Historisk arkiv

27.04.2001 Spørsmål nr. 3 fra Høyres stortingsgruppe av 5. april 2001

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Langtidsprogrammet 2002-2005

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 2001/1685

Spørsmål nr. 3, fra Høyres stortingsgruppe, av 5. april 2001, vedrørende Langtidsprogrammet 2002-2005

"I Langtidsprogrammet uttales at generasjonsregnskapet er i balanse. Hvordan er balansen i generasjonsregnskapet når det tas hensyn til Regjeringens planer for økt bruk av petroleumsinntekter?"

Svar:

Beregninger av generasjonsregnskap basert på forutsetningene i Nasjonalbudsjettet 2001 viste om lag balanse. Oppdatering av metoden til Langtidsprogrammet, herunder inkludering av vedtatte, ennå ikke fullt innfasede reformer innenfor helse-, pleie- og velferdsområdet, førte isolert sett til en svekkelse av resultatene. Den økningen i anslaget for nåverdien av statens andel av framtidige inntekter fra petroleumsvirksomheten som følger av høyere petroleumspriser, er imidlertid stor nok til at generasjonsregnskapet fortsatt gir balanse.

Som det framgår av vedlegg 4 i Langtidsprogrammet, følger Finansdepartementets bruk av metoden for beregning av generasjonsregnskap internasjonal etablert praksis for slike beregninger. I beregningsoppsettet innebærer dette at skatter, avgifter, overføringer og offentlige utgifter for øvrig i hovedsak videreføres på bakgrunn av hvordan de fordeler seg i befolkningen etter alder og kjønn i budsjettåret. Generasjonsregnskapsberegningene er slikt sett en analyse av virkningene av en videreføring av den økonomiske politikken slik den kommer til uttrykk gjennom årets budsjett, og ikke en analyse av framtidige politikkendringer.

Tilsvarende beregninger der det legges inn en særskilt utviklingsbane for bruken av oljeinntekter fra budsjettåret og framover, slik den nye regelen for bruk av petroleumsinntekter innebærer, ville kreve at det tekniske metodeopplegget endres. I stedet for at alle offentlige inntekter og utgifter for årene etter budsjettåret bestemmes innenfor beregningsoppsettet, ville i så fall utviklingen i Statens petroleumsfond bestemme omfanget av inntekter og utgifter. En tilrettelegging av metoden i denne retning er en omfattende og tidkrevende prosess, der en bl.a. må legge til grunn tekniske forutsetninger om hvordan økningen i bruken av oljeinntekter skal fordeles på de enkelte budsjettposter på utgifts- og inntektssiden av budsjettet. En har ikke erfaringer fra andre land for hvordan en slik tilrettelegging evt. skulle foretas. Departementet vil vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig og praktisk mulig å endre beregningsopplegget på dette punktet fram mot Nasjonalbudsjettet 2002.

VEDLEGG