31.05.2001 Spørsmål nr.16, fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 23. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

Finansdepartementet
31.05.2001
Vårt saksnr: 01/2217

Spørsmål nr.16, fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 23. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

"Hvilke følger mener departementet det får, dersom Stortinget ikke går inn for at Bioteknologinemndas, Kreftregisteret og Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling ikke skal inngå i omorganiseringen av den sentrale helseforvaltning, og hvilken annen tilknytningsform ser departementet som mulig for disse tre etatene ?"

Svar:

Spørsmålet er forelagt Sosial- og helsedepartementet, som svarer følgende:

"Modellen med etablering av Nasjonalt folkehelseinstitutt innebærer bl.a. en samorganisering av de sentrale helseregistrene i Norge, herunder Kreftregisteret. Dette legger til rette for en helhetlig og samordnet organisering av datainnsamling og epidemiologisk forskning. En administrativ samordning av helseregistrene vil kunne rasjonalisere registerdriften og øke kvaliteten, og bedre utnyttelsen av data. Et sterkt fagmiljø vil være en attraktiv arbeidsplass, og vil kunne bidra til å løfte opp epidemiologi som forskningsfelt i Norge, og stimulere til økt forskning.

Organisering, ansvarsforhold og hjemmelsspørsmål knyttet til de sentrale helseregistrene har vært vurdert ved en rekke anledninger. Flere utredninger har argumentert for å styrke feltet gjennom en bedre utnyttelse av data og en felles administrativ forankring av helseregistrene. Det er blitt hevdet at data fra registrene er vanskelig tilgjengelig.

Etatene som foreslås samorganisert i Nasjonalt folkehelseinstitutt ivaretar i stor grad de samme funksjonene innenfor forskjellige fagområder. Det drives registervirksomhet, epidemiologisk forskning, informasjonsvirksomhet, samt rådgivning og veiledning overfor sentrale myndigheter, tjenesteapparatet og andre sektorer.

Forslag til etablering av Nasjonalt folkehelseinstitutt innebærer ikke nedbygging av Kreftregisterets spisskompetanse eller forskningsaktiviteter. Registeret skal videreføres som i dag, og forskning knyttet til data fra Kreftregisteret skal styrkes. Kreftregisteret vil som et ledende epidemiologi- og sykdomsregistermiljø i Norge ha svært mye å tilføre det nye instituttet og de andre fagmiljøene.

Etter departementets vurdering er det ingen alternative tilknytningsformer for Kreftregisteret i den nye organisasjonsstrukturen. Det er mange faglige argumenter for å knytte Kreftregisteret til et større miljø. Dersom Kreftregisteret ikke blir en del av det nye Nasjonale folkehelseinstituttet, faller mye av det faglige grunnlaget for etableringen av instituttet bort. Dette gjelder bl.a. målene om å høyne kvalitet og kvantitet på epidemiologisk forskning i Norge. Kreftregisteret vil som et ledende epidemiologi- og sykdomsregistermiljø i Norge utgjøre et svært viktig element i det nye instituttet.

Sekretariatene til Bioteknologinemnda og Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling er begge svært små administrative enheter (hhv. 5 og 6 ansatte). Det er kostnadskrevende at små etater må investere i teknologisk infrastruktur og etablere nødvendige administrative støttefunksjoner.

Det er kun sekretariatene som foreslås organisert sammen med de andre enhetene i det nye direktoratet. Rådet og nemnda skal bestå som i dag. Gjennom organisering i Sosial- og helsedirektoratet vil sekretariatene være sikret et bredt kontaktnett.

Når det gjelder Bioteknologinemnda og sekretariatet har en i revidert nasjonalbudsjett understreket at sekretariatet skal sikres faglig uavhengighet ved at det ikke underlegges instruksjonsmyndighet fra direktoratetsledelsen i faglige spørsmål.

Alternativ tilknytningsform for Bioteknologinemnda kan være at den underlegges Sosial- og helsedirektoratet i nivå 3 i forvaltningen, men består som selvstendig virksomhet.

Når det gjelder Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling er det flere faglige argumenter for innlemming i direktoratet. Modellen legger til rette for en helhetlig organisering av personellfeltet i Sosial- og helsedirektoratet. Det er foreslått at autorisasjonskontoret for helsepersonell skal flyttes til direktoratet. Videre vurderes handlingsplanen for sosial- og helsepersonell delegert fra departementet. Det er videre mange og nye utfordringer på personellområdet knyttet til at staten skal overta spesialisthelsetjenesten.

Etter departementets vurdering er det ingen alternative tilknytningsformer for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling i den nye organisasjonsstrukturen. "