Pressemelding fra Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

Europa mangler et FBI

Kontaktperson: Rådgiver Jan G. Christophersen på telefon 22 24 55 93

EUs arkitekter glemte én ting, mener Eva Joly: Et overordnet organ som kan etterforske kriminaliteten på tvers av landegrensene i unionen. I dag slipper store skurker unna på grunn av tåpelige mangler i rettssystemet, mener den franske forhørsdommeren.

Norskfødte Eva Joly møtte torsdag noen av de fremste kriminalbekjemperne i Norge. Det skjedd i Det kriminalitetsforebyggende råds (KRÅD) konferanse om økonomisk kriminalitet.

Blant deltakerne var justisminister Hanne Harlem, skattedirektør Bjarne Hope, riksadvokat Tor-Aksel Busch og politidirektør Ingelin Killengreen.

Budskapet til dem alle var klart nok: Europa trenger en felles europeisk instans som jobber mot økokrim og annen organisert kriminalitet. Og det haster.

Som USA før krigen

- Vi er dessverre ennå på samme nivå som USA var under forbudstiden. Så lenge vi ikke har et samordnet etterforsknings- og rettsystem på overordnet nivå, slipper de kriminelle altfor lett unna.

- Behovet for å hvitvaske penger er enormt. Penger er motivet for nesten all kriminalitet. understreket Joly. Men for dem som beriker seg via hvitvasking, har pengene først verdi når de kommer inn i for eksempel Norge.

- I det vi tenker på som skatteparadiser, som Cayman-øyene, har man ganske liten glede av alle disse pengene. De må inn i industrialiserte land, inn i nasjonens økonomi, for å fungere berikende for lovbryteren.

Svartvasking

Joly pekte også på problemet med svartvasking: Store firmaer og konserner gjør enorme beløp umulige å oppspore for sine egne revisorer og aksjonærer.

- Slik oppstår penger de ikke trenger å redegjøre for. Pengene skal i neste omgang brukes i smøring og korrupsjon, gjerne i land hvor dette er utbredt. En mulighet her er våpen. Våpensalg krever svært høye kommisjoner – kanskje opp i 40 prosent. Da trengs det mye svarte penger.

Smånasjoner bidrar

Joly ba tilhørerne merke seg at Europa selv huser noen av de nasjonene som bidrar mest til at hvitvasking, svartvasking og økonomisk kriminalitet kan foregå: Man, Jersey, Andorra, Monaco og Lichtenstein.

- Lichtenstein dirigeres av en prins; han eier bankene i landet og er en av verdens aller rikeste menn. I Lichtenstein er det 30.000 innbyggere, men landet har registrerte 70.000 firmaer. De fleste eksisterer bare i form av en postkasse. Hva forteller det oss?

Joly sa det var en illusjon å tro at kriminelle penger hvitvaskes ved å kjøpe seg inn i restauranter, nattklubber og lignende .

- Slik ble det gjort for femti år siden. Gjør ikke den feilen at dere tror det er slik i dag! Nå hvitvasker man pengene ved å bruke gamle, ærverdige banker. Man kjøper en del av en bank eller et forsikringsselskap. Man kommer med i styrene i selskapene. Man blir ærbar. Jeg er også enig med Hanne Harlem i hennes synspunkt på at bankene har liten egeninteresse i å følge opp myndighetenes behov i forhold til å melde inn mistenkelige transaksjoner - og at dette bidrar til å gjøre økokrimsakene vanskeligere.

Større enn bilindustrien

Hun fortalte at systemet for hvitvasking er uendelig. "Kriminelle penger" utgjør et beløp som svarer til åtte prosent av verdenshandelen. Det betyr at 500 milliarder dollar blir hvitvasket - hvert år. Det er mer enn bilindustrien omsetter for.

Økokrimsaker krever svært lang etterforskningstid. Joly kan bruke seks år og mer på etterforskningen av en sak. Hun demonstrerte hvordan hun arbeider, ved hjelp av en meget detaljert plansje - så detaljert at hun ikke tillot at noen fotograferte den. Plansjen viste transaksjoner og forgreininger i én enkelt økokrimsak, en sak som ennå ikke er ferdig etterforsket av Jolys kontor. Hun fortalte at i én sak - som gjaldt to menn - gjennomgikk

Kontoret mer enn 8000 kontoutskrifter.

Eva Joly irritererer seg over at kriminelle nå anker saker på basis av sine menneskerettigheter. De har noen ganger blitt frikjent, rett og slett fordi utredningene etter dommernes mening har tatt for lang tid - i stor grad på grunn av de kriminelles egen trenering.

Rettsapparatets tragedie

- De generelle problemene med rettsvesenet gjør at den økonomiske kriminaliteten har gode tider overalt: Rettene er overarbeidet, underbemannet og har ofte for liten kunnskap. Det internasjonale samarbeidet når det gjelder økokrim er manuelt når det burde ha vært industrielt. Lovbryterne anker i 100 prosent av tilfellene, de har ressurser og de nekter alltid straffeskyld - selv når bevisene er uomtvistelige.

"Noen har beriket meg"

En av Jolys yndlingsuttalelser fra de tiltaltes side er denne: "Noen har beriket meg for å gjøre meg vondt."

Eva Joly har nøstet opp i svært store økokrimsaker i Frankrike. Hun er en av landets mest kjente personligheter. Likevel rår kontoret hennes over svært lite ressurser: Ved siden av seg selv har hun bare en etterforsker, en sekretær og tre andre dommere - det vil si konstant underbemanning. Kontoret opplever ofte å bli motarbeidet, direkte eller indirekte.

Bare en brøkdel av økokrimsakene i Europa blir noensinne etterforsket. Enda færre blir oppklart.

- Gjør ikke den feil å tro at Norge er forskånet for dette. Den økonomiske kriminaliteten er internasjonal. Mennesket beriker seg når det får sjansen, uansett nasjonalitet, avsluttet Eva Joly.