31.05.2001 Spørsmål nr. 3, 4 og 5 fra Venstres stortingsgruppe, av 29. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

Finansdepartementet
31.05.2001
Vårt saksnr: 01/2386

Spørsmål nr. 3, fra Venstres stortingsgruppe, av 29. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

"Hva er bakgrunnen for at kap. 249 post 70 heves fra 2,8 mill. kr til 25,8 mill. kr, mens post 21 reduseres tilsvarende? Hvilke konsekvenser vil dette få for mulighetene til å heve lærernes kompetanse innenfor IKT?"

Svar:

Finansdepartementet har oversendt spørsmålet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, som svarer:

"Bakgrunnen for forslaget om en omdisponering fra kap. 249, post 21 til post 70 er en øket satsing på utvikling av digitale læremidler ved blant annet å gi støtte til private aktører på dette området.

Flyttingen av midlene vil ikke få konsekvenser for mulighetene til å heve lærernes kompetanse innen IKT. Kompetanseutvikling for lærere innen IKT finansieres av bevilgninger under andre kapitler på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett."

Spørsmål nr. 4, fra Venstres stortingsgruppe, av 29. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

"I St. prp. nr. 84 s. 45 heter det i omtalen av Regjeringens oppfølging av Forskningsmeldingen at "Som et ledd i opptrappingen av forskningsinnsatsen bør forskerne få mer hjelpepersonell enn i dag, og mer midler til teknisk og vitenskapelig utstyr". Det vises videre til at Regjeringen i St. meld. nr. 27 (2000-2001) allerede har foreslått flere tiltak for å oppnå dette. Hvilke tiltak vises det her til, ut over en generell formulering om mer fleksibel bruk av personellressursene?"

Svar:

Finansdepartementet har oversendt spørsmålet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, som svarer:

"I St.meld. nr. 27 (2000-2001) foreslår regjeringen å gi institusjonene i universitets- og høgskolesektoren mer frihet, både når det gjelder faglig frihet, økonomisk handlefrihet og mer fleksibel bruk av personalressurser. Overgangen til nettobudsjettering innebærer bl.a. økonomisk handlefrihet til å fordele kostnader mellom drift og investeringer friere enn hva som er mulig for ordinære statlige forvaltningsorganer. Midler over statsbudsjettet til investeringer og drift vil i større grad enn tidligere kunne sees i sammenheng med eksterne inntekter, og dette antas å gi en effektiviseringsgevinst.

Når det gjelder mer fleksibel bruk av personalressurser, vil regjeringen undersøke muligheten for å kunne gjøre større bruk av tilsettinger i prosjekter og engasjementer. I St. meld. nr. 27 understrekes det at den enkelte institusjon selv må vurdere behov og hensiktsmessighet ved bruk av prosjektstillinger og engasjementer, blant annet i forhold til rekrutteringssituasjonen innenfor de ulike fagområder. Bruk av slike stillinger må vurderes på bakgrunn av at institusjonene må legge vekt på å framstå som attraktive arbeidsplasser for unge akademikere av begge kjønn.

Institusjonene har fått delegert myndighet til selv å opprette stillinger. Hva som er en optimal sammensetning av stillinger – vitenskapelige stillinger driftstekniske stillinger, vitenskapelige hjelpestillinger og andre stillingskategorier – må institusjonene selv vurdere. Dette vil også variere mellom institusjonene, bl.a. som følge av ulikheter i fagportefølje.

For spørsmål om økte bevilgninger til vitenskapelig utstyr vises det til at utstyrsbevilgningene til universiteter og høgskoler ble økt med 25 mill. kroner i statsbudsjettet for 2001, og at mer enn 50 mill. kroner av avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping hittil har blitt brukt til vitenskapelig utstyr."

Spørsmål nr. 5, fra Venstres stortingsgruppe, av 29. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

"Regjeringen presenterer i St. prp. nr. 84 en opplisting over hvilke konkrete forslag Regjeringen vil komme med i neste års statsbudsjett for å trappe opp den norske forskningsinnsatsen. Et av punktene i opplistingen er et siktemål om å styrke forskningsbevilgningene med om lag 1 mrd. kroner. Inkluderer dette siktemålet de videre punktene i opplistingen, slik som økning på 240 mill. kr i avkastning fra Forskningsfondet, 300 mill. kr til bygging av nytt forskningsfartøy og minst 200 mill. kr mer for å gi tilskuddsordningen for næringslivets FoU-prosjekter helårsvirkning? Dersom dette er tilfelle; betyr det at Regjeringens ambisjonsnivå for økt forskningsinnsats ut over disse tre tiltakene, som summerer seg til minst 740 mill. kroner og er direkte oppfølging av tidligere Stortingsvedtak, er på maksimalt 260 millioner kroner, og at en økning i størrelsesorden 260 mill. kroner skal finansiere både flere doktorgradsstillinger, styrking av de direkte bevilgningene til universiteter og høyskoler, bedre lønns- og arbeidsvilkår for å stimulere til bedre forskerrekruttering, eventuelt økt byggeaktivitet i universitets- og høgskolesektoren fra nivået i 2001 og alle andre forskningsrettede tiltak for øvrig?"

Svar:

Finansdepartementet har oversendt spørsmålet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, som svarer:

"Det er korrekt at de ulike punktene som listes opp i St. prp. nr. 84 (økt avkastning fra Forskningsfondet, midler til bygging av nytt havforskningsfartøy, økte midler til tilskuddsordningen for næringslivets FoU-prosjekter osv.) inngår i den varslede FoU-veksten på om lag 1 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2002."