Finansdepartementet
Vårt saksnr: 2001/1685

Spørsmål nr. 4, fra Høyres stortingsgruppe, av 05.04.2001, vedrørende St.meld. nr. 29 og 30 (2000-2001)

"I St. meld. nr. 29 skriver Regjeringen blant annet "Norge er nå inne i en periode hvor finanspolitikken også skal tilpasses en gradvis og opprettholdbar økning i bruken av petroleumsinntektene i norsk økonomi. Dette må skje på en måte hvor en legger stor vekt på å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor, …" Hva legger regjeringen konkret i formuleringen "sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor", uttrykt ved utviklingen i antall sysselsatte i denne sektoren i forhold til dagens nivå?"

Svar:

Etter Regjeringens vurdering må bruken av oljeinntektene baseres på at den økonomiske politikken skal gi en rimelig generasjonsmessig balanse, at det offentlige tjenestetilbudet skal kunne opprettholdes på lang sikt og at konkurranseutsatt næringsliv har et omfang som er nødvendig for å ha balanse i utenriksøkonomien over tid.

Utviklingen i konkurranseutsatt sektor påvirkes i et langsiktig perspektiv særlig av to forhold:

• fordelingen av ressursene (arbeidskraft og kapital) mellom skjermede og konkurranseutsatte sektorer, og
• den samlede ressurstilgangen i økonomien og hvor effektivt denne benyttes.

Over tid er det siste punktet viktigst. Det som er av størst betydning for velferd og sysselsetting over tid og som vil gi grunnlag for økt sysselsetting både i konkurranseutsatt og skjermet sektor, er å sikre en stor og kompetent arbeidsstyrke. Fornyelse av offentlig sektor vil videre gi grunnlag for at de offentlige velferdsordningene kan videreutvikles uten at antall ansatte nødvendigvis trenger å øke like mye. Tiltak for å styrke vekstkraften i næringslivet og øke effektiviteten gir på samme måte grunnlag for en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor. Regjeringen signaliserer i St. meld. nr. 29 (2000-2001) at økt bruk av oljeinntekter over tid gir rom for lavere skatter og avgifter, bl.a. ved at skatten på arbeid skal reduseres. Regjeringen vil dessuten i budsjettet til høsten komme med tiltak for en bedret infrastruktur. Regjeringens mål om å trappe opp FoU-nivået til OECD-gjennomsnittet vil også være et viktig bidrag til å styrke vekstevnen. Styrket vekstevne og høyere arbeidstilbud vil i seg selv trygge grunnlaget både for de offentlige velferdsordningene og en sterk konkurranseutsatt sektor.

Når det gjelder det første punktet, vil fordelingen av ressursene mellom skjermede og konkurranseutsatte næringer på kort sikt påvirkes av når oljeinntektene fases inn i økonomien. I St.meld. nr. 29 og i St. meld. nr. 30 presenteres alternative økonomiske framskrivinger, hvor det er lagt til grunn en balansert utvikling i utenriksøkonomien på lang sikt. Forskjellene mellom alternativene reflekterer først og fremst når petroleumsinntektene fases inn i økonomien. Referansealternativet innebærer at bruken av petroleumsinntektene øker forholdsvis svakt de nærmeste 20 årene, for så å øke sterkt. Vegringsalternativet innebærer en rask økning i bruken av petroleumsinntektene de nærmeste årene. Bruk av forventet realavkastning av Petroleumsfondet gir en jevn innfasing av petroleumsinntektene.

Det er generelt betydelig usikkerhet knyttet til langsiktige økonomiske framskrivinger, og spesielt når det gjelder enkeltbransjer. Usikkerheten vil være spesielt stor når det gjelder produksjons- og sysselsettingsutviklingen i de ulike delene av næringslivet. Denne utviklingen påvirkes også av internasjonale forhold og produktivitetsveksten i de ulike sektorene av økonomien. I tillegg vil utviklingen for enkeltsektorer avhenge av tiltak myndighetene iverksetter. Det er derfor ikke hensiktsmessig å tallfeste sysselsettingsutviklingen for ulike bransjer.