Historisk arkiv

21.05.2001 Svar på spm. fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Vedr. spørsmål til Ot.prp. nr. 78 (2000-2001)

Arbeiderpartiets Stortingsgruppe
Torstein Rudihagen
Stortinget
0026 Oslo

Deres ref

Vår ref

Dato

2001/2204 FM

21.05.2001

Vedr. spørsmål til Ot.prp. nr. 78 (2000-2001)

Det vises til brev av 16. mai 2001, med følgende spørsmål:

"Jeg viser til forslag til § 2-11 i lov om innskuddspensjon og forslag til § 2-10 i lov om foretakspensjon som gir den enkelte arbeidstaker rett til å velge hvilken pensjonsordning vedkommende vil være medlem av hvis foretaket har parallelle ordninger. Jeg ber om en vurdering av hvilke konsekvenser det eventuelt vil kunne få for arbeidstakerne hvis foretaket og arbeidstakernes organisasjoner gis adgang til å avtale hvilken ordning en nærmere bestemt gruppe av arbeidstakere skal være medlem av."

Den foreslåtte ordlyden til § 2-10 i lov om foretakspensjon og § 2-11 i lov om innskuddspensjon kan vanskelig tolkes å åpne for at foretaket og arbeidstakernes organisasjoner kan avtale hvilken ordning en bestemt gruppe av arbeidstakere skal være medlem av.

Spørsmålet er ikke vurdert i Ot. prp. nr. 78 (2000-2001), men mulige konsekvenser av en slik adgang vil kunne vurderes med utgangspunkt i de hensyn som ligger til grunn for forslaget.

I Ot. prp. nr. 78 heter det bl.a. på side 21:

"Som en konsekvens av problemene med å sikre likebehandling, og siden ordningene ikke vil være direkte sammenlignbare, mener departementet at arbeidstaker bør gis valgadgang når foretak oppretter parallelle ordninger og når arbeidstaker ansettes i et foretak som har parallelle ordninger."

Om det vil være mest gunstig for en arbeidstaker å være medlem av en innskudds- eller ytelsesordning vil avhenge av en rekke forhold, og som ikke enkelt kan avgrenses til alder eller andre enkelt operasjonaliserbare kriterier. Slike forhold kan være tidligere opptjening, om den har skjedd i innskudds- eller ytelsesordning, lønnsnivå, varigheten av framtidig opptjening, framtidig lønnsutvikling osv. En må anta at det kan variere betydelig mellom ansatte, også innen den samme arbeidstakerorganisasjonen, hvilken ordning som trolig vil være mest fordelaktig for dem. Det kan også variere, og er umulig å si noe generelt om, hvor mye medlemmene vil kunne tape på å gå inn i en, for dem, mindre fordelaktig ordning.

Med en økende mobilitet i arbeidsmarkedet vil det f. eks. kunne ha betydning hva slags ordning vedkommende tidligere har vært medlem av. Det vil derfor være en fordel å ha anledning til å fortsette i et "spor". De som tidligere har vært medlem av en innskuddsordning vil da ha mulighet til å velge dette alternativet også hos en ny arbeidsgiver hvis denne har dette tilbudet, og tilsvarende for en som tidligere har vært medlem av en ytelsesordning.

Hvis flere arbeidstakerorganisasjoner er representert i samme foretak, eventuelt at bare en del av de ansatte er medlem av en slik organisasjon, vil en slik adgang for øvrig kunne føre til at valgadgangen varierer mellom grupper av ansatte. Dette kan virke til å komplisere ordningen, og vil kunne skape misnøye blant grupper av ansatte.

De forholdene som er påpekt ovenfor, illustrerer at alle medlemmer av en arbeidstakerorganisasjon bare unntaksvis vil ha sammenfallende interesser når det gjelder valgalternativ i en parallell ordning. En eventuell adgang til å ekskludere den enkeltes valgmulighet vil derfor kunne føre til forskjellsbehandling og urimelige utslag. Dette tilsier at en holder fast ved det forslaget som er framlagt.

Dersom det likevel skal åpnes for adgang for arbeidstakerorganisasjoner til å velge pensjonsordninger på vegne av sine medlemmer, kan lov om innskuddspensjon §2-11 (1) og lov om foretakspensjon §2-10 (1) i tilfelle lyde:

"Når et foretak oppretter parallelle ordninger, skal hver enkelt arbeidstaker ha rett til å velge hvilken pensjonsordning vedkommende skal være medlem av. Det kan likevel fastsettes i regelverket at arbeidstakerorganisasjoner som har medlemmer ansatt i foretaket kan velge ordning for sine medlemmer. Det skal fastsettes i regelverket hvilken ordning arbeidstaker som ikke foretar noe valg etter første punktum skal være medlem av."

I lov om innskuddspensjon §2-11 og lov om foretakspensjon §2-10 bør videre ordet "likevel" i tredje ledd utgå.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Gjenpart:

Finanskomiteen

VEDLEGG