Ny skatteavtale mellom Norge og Storbritannia

Ny skatteavtale mellom Norge og Storbritannia

Jeg viser til ditt brev av 23. mars i år, samt brev fra stortingsrepresentant Siv Jensen i sakens anledning, hvor hun viser til ditt brev.

Jeg finner det mest hensiktsmessig å gi en sammenfattende redegjørelse som svar på de spørsmål du tar opp i ditt brev. Din hovedinnvending synes dels å være at Norge i den nye skatteavtalen benytter kreditmetoden til unngåelse av dobbeltbeskatning, og dels at dere som jobber på Friggfeltet ikke har fått tid til å omstille dere til den nye avtalen.

Anvendelsen av kreditmetoden til unngåelse av dobbeltbeskatning

I den forrige skatteavtalen med Storbritannia, som er av 3. oktober 1985 brukte Norge fordelingsmetoden (også kalt unntaksmetoden) som hovedmetode for å avhjelpe dobbeltbeskatning. I den nye avtalen, som er av 12. oktober 2000, har Norge gått over til å bruke kreditmetoden. Når det gjelder inntekt fra næringsvirksomhet utenfor kysten av Storbritannia (typisk olje- og gassutvinning), brukte Norge kreditmetoden også i den gamle avtalen fra 1985.

Fordelingsmetoden innebærer at inntekt fra Storbritannia og som kan skattlegges dit, blir unntatt fra skatt i Norge. Metoden er noe enklere å anvende enn kreditmetoden, men vil kunne gi skjeve resultater. I noen tilfeller kan den lede til ikke-beskatning eller at personer som er bosatte i Norge, men med inntekt fra utlandet kan få lempeligere beskatning på denne inntekten enn en person som bare skatter i Norge.

Som følge av skattereformen 1992 ble det vedtatt at Norge skal anvende den langt mer nøytrale kreditmetoden til unngåelse av dobbeltbeskatning. Norge benytter kreditmetoden i alle sine avtaler inngått etter 1992.

Det er skatteavtalen som bestemmer at kreditmetoden skal brukes for Norge når det gjelder inntekt som kan beskattes i Storbritannia. De nærmere reglene for hvordan metoden virker finnes i skatteloven § 16-20 flg. Kreditmetoden innebærer at inntekten, som altså beskattes i det annet land, også tas opp til beskatning i Norge, men at man ved beskatningen i Norge gir fradrag for den skatt som er betalt i det annet land. Dersom den norske skatten på den utenlandske inntekten for eksempel er 100, og det er betalt 60 i utlandet, kommer altså 60 til fradrag i norsk skatt. Man må altså betale 40 i Norge i tillegg til de 60 i utlandet, slik at den totale skattebelastning blir 100. Begrunnelsen er blant annet at beskatningen for personer bosatt i Norge skal være lik uavhengig av hvor inntekten er opptjent. Det er en begrensning til, nemlig at fradraget i norsk skatt er begrenset til den norske skatten på den utenlandske inntekten. Dersom den utenlandske skatten er 120, kommer 100 til fradrag ved beskatningen i Norge. Det gis altså ikke fradrag i annen norsk skatt for de 20. Det blir altså i realiteten null skatt i Norge på den utenlandske delen av inntekten. Skattebelastningen i utlandet blir da lik skattebelastningen for personer der.

Det er viktig å peke på at kreditmetoden er i tråd med OECD’s reviderte mønsteravtale. Mønsteravtalen likestiller kreditmetoden og fordelingsmetoden, og lar det være opp til hvert enkelt land å velge metode.

Jeg kan nevne at kreditmetoden anvendes av mange land, deriblant Danmark. Det må derfor bero på en misforståelse når du har fått opplyst at Danmark anvender exempt med progresjon (du har senere gjort oss oppmerksomme på skrivefeilen i ditt brev, der du skriver at danskene bruker kredit med progresjon). Dette fremgår av artikkel 22 punkt 2 i skatteavtalen mellom Danmark og Storbritannia, undertegnet den 11. november 1980. Avtalen fikk for dansk vedkommende virkning fra 1.1.1978.

Informasjon om innføring av kreditmetoden med Storbritannia

Etter min mening har bransjen og dens rådgivere fått god informasjon om at den nye skatteavtalen ville komme. Reforhandlinger av avtalen ble påbegynt høsten 1991 og avsluttet sommeren 2000. Finansdepartementet har derfor gitt ut informasjon om pågående forhandlinger allerede fra 1991. Dette har også vært inntatt i listen over Norges skatteavtaler og pågående forhandlinger, som blant har vært publisert i Gjems-Onstads skattelovsamling siden 1992, og som har ligget på Finansdepartementets hjemmeside i flere år. I brev av 8. november 1991 til Finansdepartementet har Arbeidsgiverforeningen for skip og offshoreselskaper omtalt reforhandlingen av skatteavtalen. Den nye avtalen ble parafert i februar 1996, selv om det gjensto enkelte åpne punkter. At avtalen ble parafert har årlig vært omtalt i tidsskriftet for skatterett siden 1996. I 1998 ble det uttalt at man håpet avtalen skulle tre i kraft 1998. I 1999 uttalte man at man håpet avtalen skulle få virkning fra år 2000. Som kjent fikk avtalen først virkning fra år 2001. Vi sendte ut pressemelding 18. oktober 2000 om at avtalen ble undertegnet 12. oktober (pressemelding 80/2000). Her opplyste vi at avtalen ville bli forelagt Stortinget slik at denne kunne få virkning fra 2001. Pressemelding ble sendt ut 22. desember da det var klart at denne ville få virkning fra 2001 (pressemelding 99/2000). Disse pressemeldingene omtalte de viktigste endringene i avtalen, herunder overgangen til kreditmetoden. At denne avtalen ville innføre kreditmetoden, følger også av at dette er metoden som Norge benytter i sine skatteavtaler inngått etter 1992. Jeg kan til slutt nevne at avtalen også har vært omtalt i pressen, blant annet over en helside i Finansavisen lørdag den 21. oktober 2000.

Forskuddstrekkordninger mv.

Målet må være å få til mest mulig korrekt trekk, slik at skattyter unngår restskatt eller tilbakebetaling av skatt. Ditt brev har identifisert to praktiske problemer.

Det ene problemet foreligger når skattyter har fått et skattekort med for lavt trekk, eller når endret arbeidssituasjon i løpet av året medfører for lavt trekk. Dette kan skattyter selv løse ved å kontakte sitt ligningskontor og be om forhøyet skattetrekk. Ligningskontoret vil justere trekket opp uten nærmere dokumentasjon. Øket trekk kan også gjøres av arbeidsgiver.

Det andre problemet oppstår når skattetrekket er for høyt i forhold til endelig utlignet skatt, tatt i betrakting britisk betalt skatt. Spørsmålet er særlig om den britiske forskuddsskatten (pay as you earn - PAYE) skal redusere det norske skattetrekket. Skattedirektoratet gir i sine årlige meldinger om forskuddsutskrivningen anvisning på hva det skal tas hensyn til ved utskriving av skattekort. I melding nr 12/2000 som gjelder forskuddsutskrivingen for år 2001, er det i pkt. 28 gitt en omtale av forskuddstrekk når inntekten kan beskattes i utlandet. Tatt i betraktning at vi i flere år har hatt skatteavtaler med kredit-metoden, skulle ordningen være innarbeidet. Dersom enkelte ligningskontor er usikre på hvordan forhåndsutskrivningen skal håndteres etter den nye skatteavtalen med Storbritannia, er dette beklagelig. Finansdepartementet vil derfor straks ta saken opp med Skattedirektoratet med sikte på å få avklart eventuelle problemer.

Spørsmål om utsettelse av skatteavtalen

På bakgrunn av at det lenge har vært kjent at det ville komme en ny skatteavtale med

Storbritannia, finner jeg ikke grunnlag for å ta spørsmålet om en utsettelse opp med myndighetene i Storbritannia og Stortinget.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen