30.05.2001 Spørsmål nr. 11, 12 og 13 fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 23. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

Finansdepartementet
30.05.2001
Vårt saksnr: 01/2217

Spørsmål nr. 11, fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 23. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

"Hva er antatt kostnad med å opprettholde dagens forbrukerkontorer?"

Svar:

Finansdepartementet har forelagt spørsmålet til Barne- og familiedepartementet, som svarer:

"Forbrukerrådet har i år en utgiftsbevilgning på omkring 70 millioner kroner. Rammen har ligget relativt fast over flere år. Dette har vært mulig gjennom innsparinger og endringer i organisasjonen. Forbrukerrådet har nå varslet at de har store problemer med å overholde budsjettrammen, gitt det antall ansatte og den organisasjonsstruktur man har i dag.

Driftsutgifter som lønn, husleie, kontorhold etc. legger beslag på 90 pst. av ressursene. Resten benyttes til produksjon og distribusjon av Forbrukerrapporten og annen informasjon.

Informasjonsvirksomheten, som er av stor forbrukerpolitisk betydning, genererer fortsatt større inntekter til staten enn det denne virksomheten koster. De siste årene har imidlertid inntektene av informasjonsvirksomheten sunket betydelig. Antall abonnenter er de siste ti årene redusert fra 100 000 til 50 000, hvor av 25 000 bare de siste tre årene. Det har derfor de fire siste årene vært problemer med å oppnå inntektsanslaget i statsbudsjettet.

Basert på Forbrukerrådets egne anslag, vil kostnader knyttet til en forsvarlig drift på lengre sikt, med dagens bemanning og kontorstruktur, innebære 3-4 millioner kroner i økte personalkostnader (herunder et minimum av kompetanseutvikling og organisasjonsbyggende tiltak - som i dag er satt tilnærmet i null), og minst 1-2 millioner i økte driftsutgifter før øvrig (herunder IKT-kostnader og lignende)."

Spørsmål nr. 12, fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 23. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

"Mener Regjeringen at det er mindre bruk for desentralisert veiledning med dagens kjøpepress enn da forbrukerkontorene ble etablert?"

Svar:

Finansdepartementet har forelagt spørsmålet til Barne- og familiedepartementet, som svarer:

"Mange forhold tilsier at det er større behov for forbrukerveiledning i dag enn på 1970-tallet da forbrukerkontorene ble etablert. Det er imidlertid et faktum at en svært stor andel – muligens så mye som 98% - av kontorenes kontakt med publikum skjer via telefon og andre fjernkommunikasjonsmetoder. Det er derfor neppe av avgjørende betydning for selve servicen til publikum at det er et stort antall kontorer rundt omkring i landet.

Tilbudet av råd, veiledning og bistand kan ivaretas på en like god måte, og av færre ansatte, dersom virksomheten konsentreres om færre og større kontorer. Dagens forbrukerkontorer er gjennomgående små; mange har kun 3^2 stilling, og de er sårbare når det gjelder å ivareta et stabilt tilbud til publikum. Større kontorer vil kunne bygge opp mer robuste fagmiljøer.

Den sentrale utfordring ved omlegging i Forbrukerrådets organisasjonsstruktur vil være å sikre et best mulig servicetilbud til publikum. Den store mengden av henvendelser til forbrukerkontorene må sees i forhold til at kontorene yter gratis service. For å hjelpe flest mulig, vil det være viktig for Forbrukerrådet å finne den rette balanse mellom individuell personlig veiledning på den ene side, og standardiserte og automatiserte tjenester (for eksempel i form av interaktive nettløsninger) på den andre side."

Spørsmål nr. 13, fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 23. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

"Hva er begrunnelsen for å ta initiativ til en reduksjon i Forbrukerrådets virksomhet? Taler ikke mye for at det egentlig er behov for en styrking?"

Svar:

Finansdepartementet har forelagt spørsmålet til Barne- og familiedepartementet, som svarer:

"Vi mener at Forbrukerrådet bør få en mer fristilt rolle, som gir etaten større rådighet over sine ressurser. Vi har sett at forbrukerinformasjon innhentes på andre måter nå enn tidligere, for eksempel gjennom internett osv. Forslaget fra regjeringen innebærer ikke at vi skal bruke mindre ressurser på Forbrukerrådet enn det vi gjør i inneværende år, men ressursene kan brukes mer effektivt gjennom en omstrukturering.

Mange aktuelle utviklingstrekk tilsier et behov for å styrke forbrukerarbeidet og -veiledningen. Dagens kommunikasjonsmuligheter gjør at forslaget fra regjeringen ivaretar dette. Regjeringen mener at tilbudet til publikum kan sikres og videreutvikles også gjennom et mindre antall rådgivningskontorer.

For øvrig vises til momentene i svaret til spørsmål 12."