Vedr. Ot.prp. nr. 80 (2000-2001) – Om lov om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (tiltak mot ulovlig innsidehandel mv.)

Det vises til brev 10. mai 2001 der det stilles følgende spørsmål:

Jeg vil innledningsvis presisere at departementets forslag ikke innebærer at en går bort fra straff som sanksjon for overtredelser av meldepliktsreglene. Det er departementets forutsetning at grove eller gjentatte overtredelser av primærinnsideres meldeplikt og overtredelse av kravet til meldingens innhold fortsatt skal medføre straffeansvar, mens de mindre grove tilfellene skal behandles administrativt av Kredittilsynet. Det vises i denne sammenheng til lovforslaget § 14-4 annet ledd nr. 6 og tredje ledd, samt til mitt brev 14. mai 2001.

I følge Kredittilsynet gjelder flertallet av overtredelsene av meldepliktsreglene transaksjoner av til dels ubetydelig omfang, eller tilfeller der meldefristen i bare liten grad er oversittet og hvor det ikke foreligger mistanke om at den for sent fremsatte meldingen var ment å dekke over annet straffbart eller klanderverdig forhold, jf. sitat fra høringsnotatet inntatt i proposisjonen side 34.

I den rettslige vurderingen av hva som menes med "straff" vil formålet bak regelen kunne være av stor betydning. Hensynene bak forslaget om å innføre administrative sanksjoner ved mindre grove overtredelser kan sies å være todelt. For det første vil en ordning med ileggelse av gebyrer ved overtredelse av de nevnte regler være å foretrekke av prosessøkonomiske hensyn. Videre vil overtredelsesgebyr, som det fremgår av proposisjonen, være mindre stigmatiserende for overtrederen enn en strafferettslig sanksjon. De tilfeller som det vil kunne være aktuelt å ilegge overtredelsesgebyr for vil, etter departementets syn, ikke være så graverende at straff som virkemiddel bør anvendes.

Jeg viser videre til at overtredelser av regelverk sanksjoneres administrativt også på andre rettsområder. Som eksempel kan nevnes gebyrer for overtredelser av vegtrafikkloven og forskjellige tilleggsskatter og tilleggsavgifter.

Som det fremgår av proposisjonen side 37 vil vedtak om gebyr være enkeltvedtak etter forvaltningsloven. I dette ligger for det første at saken vil følge sivilprosessens regler. Dette innebærer at beviskravet i sivilprosessen vil komme til anvendelse. Videre stilles det i sivilprosessen ikke opp krav om "skyld" slik begrepet benyttes i strafferetten. Jeg viser i denne sammenheng til at forslaget § 14-2 er utformet som en "kan-regel". Det vil si at den gir Kredittilsynet en skjønnsmessig adgang til å ilegge gebyr ved overtredelse. For øvrig viser jeg til at vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr, siden det er et enkeltvedtak, vil falle inn under forvaltningslovens klageregler og være gjenstand for domstolskontroll etter de ordinære forvaltningsrettslige regler.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen