Hovedregler for beskatning av aksjeselskaper i de fire nordiske landene

4.4 Utbytte- og gevinstbeskatningsregler i Norden

I spørretimen 3. mars i år redegjorde statsminister Kjell Magne Bondevik for Regjeringens strategier for å skape mer konkurransedyktige vilkår for norsk næringsvirksomhet i Norge. Som en oppfølging av dette spørsmålet besluttet Regjeringen å nedsette en arbeidsgruppe med medlemmer fra Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet som skulle se på skattereglene for bedriftsetableringer i Norge, Sverige, Danmark og Finland. I dette avsnittet presenteres et sammendrag av arbeidsgruppens rapport.

4.4.1 Innledning

Det har de siste årene skjedd en tiltakende internasjonalisering av økonomien, særlig i form av kapitalbevegelser og direkte investeringer i utlandet. Økt mobilitet over landegrensene kan være positivt, bl.a. ved at det bidrar til at kapital flyter dit avkastningen er høyest eller ved at varer og tjenester produseres der kostnadene er lavest. Økt mobilitet stiller imidlertid skattesystemet overfor nye utfordringer. Høy mobilitet av næringsvirksomhet og trusler om utflytting kan gi skattekonkurranse mellom land for å tiltrekke seg virksomhet. Dette kan i så fall bidra til å svekke mulighetene til å føre en selvstendig skattepolitikk. Både i OECD og i EU arbeides det med sikte på å redusere omfanget av skadelig skattekonkurranse mellom land.

Flere norske selskaper har de siste årene flyttet eller vurderer å flytte deler av sin virksomhet til andre land. Spørsmålet om utflytting vil også være aktuelt i forbindelse med sammenslåing av et norsk og et utenlandsk selskap. Skattemessige spørsmål har gjerne stått sentralt i forbindelse med omorganisering, sammenslåing eller investering i nye virksomheter. Nye danske regler for beskatning av holdingselskap har også aktualisert spørsmålet om reglene i Norge sammenlignet med andre land.

I avsnittene 4.4.2 og 4.4.3 er det presentert en oversikt over en del sentrale regler for beskatning av selskaper i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Sammenligningen er i all hovedsak begrenset til en kortfattet beskrivelse av skattereglene for aksjeutbytte og aksjegevinster. I avsnitt 4.4.4 gis det en kort beskrivelse av beskatningen av arbeidstakere, ettersom også dette kan ha betydning for hvor et foretak skal lokaliseres.

Gjennomgangen gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for å konkludere om det generelt er mer eller mindre gunstig å lokalisere næringsvirksomhet i Norge sammenlignet med i de andre nordiske landene. Skattesystemet er dessuten bare én av flere faktorer som vil kunne ha betydning for lokaliseringen av foretak. Interne skatteregler, spesielle unntak som gjelder for ulike typer bedrifter eller næringer, regnskapsregler og ulike støtteordninger mv. er faktorer som vil kunne påvirke lønnsomheten av en investering.

Gjennomgangen gir ikke indikasjoner på at de norske bedriftsbeskatningsreglene samlet sett er mindre gunstige enn i de andre nordiske landene. I oversikten pekes det likevel på enkelte forskjeller mellom de reglene som gjelder i Norge og de som gjelder i de andre nordiske landene.

4.4.2 Beskatning når eier og selskap er hjemmehørende i samme land

I løpet av 1990-årene har de nordiske landene gjennomført omfattende skattereformer i retning av bredere skattegrunnlag og lavere satser, slik at beskatningen av aksjeselskaper i mange henseende nå er relativt lik disse landene. Siden 1997 har Finland, Sverige og Norge beskattet selskapsoverskudd med 28 pst., mens Danmark f.o.m. 1999 har en skattesats på 32 pst.

I forhold til de andre nordiske landene har Norge samlet sett trolig et noe bredere skattegrunnlag for inntekter opptjent av aksjeselskaper. Det skyldes bl.a. noe lavere avskrivningssatser på driftsmidler og begrenset adgang til fradrag for tap som ikke endelig er konstatert, jf. tabell 4.15.

Kilde: Finansdepartementet.