25.04.01 Brev til Fremskrittspartiets stortingsgruppe

Avkorting av alderspensjon for pensjonister 67 – 69 år

Jeg viser til brev fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe 15. mars d.å.

Folketrygdens alderspensjon kan gis fra måneden etter en fyller 67 år. Etter folketrygdloven
§ 19-6 skal alderspensjonen (uten ektefelletillegg og barnetillegg) for personer 67 – 69 år reduseres med 40 pst. av inntekt over folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2000 er grunnbeløpet 49 090 kroner pr. år. Pensjonister i denne aldersgruppen ilegges trygdeavgift etter mellomsats (7,8 pst.) på ev. lønnsinntekt og etter lav sats (3 pst.) på pensjonsinntekt.

Alderspensjonister 70 år og eldre betaler trygdeavgift etter lav sats av all lønns- og pensjonsinntekt, og det skjer ingen avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt.

Statistikk fra Rikstrygdeverket viser at det var 97 000 personer mellom 67 og 69 år i Norge pr. 31.12.2000. Om lag 92 000, tilsvarende 95 pst., hadde full alderspensjon. En må anta at den lave yrkesaktiviteten delvis skyldes at alderspensjonen avkortes mot ev. arbeidsinntekt. Den effektive skattesatsen på lønn kan komme opp mot 70 pst. for denne gruppen.

Dersom en fjerner dagens avkortingsregler for alderspensjon, vil det føre til at utgiftene til alderspensjon for personer under 70 år øker. Rikstrygdeverket har beregnet utgiftsøkningen til i størrelsesorden 240 mill. kroner. Beløpet fordeler seg på

• 3 400 alderspensjonister 67 – 69 år som i dag har redusert pensjon pga. lønnsinntekt:
  160 mill. kroner
• 130 alderspensjonister 67 – 69 år som i dag har for høy lønnsinntekt til å få alderspensjon: 20 mill. kroner
• 450 alderspensjonister 67 – 69 år som antas å ha lønnsinntekt, og hvor pensjonsutbetalingen av en eller annen grunn er forsinket. Disse vil få etterbetalt pensjonen. Ved etterbetalingen foretas det i dag avkorting mot arbeidsinntekt. Fjernes avkortingen av pensjonen, vil etterbetalingene også øke. Merutgiftene anslås til 60 mill. kroner.

Økningen i pensjonsutbetalingene på 240 mill. kroner fører til anslagsvis 75 mill. kroner i økte skatteinntekter, slik at netto merutgifter blir om lag 165 mill. kroner pr. år. Utgiftsøkningen vil bli større over tid, når de store årskullene fra slutten av 1940-årene blir pensjonister.

Beregningen av provenyøkningen er usikker, og det er bl.a. ikke tatt hensyn til eventuelle atferdsendringer. Dersom en helt fjernet avkortingen av pensjonen for alderspensjonister under 70 år, må en anta at det vil øke yrkesaktiviteten noe for denne gruppen. Slike atferdsendringer vil ikke påvirke pensjons utbetalingene, verken for dem som i dag får avkortet pensjonen eller for noen av de 92 000 mellom 67 og 69 år som i dag er fullt pensjonert.

Økt arbeidstilbud vil imidlertid øke skatteinntektene, og det samlede provenytapet vil i så fall bli lavere enn antydet ovenfor.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen