31.05.2001 Spørsmål til kapittel 730 post 61, fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 28. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

Finansdepartementet
31.05.2001
Vårt saksnr: 01/2382

Spørsmål til kapittel 730 post 61, fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 28. mai 2001, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2001

" Kap 730 post 61.

Hva er provenyvirkningen av å gi trygderefusjon for både Enbrel og Remicade, slik at sykehuset fritt kan velge den medisinen som er best for pasienten, uten økonomisk sidehensyn?"

Svar:

Spørsmålet er forelagt Sosial- og helsedepartementet, som svarer følgende:

"I henhold til uttalelser fra fagmiljøet kan det forventes at ca. 3 000 pasienter vil få behandling på noe sikt med enten Enbrel eller Remicade, mot ca. 1 200 i dag. Videre antas det fra et medisinsk synspunkt at om lag halvparten av pasientene kan behandles med Enbrel og den andre halvparten med Remicade.

Ett års behandling med Enbrel koster omlag 180 000 kroner per pasient, mens tilsvarende behandling med Remicade koster i gjennomsnitt 100 000 kroner.

Det antydes at Enbrel i inneværende år vil refunderes for nær 190 mill kroner. Utgiftene til Remicade antas i 2001 å ligge på nærmere 12 mill kroner. Dette dekkes gjennom sykehusenes egne budsjetter og ISF-ordningen. Dette gir utgifter som tilsvarer om lag 200 mill. kroner til sammen, men hvor kun Enbrel dekkes av folketrygden.

Dersom både Enbrel og Remicade refunderes gjennom blåreseptordningen, forventes det at utgiftene på sikt blir 150 mill. kroner for Remicade og 270 mill. kroner for Enbrel, gitt at preparatene får 50 prosent markedsandel hver. Til sammen blir dette 420 mill. kroner som dekkes av folketrygden.

Dersom Enbrel opprettholder 90 prosent markedsandel som tilfellet er i dag, vil utgiftene for folketrygden kunne bli om lag 520 mill. kroner. Av dette vil 480 mill. kroner gjelde Enbrel.

En blåreseptordning på legemidlene fører også til at rabattordningen sykehusene forhandler frem gjennom legemiddelsamarbeid (LIS), faller bort. På legemiddelinnkjøpene i 2000 oppnådde LIS i gjennomsnitt en rabatt på 31 prosent.

Da folketrygden som tredje part betaler legemidlene som forskrives på blå resept, er det en fare for at foreskrivende lege initierer medikamentell behandling også når den medisinske effekten er liten. Dette kan føre til at flere kan få forskrevet legemidlene enn tilfellet er når legemidlene utleveres på sykehuset. Sykehuset forutsettes å gi behandling med legemidler til pasienter som har god nytte av denne, på lik linje med de vurderinger som gjøres for øvrig pasientbehandling.

Departementet mener at en blåreseptløsning for Remicade ikke er forsvarlig ut fra at Remicade er et sykehuspreparat. Preparatet krever nøye oppfølging av helsepersonell, og må derfor tas på sykehuset. Blåreseptfinansiering av rene sykehuspreparater inviterer til lite rimelige løsninger, da pasienten må henvises til nærmeste apotek utenfor sykehuset og kjøpe medisinen som så må medbringes til sykehuset når pasienten skal behandles poliklinisk (ved innleggelse første gang). Slike løsninger vil være nærliggende fordi trygdefinansiering av rene sykehusprodukter vil være en klar omgåelse av regelverket. Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 tillegger fylkeskommunene ansvaret for sykehustjenester. Det følger da av folketrygdloven § 5-1 siste ledd, jf. § 5-14, at folketrygden ikke skal gi refusjon for legemidler som sykehusene benytter. "