30.05.2001 Spørsmål nr.17, fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 23. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

Finansdepartementet
30.05.2001
Vårt saksnr: 01/2217

Spørsmål nr.17, fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 23. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

"I revidert bevilger Regjering om lag 100 millioner kroner til den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten.

a) Hva er det disse pengene skal brukes til?

b) Er det ingen besparelser som følge av at staten tar over arbeidet som 19 fylkeskommuner har gjort i drift av sykehus og med ansvar for spesialisthelsetjenesten m.m.?"

Svar på spørsmål 17 a:

Spørsmålet er forelagt Sosial- og helsedepartementet, som svarer følgende:

"Regjeringen har foreslått satt av til sammen 86 mill. kroner mill. kroner til arbeidet med statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten i 2001. Dette er engangskostnader som ikke vil medføre permanent høyere utgiftsnivå i helsesektoren. Anslaget består av følgende komponenter:

• Drift av en prosjektgruppe i Sosial- og helsedepartementet – 10 mill. kroner
  I forbindelse med statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten er det etablert en prosjektgruppe i Sosial- og helsedepartementet. Det er behov for å avsette 10 mill. kroner til drift av prosjektgruppen.
• Innskuddskapital i de regionale helseforetakene – 0,5 mill. kroner
  I forslag til lov om helseforetak mv. stilles det ikke krav til innskuddskapital. Det legges imidlertid til grunn at det bør være en innskuddskapital på 100 000 kroner ved stiftelse av de regionale helseforetakene.
• Arbeidet med omdanning til helseforetak – 60,5 mill. kroner
  Sosial- og helsedepartementet vil sette i gang et nødvendig arbeid med etablering og oppgradering av internkontroll og rutiner for å kunne føre regnskap etter regnskapslovens krav, for eksempel etablering av nye kontoplaner, utarbeiding av dokumentasjon/manualer mv. Det vil også være nødvendig med opplæringsprogram for ledere og medarbeidere innen økonomi og regnskapsføring mv. Det er også behov for å engasjere rådgivere for å vurdere juridiske spørsmål i prosessen med å etablere foretak, herunder vurdere avtaler som foretakene skal tre inn i. Det skal også settes i gang et arbeid med å etablere åpningsbalanser både i de regionale helseforetakene og helseforetakene.
  
  Sosial- og helsedepartementet har satt i gang et arbeid med å omdanne Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Statens senter for epilepsi om til foretak. Det er derfor satt i gang et arbeid med å etablere åpningsbalanser mv. også på disse sykehusene.
• Etablering og drift av 5 regionale helseforetak i 2001 – 15 mill. kroner
  Regjeringen har foreslått bevilget 15 mill. kroner til drift av de 5 regionale helseforetakene i 2001. Årsaken til dette er at administrasjonene skal være operative fra 1.1.2002 og derfor må etableres allerede i 2001. Drift av foretakene etter 2001 forutsettes dekket av uttrekket fra fylkeskommunenes rammer."

Svar på spørsmål 17 b:

Også spørsmål 17 b er forelagt Sosial og helsedepartementet:

"I Kommuneproposisjonen (St.prp.nr.82 (2000-2001)) er det redegjort for de økonomiske konsekvensene av den statlige overtagelsen av spesialisthelsetjenesten.

Som følge av overtagelsen vil fylkeskommunene få redusert sine utgifter betydelig, herunder sine administrasjonskostnader. Fylkeskommunene vil derfor også få redusert sine inntekter. Uttrekket fra fylkeskommunenes inntektsrammer knyttet til administrasjon er basert på en vurdering av regnskapskapittel 1.1. Sentrale styringsorganer, som utenom den rene politiske virksomheten utgjorde knapt 1,8 mrd. kroner i 1999, og kapittel 1.300 Helse- og sosialadministrasjon, som utgjorde 515 mill. kroner i 1999.

Det samlede brutto uttrekket fra fylkeskommunene knyttet til reduserte administrasjonsutgifter blir om lag 800 mill. 2001-kroner. Dette tilsvarer om lag 750 mill. kroner i netto driftsutgifter. Det er foreløpig lagt til grunn at dette beløpet overføres til helseforetakene, men utgiftsbehovet knyttet til administrasjon i helseforetakene vil bli vurdert særskilt.

Uttrekket knyttet til administrasjonsutgifter i 2002 er lavere enn det spesialisthelsetjenestens andel av sektoren samlet skulle tilsi. Dette skyldes bl.a. at det vil være visse smådriftsulemper i administrasjonen, at sentraladministrasjonen er en samordningsenhet og politisk sekretariat, og at det vil være mange stillinger som vil ha deler av sitt arbeid knyttet opp mot spesialisthelsetjenesten og som det på kort sikt vil være vanskelig å trekke ut. Regjeringen mener imidlertid at det er grunnlag for ytterligere effektivisering og samordning av fylkeskommunenes sentrale administrative enheter de kommende årene, og at dette må tas hensyn til i de fremtidige inntektsrammene. På sikt vil en derfor oppnå besparelser knyttet til administrasjonsutgifter som følge av den statlige overtagelsen."