Vedrørende spørsmål til Ot.prp. nr. 78 (2000-2001)

Jeg viser til at De i brev 10. mai 2001, i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 78 (2000-2001), ber om kommentarer til fire ulike forhold.

Spørsmål 1

Det fremgår av proposisjonens avsnitt 6.3 at departementet på bakgrunn av innspill fra bl.a. Kredittilsynet foreslår regler om finansiering av såkalte administrasjonsreserver ved lukking. Det bes om en vurdering av om tilsvarende regler ut fra i hovedsak samme begrunnelse vil være hensiktsmessig og relevant også ved parallelle ordninger og opphør av ordninger.

Departementet har foreslått bestemmelser som håndterer tilfellet der en foretakspensjonsordnings administrasjonsreserver ikke er tilstrekkelige til å dekke kostnadene ved utstedelse av fripoliser ved omdanning til engangsbetalt eller innskuddsbasert ordning og lukking ved overgang til innskuddspensjonsordning, jf. forslag til lov om foretakspensjon §§ 15-5 sjuende ledd og 15-6 fjerde ledd og forslag til skatteloven § 6-46 første ledd ny bokstav f. Bestemmelsene bygger blant annet på forslag til lov om innskuddspensjon § 14-2 tredje ledd, jf. Ot.prp. nr. 71 (1999-2000), men som ikke ble vedtatt ved behandlingen i Stortinget. Departementet har også foreslått en bestemmelse om finansiering av manglende administrasjonsreserve ved omdanning fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven til ordning etter lov om foretakspensjon, jf. foreslått lov om innskuddspensjon § 14-1 fjerde ledd og forslag til skatteloven § 6-46 annet ledd ny bokstav e. I forhold til om det ville være hensiktsmessig å fastsette tilsvarende bestemmelser ved opprettelse av parallelle ordninger, antar departementet at det vil være mindre behov for slike regler i dette tilfellet idet en pensjonsordnings medlemmer som skifter ordning, normalt bare vil omfatte en viss andel av medlemmene. På bakgrunn av at en slik supplering vil øke regelverkets omfang og kompleksitet har departementet derfor ikke funnet det hensiktsmessig å foreslå slike regler.

Opphør av foretakspensjonsordning og innskuddspensjonsordning er regulert i henholdsvis lov om foretakspensjon kapittel 15 og lov om innskuddspensjon kapittel 13, som gir regler for fordeling av ordningens midler. Disse bestemmelsene tar særlig sikte på å sikre medlemmene ved en avvikling. Departementet legger til grunn at det ikke er aktuelt å svekke medlemmenes rettigheter i slike situasjoner. Hvis opphør av ordningen skjer som følge av en konkurs, vil et krav fra forsikringsselskapet på bakgrunn av eventuelle lave administrasjonsreserver kunne sammenlignes med krav andre fordringshavere har mot foretaket. Det ville derfor på svært uheldig måte gripe inn i konkurslovgivningen hvis midler fra innskuddsfond eller premiefond som eventuelt skulle tilbakeføres til foretaket etter at medlemmenes rettigheter etter kapittel 13 i lov om innskuddspensjon eller kapittel 15 i lov om foretakspensjon var oppfylt, ble forbeholdt dekning av administrasjonsreserve, på bekostning av øvrige kreditorer.

Spørsmål 2

Det har i forbindelse med høringen blitt fremlagt synspunkter om at reglene om beregning av tjenestetid i lov om foretakspensjon § 4-3 annet ledd ikke er tilpasset parallelle ordninger. Det bes om en vurdering av om tjenestetiden i ytelsesordningen bør være fra opptak i ytelsesordningen og ikke fra ansettelsestidspunktet i bedriften ved parallelle ordninger slik det fremgår av den ovennevnte bestemmelsen.

Lov om foretakspensjon § 4-3 annet ledd lyder:

"Tjenestetiden regnes fra første arbeidsdag i foretaket. Det skal ses bort fra tjenestetid før opprettelsen av pensjonsordningen når annet ikke er fastsatt i regelverket."

Det antas at det i utkastet til innstilling pekes på problemstillinger som kan oppstå dersom en arbeidstaker er ansatt i et foretak som har parallelle ordninger. De første årene er arbeidstakeren eksempelvis medlem av en innskuddsordning, men vedkommende skifter deretter til en ytelsesbasert foretakspensjonsordning. Ved beregning av tjenestetid i en ytelsesbasert foretakspensjonsordning vil ikke tiden fra første arbeidsdag i foretaket være relevant, men tiden fra arbeidstaker gikk inn i den ytelsesbaserte ordningen.

Etter Finansdepartementets vurdering må lovbestemmelsen kunne tolkes slik at det i tilfellet med parallelle ordninger vil være aktuelt å se på tidspunktet for opptak i en pensjonsordning, i stedet for første arbeidsdag. Problemstillingen illustrerer imidlertid at lov om foretakspensjon er skrevet under forutsetning av at foretak kun har en pensjonsordning, slik at enkelte bestemmelser i tilfeller der foretak har parallelle ordninger må gis en rimelig tolkning.

Departementet vil derfor foreslå at en overveier inntatt følgende presisering inntas i innstillingen i tilknytning til omtale av parallelle ordninger:

"Ved anvendelsen av bestemmelsene i lov om foretakspensjon på tilfeller der foretaket har parallelle ordninger, må det generelt tas hensyn til at lov om foretakspensjon er skrevet ut fra den forutsetning at et foretak kun kan ha én pensjonsordning. Lov om foretakspensjon må derfor generelt tolkes slik at reglene om parallelle ordninger på en rimelig måte kan tilpasses til det eksisterende regelverk i foretakspensjonsloven."

