30.05.2001 Spørsmål nr.15, fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 23. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

Finansdepartementet
30.05.2001
Vårt saksnr: 01/2217

Spørsmål nr.15, fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 23. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

"Regjeringen foreslår en omorganisering av den sentrale helseforvaltningen. Det sies at det ligger gevinster i å slå sammen administrative støttefunksjoner, og en delegering av betydelige personaloppgaver som departementet i dag ivaretar for en rekke av de mindre etatene. Det uttales også at flere etater under departementet orienterer seg mot de samme målgrupper, opererer med samme virkemidler og på felles arenaer. Hvilke ressursbesparelser mener departementet at omorganiseringen gir på kortere og lengre sikt, både i antall stillinger, forenkling av administrative rutiner og annet?"

Svar:

Spørsmålet er forelagt Sosial- og helsedepartementet, som svarer følgende:

"Fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen og den modellen som beskrives i revidert nasjonalbudsjett vil etter departementets oppfatning gjøre forvaltningen og tjenesten bedre i stand til å møte fremtidige utfordringer en står overfor i sosial- og helsepolitikken. Et viktig mål for omorganiseringen er å samle og styrke fagmiljøene som driver med kunnskapsproduksjon, og de som driver tiltaksrettet virksomhet mot kommuner, helsetjenesten og befolkningen. Det er ønskelig å styrke forskning og fagkompetanse, å bidra til større måloppnåelse på tiltakssiden og øke bruken av informasjonsteknologi. Gevinstene vil først og fremst være knyttet til økt formålseffektivitet.

I tillegg kommer de administrative gevinstene. Den nye organiseringen innebærer bl.a. forenkling og delegasjon av en rekke administrative oppgaver fra Sosial- og helsedepartementet. Departementet har betydelige personaloppgaver på vegne av de mindre etatene som er foreslått omorganisert. For fire av etatene (Statens tobakksskaderåd, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Bioteknologinemnda, Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling) har departementet følgende personaloppgaver:

• Tilsettinger
• Utlysninger av stillinger
• Endringer i etatens stillinger (engasjementer omgjøres til faste stillinger, 20% stilling omgjøres til 50%, etc.)
• Personalmapper
• Lønnsfastsettelser
• Inngåelse og endringer av arbeidsavtaler
• Permisjonssaker
• Lønnsforhandlinger

For en av disse (Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling) har departementet i tillegg disse oppgavene:

• Registrering og utbetaling av lønn og andre godtgjørelser (overtid, reiseregninger, refusjon av utgifter, etc.)
• Endringsregistrering av lønn
• Søknad om og mottak av refusjon av sykepenger og fødselspenger fra Folketrygden
• Føring av regnskap for virksomheten

I tillegg har Sosial- og helsedepartementet ansvaret for lokale lønnsforhandlinger for ytterligere to etater (Etat for rådssekretariater og enkelte helse- og sosialfaglige oppgaver m.v. og Giftinformasjonssentralen).

Det er generelt bundet opp betydelige ressurser i departementet til etatsstyring (personaloppgaver, budsjettoppfølging, resultatrapportering, etatsstyringsmøter oa) av de over 20 etatene Sosial- og helsedepartementet har direkte underlagt seg. Den nye modellen innebærer en innsparing når det gjelder ressurser som går til etatsstyring i departementet.

Det er grunn til å tro at en omorganisering der 10 etater erstattes av 2 vil gi stordriftsfordeler når det gjelder administrative funksjoner og fellestjenester knyttet til personaloppgaver, regnskap, budsjett, IT (investering, drift, brukerstøtte, opplæring), bibliotek, sentralbord, sekretærfunksjoner og lederressurser. En grov gjennomgang av virksomheten i de 10 etatene som foreslås omorganisert i et Sosial- og helsedirektorat og et Nasjonalt folkehelseinstitutt viser at gjennomsnittlig 15 % av årsverkene brukes til administrative funksjoner. Dette utgjør anslagsvis 112 av 724 årsverk totalt. Andelen årsverk brukt til administrative funksjoner er gjennomgående minst i de største etatene. Det er derfor grunn til å anta at en ved å redusere antallet etater også kan redusere antallet administrative årsverk, og at to store etater vil gi en viss samordningsgevinst og et redusert behov for administrative årsverk.

Det vises til at etatene i stor grad retter seg mot de samme målgruppene og arenaene, og opererer med de samme virkemidlene. Viktige felles målgrupper for etatene som foreslås å inngå i direktoratet er barn og unge, funksjonshemmede, eldre, helsetjenesten, sosialtjenesten, frivillige organisasjoner og befolkningen som helhet. En opererer i stor grad på de samme arenaene; skole, barnehager, arbeidsliv, nærmiljø og frivillig sektor. I tillegg benyttes mange av de samme virkemidlene: økonomiske tilskudd, informasjons- og holdningskampanjer, veiledningsopplegg og rådgivning. Felles for mange av innsatsområdene som foreslås forankret i Sosial- og helsedirektoratet er også at det kreves en tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming.

Tilbakemeldinger fra brukergrupper og mottakere (kommuner, helse- og sosialtjenestene o.a) viser at en del aktivitet fra statlig hold skjer ukoordinert. Dette gjelder f.eks. tiltak rettet mot barn og unge (f.eks. innenfor problemstillinger som rus, ernæring, fysisk aktivitet, tobakk, seksualitet, spiseforstyrrelser, psykisk helse o.a). Det er et potensiale for økt måloppnåelse og faglige og økonomiske gevinster gjennom en bedre koordinert statlig forvaltning med mer samordnede styringssignaler til kommunene. Dette kan skje gjennom samordning av informasjonskampanjer, utvikling av felles veiledningsopplegg til helse- og sosialtjenestene eller andre forvaltningsnivåer, felles rapporteringsoppfølging om bruk av tilskudd osv.

Etatene som foreslås organisert i Nasjonalt folkehelseinstitutt ivaretar mange av de samme funksjonene innenfor forskjellige fagområder. Det drives registervirksomhet, epidemiologisk forskning, informasjonsvirksomhet, samt rådgivning og veiledning overfor sentrale myndigheter, tjenesteapparatet og andre sektorer. Felles for disse etatene er at de er viktige faglige premissleverandører i helsepolitikken.

Det er vanskelig å anslå eksakte ressursbesparelser i antall stillinger eller forenkling av administrative rutiner. Det er imidlertid grunn til å tro at det vil være ressursbesparelser på lengre sikt. Frigjøring av administrative ressurser vil gjøre det mulig å styrke innsatsen på områder som ikke er dekket godt nok i dag. På kort sikt er det rimelig å anta at det vil være kostnader knyttet til å gjennomføre selve omstillingsprosessen."