Fritt valg av travle advokater?

Som et ledd i arbeidet med å korte ned tiden det tar å behandle en straffesak kan det bli aktuelt å legge sterkere begrensninger på det frie forsvarervalget. Det viser seg nemlig at straffesaker lett forsinkes når siktede ønsker å bli forsvart av kjente og svært opptatte advokater.

Justisdepartementet har vurdert det gjeldende prinsippet om fritt valg av forsvarer opp mot hensynet til raskere straffesaksbehandling. Departementet foreslår å innføre tidsfrister for å oppnå kortere behandlingstid. Det kan blant annet bety kortere varetektsopphold for siktede. Men det vil være vanskelig å holde de nye fristene om ikke siktedes rett til forsvarervalg begrenses til å velge mellom de advokater som kan ta saken innen fristen.

På denne bakgrunn foreslår Justisdepartementet at retten skal ha adgang til å oppnevne en annen forsvarer enn den siktede ønsker dersom siktedes ønske medfører at man overtrer fristene for avholdelse av hovedforhandling. Blant annet for å hindre uønskede effekter av at det frie forsvarervalg bare begrenses til saker med unge lovbrytere og varetektssaker, foreslår departementet en viss begrensning i det frie forsvarervalg generelt.

I dag kan retten oppnevne en annen forsvarer bare dersom siktedes valg vil føre til "vesentlig forsinkelse". I forslaget, som nå sendes ut på høring, foreslås det at "vesentlig" byttes ut med "nevneverdig". Departementet mener at dette ikke vil bryte med prinsippet om fritt forsvarervalg, som er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetkonvensjonen. I Sverige er denne valgfriheten begrenset til de forsvarere som kan ta saken innen rimelig tid, uten at dette er påtalt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Bare et lite antall siktede har så god kjennskap til ulike forsvarere at de gjør et reelt valg. Ofte blir en forsvarer valgt fordi vedkommende er kjent gjennom mediene. Departementet fremholder at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom kvaliteteten på forsvarerarbeidet og antall ganger en forsvarer har figurert i mediene. Siktedes muligheter til et effektivt forsvar blir derfor ikke svekket i praksis.

Retten skal imidlertid ta hensyn til hvor viktig det er for vedkommende å ha en bestemt forsvarer, for eksempel at siktede har hatt forsvareren i tidligere saker, eller ønsker å beholde ham eller henne i ankeomgangen.