30.03.01 Brev til Stortingets finanskomité

Finanskomiteens behandling av Dokument nr 8:60 (2000-2001) fra Øystein Djupedal og Kristin Halvorsen om norske initiativ for å motvirke skadelige effekter av internasjonal kapitalmobilitet

Det vises til brev fra Finanskomiteen av 19. mars 2001 om forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal og Kristin Halvorsen om norske initiativ for å motvirke skadelige effekter av internasjonal kapitalmobilitet.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

"I. Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for hvordan Norge skal arbeide internasjonalt for å innføre en avgift på valutatransaksjoner.

II. Stortinget ber Regjeringen årlig legge fram for stortinget en rapport over virksomheten i Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken, og Norges stemmegivning og øvrige innsats i disse."

Forslagene fra stortingsrepresentantene Halvorsen og Djupedal omhandles etter tur.

Ad I

Arbeidet med å etablere systemer for å forebygge internasjonale finanskriser er viktig. Dette gjelder i særlig grad for land som er under utvikling. En finans- og valutakrise vil kunne sette den økonomiske utviklingen i et land flere år tilbake i tid. Dette erfarte blant annet land i Latin-Amerika på 1980-tallet og i Asia på 1990-tallet.

Studier viser at det er usikkert hvorvidt valutamarkedene vil bli mer stabile dersom det innføres en global valutaavgift. En slik avgift ville i tilfellet måtte bli innført i alle land av en viss betydning, også i land utenfor OECD. Verdien for aktører ved å omgå avgiften vil være betydelig, og det vil være sterke motiver for å flytte valutahandelen til land som ikke omfattes av avgiften.

Erfaringene viser at innføring av en global valutaavgift kan være vanskelig å få til. Dersom et forslag om å innføre en valutaavgift skal være realistisk, må også de store aktørene som USA og EU støtte forslaget. Jeg vil understreke at Regjeringen ser det som uaktuelt for Norge å innføre en avgift på valutatransaksjoner på ensidig basis.

Det er flere spørsmål som må avklares før en avgift på valutatransaksjoner kan innføres. Regjeringen mener at det bør gjennomføres en utredning i et internasjonalt perspektiv av spørsmålet om en global skattlegging av valutatransaksjoner. Riktig utformet kan en slik avgift bidra til å fremme stabilitet i valutamarkedene og samtidig være en viktig finansieringskilde for utviklingstiltak mv.

Canada fremla et forslag om å studere konsekvensene av en avgift på valutatransaksjoner på et forberedelsesmøte foran femårsgjennomgangen av FNs sosiale toppmøte i fjor. Fra norsk side var vi rede til å støtte dette forslaget, som imidlertid ble avvist av blant annet tunge OECD-land. Under forberedelsene til FNs planlagte høynivåkonferanse i 2002 om finansiering og utvikling, kan dette spørsmålet komme opp igjen. Norge vil også da være rede til å støtte et forslag om å utrede konsekvensene av en avgift på valutatransaksjoner.

Utenriksministeren påpekte under sin utenrikspolitiske redegjørelse 20. mars 2001 at globaliseringen øker behovet for politisk styring. På samme måte som vi lager kjøreregler for verdenshandelen, må vi etablere politiske tiltak som regulerer den frie flyt av kapital. Dette må skje på det globale plan. Utenriksministeren har derfor tatt initiativet til en bred utredning om hvordan vi kan bidra til bedre styring av de internasjonale markedskreftene. Siktemålet er at dette skal danne grunnlag for en egen stortingsmelding som det tas sikte på å fremlegge innen utgangen av neste år.

Mange av de valutakriser som har oppstått blant annet i land som er under utvikling, har imidlertid hatt sammenheng med at det har vært ført en økonomisk politikk som ikke har vært bærekraftig. Det vil i stor grad være opp til landene selv å føre en sunn økonomisk politikk som gir grunnlag for en stabil økonomisk utvikling.

Ad II

Finansdepartementet la inntil 1997 fram en egen stortingsmelding om IMFs virksomhet annet hvert år. I meldingene ble det bl.a. orientert om viktige saker som hadde vært behandlet og var under behandling i IMF. Den nordisk-baltiske valgkretsens holdninger og norske synspunkter i viktige saker ble der gjengitt. I St. prp. nr. 56 (1997-98) Om samtykke til endring i IMFs statutter om spesielle trekkrettigheter og om samtykke til økning av medlemslandenes kvoter, foreslo Finansdepartementet å avvikle ordningen med å legge fram en egen stortingsmelding om IMF annet hvert år. Det ble vurdert som mer hensiktsmessig å orientere Stortinget om viktige IMF-saker i Finansdepartementets øvrige stortingsmeldinger og -proposisjoner. En enstemmig finanskomite sluttet seg til forslaget.

Etter 1997 har Finansdepartementet lagt fram St. prp. nr. 56 (1997-98) Om samtykke til endring i IMFs statutter om spesielle trekkrettigheter og om samtykke til økning av medlemslandenes kvoter. I denne ble Stortinget i tillegg orientert om andre aktuelle IMF-saker. Senere har Stortinget fått seg forelagt St. prp. nr. 28 (1998-99) Om fullmakt til å stille statsgaranti for Norges Banks garanti over Den internasjonale oppgjørsbanken for lån til Brasil.

Finansdepartementet vil rapportere til Stortinget om viktige IMF-saker i løpet av inneværende år. En vil der, som tidligere, orientere om den nordiske valgkretsens holdninger og norske synspunkter i viktige saker. Dersom det er Stortingets ønske, vil Finansdepartementet årlig gi en omtale av IMFs virksomhet.

Utenriksdepartementet, som har ansvaret for regjeringens behandling av Verdensbanksaker, orienterer Stortinget regelmessig i stortingsproposisjon nr. 1 og i utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelser.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen