regjeringens opplegg holdes uendret. Provenytapet fordeler seg på formuesskatten med 1,1 mrd. kroner og på inntektsskatten med 1,9 mrd. kroner.

Det gjøres oppmerksom på at provenyberegningene er usikre. Beregningene er basert på opplysninger i levekårsundersøkelsen 1997 og Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE. Grunnlaget for LOTTE-modellen er selvangivelsesstatistikk for 1997, framført til 2001. Levekårsutvalget er et underutvalg av det ordinære LOTTE-utvalget. Med et mindre utvalg blir beregningene mer usikre enn ordinære LOTTE-beregninger. Mens selvangivelsesstatistikken i all hovedsak bygger på relativt lett kontrollerbare registerdata over lønn mv., baseres levekårsundersøkelsen i større grad på mer subjektive opplysninger som framkommer i intervju, jf. også boks 14.2 i Ot.prp. nr. 55 (2000-2001).

Med Regjeringens skisse beregnes provenytapet til vel 1 mrd. kroner i forhold til 2001. En økning av bunnfradraget fra 540 000 kroner i Regjeringens skisse til 960 000 kroner gir altså en tredobling av provenytapet. Dette skyldes at flertallet av boligene har et boligareal under 150 kvm., jf. blant annet at boligareal er en netto arealstørrelse der boder mv. ikke inkluderes. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at boliger som får aldersfradrag eller som er i en av fradragssonene vil kunne være betydelig større før de ilegges skatt. For eksempel vil en 60 år gammel helårsbolig i normalsonen kunne være inntil 215 kvm. før den får skatt, mens en tilsvarende bolig i fradragssone 2 vil kunne være inntil hele 429 kvm. før den får skatt, når bunnfradraget settes til 960 000 kroner.

Med hensyn til spørsmålet om muligheten for en raskere innføring av nye takster, vises det til proposisjonen avsnitt 12.5, der fremdriftsplanen for iverksettelse av det nye takseringssystemet fremgår. Som det fremgår der planlegges det et prøveprosjekt i enkelte kommuner, som er estimert til å kunne gjennomføres på noe over ett år. Det legges videre opp til at egenmeldingsskjemaer blir sendt ut til samtlige eiere av bolig- og fritidseiendommer senvinteren 2002-03. Prosessen med utsendelse og registrering av egenmeldingsskjemaene er beregnet til å ta i overkant av ett år. Det innebærer at registeretableringen vil kunne avsluttes våren 2004, slik at takstsystemet kan legges til grunn for inntektsåret 2005 (forskuddsutskrivningen høsten 2004).

Det vil neppe være mulig å forkorte tidsbruken i forbindelse med utsendelse og registrering av egenmeldingsskjemaene. Det eneste mulige tiltak for en tidligere iverksettelse av takseringsssytemet vil dermed være å la være å gjennomføre prøveprosjektet. En slik løsning frarådes imidlertid sterkt. Som det fremgår av proposisjonen taler sterke hensyn for at det gjennomføres et prøveprosjekt før takseringssystemet etableres i full målestokk. Prosjektet skal blant annet sikre at de administrative rutinene fungerer godt i praksis og at dataløsningen rundt registeretableringen blir mest mulig hensiktsmessig. Det er også av stor betydning å få erfaring med mulige utforminger av egenmeldingsskjemaet med veiledning, av hensyn til kvaliteten på svarene fra skattyterne og for pågangen av henvendelser til ligningskontorene.

På denne bakgrunn vil det ikke være mulig å få et velfungerende takseringssystem på plass tidligere enn fra og med forskuddsutskrivningen for inntektsåret 2005. Lot en være å ta hensyn til forskuddsutskrivningen det første iverksettingsåret, kunne det nye systemet for så vidt gjelde fra og med ligningen for inntektsåret 2004. Men det er ikke tilrådelig å se bort fra forskuddsutskrivningen ved en så omfattende omlegging.