Spørsmål 3

I forbindelse med høringen har det blitt fremlagt synspunkter om at § 6-3 første ledd i lov om foretakspensjon har fått en utilsiktet ordlyd. Det bes om en vurdering om at bestemmelsens innhold om at uførepensjon skal svare til alderspensjon, er tilpasset innskuddspensjon, jf. at alderspensjon i innskuddsordninger ikke er forhåndsdefinert. Kan uførepensjon som inngår som supplement til alderspensjon etter innskuddspensjonsloven etter departementets vurdering bli fastsatt ut fra andre kriterier, som for eksempel en andel av lønn?

Etter innskuddspensjonsloven § 2-5 annet ledd skal pensjonsordningens regelverk inneholde en ytelsesplan for uføreytelser dersom ordningen har uførepensjon. Når det gjelder spørsmålet om hvordan størrelsen på pensjonen skal fastsettes, vises det til Ot. prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) kapittel 4.4:

"I henhold til lov om foretakspensjon § 6-3 første ledd skal uførepensjon tilsvare den alderspensjon medlemmet ville ha hatt rett til på grunnlag av lønnen på uføretidspunktet og samlet tjenestetid ved oppnådd pensjonsalder. …I en innskuddspensjonsordning kan størrelsen på alderspensjonen ikke fastsettes før på pensjoneringstidspunktet. Det er derfor ikke aktuelt å knytte størrelsen på uførepensjon eller etterlattepensjon opp til størrelsen på alderspensjonen. Utvalget mener imidlertid at det vil være naturlig å ta utgangspunkt i lønn og framskrevet tjenestetid, og at ytelsenes størrelse må fastsettes i pensjonsordningens regelverk. Videre må uføre- og etterlatteytelser oppfylle de krav til forholdsmessighet og maksimalytelser som er gitt i lov om foretakspensjon §§ 5-3 og 5-7. Utvalget viser også til at uførepensjon må ytes i forhold til uføregraden i samsvar med lov om foretakspensjon § 6-3 annet ledd. "

Departementet har ikke hatt merknader til dette, og deler vurderingen av at det er naturlig at størrelsen på en eventuell uførepensjon beregnes på bakgrunn av medlemmets lønn og tjenestetid når uførepensjonen er tegnet etter lov om foretakspensjon i tilknytning til ordning opprettet etter innskuddspensjonsloven. Departementet ser dette som en naturlig tolkning av lov om foretakspensjon § 6-3 i tilfeller hvor alderspensjonen er en innskuddsordning etter lov om innskuddspensjon, og mener at det ikke er noe klart behov for å endre lovteksten på dette punktet.

Spørsmål 4

Jeg ber om finansministerens kommentarer til vedlagte brev fra NHOs fagutvalg for Forsikring.

Departementet vil peke på at lukking av en pensjonsordning, slik begrepet vanligvis brukes, innebærer at man ikke skal ta inn flere arbeidstakere som medlemmer etter det tidspunktet lukking skjer. Det spørsmål som tas opp i NHOs notat, er således ikke vedrørende lukking, men dreier seg i realiteten om muligheter for forskjellsbehandling av ansatte med alder og bakgrunn i tidligere ordning som kriterium. Dette kan i mange tilfeller gi vilkårlige resultater. Man vil kunne oppleve former for forskjellsbehandling ved at personer i en viss alder eller med en viss bakgrunn i tidligere pensjonsordninger får en særskilt behandling uten at de kriterier som er satt er vel begrunnede. Departementet vil videre peke på at pensjonsordninger kan være svært forskjellige, og at det ikke alltid er innlysende at de aktuelle grupper eventuelt ville kunne tjene på å inntas i en lukket ordning.

Finansdepartementet vil peke på at det allerede er foretatt en rekke forbedringer for å bedre mobiliteten i arbeidsmarkedet, også for eldre arbeidstakere. Introduksjonen av innskuddspensjon er et eksempel på dette. Mens eldre arbeidstakere ved overflytting til annet foretak i konsernet tidligere kunne bli holdt utenfor en pensjonsordning hvis de hadde mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder, jf. også lov om foretakspensjon § 3-9 annet ledd, vil de nå ha rett til medlemskap i en eventuell innskuddsordning. Omlegging til lineær opptjening i ytelsesordninger har isolert sett bidratt til å redusere forskjellen mellom kostnader i innskudds- og ytelsesordninger for eldre arbeidstakere. Handlingsrommet for foretak når det gjelder pensjonsløsninger for eldre arbeidskraft er således utvidet, ikke begrenset.

Et alternativ for foretakene vil videre være å operere med parallelle ordninger, slik at eldre arbeidstakere selv kunne velge å gå inn i en ytelsesbasert foretakspensjonsordning ved overgang til nytt foretak i konsernet. Hvis et konsern vektlegger intern mobilitet kan det generelt være argumenter for dette i og med at det ikke er åpenbart at alle yngre arbeidstakere har fordel av for eksempel å være i en innskuddsordning. For øvrig vises det til at særregler og unntak bidrar til å gjøre lovverket omfattende og komplisert, slik at behovet generelt sett må vurderes nøye. Uansett må en unngå at resultatet blir økt forskjellsbehandling og vilkårlighet, slik tilfellet lett kan bli med det opplegget som skisseres i notatet fra NHO.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen