28.5.01 Svar på spm. nr. 19 fra Høyre av 21.5.01

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 01/2210

Spørsmål nr. 19, fra Høyres stortingsgruppe, av 21. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

"Det vises til at Finansdepartementet i pressemelding datert 11. mai presenterer regnestykker for virkningene av endringer i merverdiavgiften i 2001 for noen husholdningstyper.

1. Det bes om en detaljert oversikt over de forusetninger regnestykkene er basert på mht. forbrukssammensetning etc.
2. Regnestykkene er basert på årlige utgiftsendringer, dvs. at det ikke tas hensyn til at virkningene av redusert matmoms og tjenestemoms kun er innført med halvårsvirkning for 2001. Særlig knyttet til matmomsen er det et betydelig inndekkingsbehov i 2002, når virkningen av redusert sats slår ut for fullt. Er finansministeren enig i at det mangler finansiering for delere av de elementer som inngår i regnestykkene for virkninger av momsreformen?
3. Hva blir virkningene for de samme husholdningene, når en tar hensyn til at også de øvrige skatte- og avgiftsendringene i statsbudsjettet for 2001, dvs. blant annet økt boligskatt, økt el-avgift og avgift på fyringsolje, økt årsavgift på biler og redusert barnetrygd jft. referansesystemet, sammen med redusert drivstoffavgift? I tillegg til disse endringene som ramme husholdningene direkte, er det gjennomført betydelige skatteskjerpelser for næringslivet. Hvor stor del av skatteøkningene for næringslivet vil veltes over på de samme typehusholdningene gjennom økte priser?"

Svar:
a)
Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser for 1996-98, oppdatert til 2001-års prisnivå med konsumprisindeksen. Forbruksundersøkelsene viser nivå og sammensetning av husholdningenes utgifter til privat konsum, både for alle husholdninger under ett, og for utvalgte husholdningstyper. Undersøkelsene viser forbrukets sammensetning på relativt detaljert nivå for alle husholdninger under ett ("gjennomsnittshusholdningen"). Splittet opp på ulike husholdningstyper (ektepar med barn, ektepar uten barn, enslige mv.) foreligger det ikke like detaljert statistikk over forbrukets sammensetning. Når det gjelder utgifter til en stor varegruppe som matvarer, viser imidlertid statistikken utgiftsnivå for ulike husholdningstyper. Dette er benyttet ved beregning av utslaget av redusert matmoms for husholdningstypene. Tilsvarende opplegg er benyttet ved beregning av konsekvensen økt momssats fra 23 til 24 prosent. Når det gjelder de tjenester som det innføres moms på, foreligger det ikke like detaljert spesifikasjon, dvs. fordelt på de enkelte husholdningstyper. Utslaget for ulike husholdningstyper av innføring av moms på tjenester er derfor anslått som en beregnet prosentvis lik endring i forhold til forbruksutgift i alt for alle husholdninger. Redusert matmoms vil føre til noe høyere produsentpriser i primærproduksjonen som følge av økt etterspørsel. Det er lagt til grunn at redusert matmoms vil gi en økning i produsentprisene på jordbruksprodukter på 2,5 prosent, og at forbruksprisene på jordbruksprodukter vil falle med om lag 7,5 prosent etter at endringen i matmomsen har trådt i kraft. Prisen på øvrige matvarer som berøres av reformen er beregnet å falle med vel 9,5 prosent. Utover dette er avgiftsendringene forutsatt å gi full overveltning i utsalgsprisene.

b)
Det stemmer at regnestykkene det refereres til viser helårsvirkninger. På årsbasis representerer momsreformen et provenytap på om lag 1,5 mrd. kroner. Hvorvidt, og i så tilfelle hvordan dette provenytapet skal dekkes inn, kommer jeg tilbake til i statsbudsjettet til høsten.

c)
Med hensyn til de samlede virkningene for husholdningene av skatte- og avgiftsendringene i statsbudsjettet for 2001, er det gjort tallmessig rede for dette i svaret på spm. 20 fra Høyre av 21. mai 2001. I denne beregningen har en imidlertid ikke tatt utgangspunkt i forbruksundersøkelsen, da den også omfatter skatter. I stedet er provenyet fordelt på husholdninger og næringsliv ut fra mer aggregerte størrelser.

I forbindelse med forliket for inneværende år er det lagt til grunn en økning i provenyet knyttet til endringer i skattereglene for næringslivet på om lag 3,8 mrd. kroner. Endringene er i hovedsak knyttet til innstramming av avskrivingsreglene. Denne kostnadsøkningen må antas å føre til en viss overveltning i prisene. Det er imidlertid svært vanskelig å tallfeste den isolerte virkningen på konsumprisene av denne typen kostnadsøkninger, og slike effekter ligger derfor heller ikke inne i den makroøkonomiske modellen MODAG, som departementet benytter.