Det er vanlig at forslag til grunnlovsendringer fremmes av stortingsrepresentanter. Formålet med stortingsmeldingen er kun å gi Stortingets representanter mulighet til å vurdere og eventuelt fremsette flere alternative forslag til ny Grunnlov § 100. Handlefriheten blir dermed større i forbindelse med et eventuelt grunnlovsvedtak i neste stortingsperiode. Derfor legges utkastene frem i en stortingsmelding og ikke i en stortingsproposisjon, hvilket betyr at regjeringen ikke formelt fremsetter noe forslag til endring av Grunnloven.

I stortingsmeldingen presenteres både Ytringsfrihetskommisjonens ene forslag, og Justisdepartementets ulike utkast til ny grunnlovsbestemmelse med en kort redegjørelse for det rettslige inneholdet i de ulike utkastene. Enkelte utkast presiserer bare kommisjonens eget forslag. Andre utkast vil føre til innholdsmessige forskjeller. I disse utkastene blir grunnlovsvernet om ytringsfriheten enten mer eller mindre omfattende sammenlignet med kommisjonens eget forslag. Det gis ikke uttrykk for hvilket utkast som bør velges.

Dagens bestemmelse i Grunnloven § 100 har stått uendret siden den ble vedtatt i 1814. Mange har hevdet at bestemmelsen er foreldet og ikke gir et tilstrekkelig vern til ytringsfriheten i et moderne samfunn. Bestemmelsen har dessuten en form og struktur som gjør den vanskelig å forstå, og det oppstår mange vanskelige tolkingsspørsmål i praksis.

Stortingsmeldingen er lagt ut elektronisk på Odin ( http://www.odin.dep.no/jd/norsk/publ/stmeld/).