Mulighet for bruk av anonyme vitner, innføring av straff for trusler mot aktører i straffesaker, er noen av forslagene Regjeringen fremmet i statsråd i dag. Forslagene fremkommer i (Ot. prp. nr. 40 (1999-2000)).

– Vitner er sentrale i rettssystemet, og samfunnet kan ikke akseptere trusler og represalier mot aktører i straffesaker. Derfor er det viktig å lage regler som sikrer rettsstaten, sier justisminister Hanne Harlem. Tilbakemeldinger fra politiet tyder på at forbrytere oftere enn før utøver vold eller truer vitner og andre aktører i straffesaker for å hindre oppklaring og pådømming av straffbare handlinger.

Anonyme vitner
Justisdepartementet foreslår at det åpnes for å tillate anonym vitneførsel i straffesaker både under etterforskningen og under hovedforhandlingen. I tillegg fremmes det forslag som gjør at politiet kan sikre informanter full anonymitet. I dag er det ikke adgang til å føre anonyme vitner for retten, og politiet har begrenset mulighet til å love en informant eller et politivitne anonymitet.

Strenge vilkår
Anonym vitneførsel skal bare kunne tillates i nærmere angitte alvorlige saker. Det må være fare for livet, helsen eller friheten til vitnet eller noen av vitnets nærmeste, eller fare for at det blir vesentlig vanskeligere for et politivitne å arbeide undercover i senere straffesaker hvis identiteten blir kjent. Anonyme vitner skal bare kunne brukes dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar. Dommere, aktor og forsvarer skal alltid få opplyst vitnets identitet. Opplysningene skal likevel ikke gis til forsvareren hvis han motsetter seg det.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har lagt til grunn at bruk av anonyme vitner i seg selv ikke er i strid med menneskrettighetskonvensjonen, men at lovligheten vil bero på vilkårene for bruken. Etter departementets syn vil en ordning med bruk av anonyme vitner på de foreslåtte vilkårene ikke være i strid med våre internasjonale menneskerettsforpliktelser.

De fleste høringsinstansene var under høringen positive til forslaget, men med noen unntak. Hovedinnvendingen er at behovet for anonym vitneførsel ikke er stort nok i forhold til de rettssikkerhetsmessige betenkelighetene ordningen innebærer for den tiltalte.

Betenkelighetene er særlig at den siktedes mulighet til forsvar begrenses når han ikke får vite hvem vitnet er. Anonym vitneførsel vil særlig være praktisk når siktede på forhånd ikke kjenner vitnet, ellers kan han lett slutte seg til hvem vitnet er. Det dreier seg f. eks. om et tilfeldighetsvitne eller en politimann som har deltatt skjult i etterforskningen. Da vil det ha begrenset verdi for den siktede å vite hvem vitnet er. Med de vilkår som er foreslått mener departementet at betenkelighetene ikke er så store at ordningen er uforsvarlig sett i forhold til den betydningen ordningen vil kunne ha i enkelte alvorlige straffesaker.

Ny straffebestemmelse om motarbeiding av rettsvesenet
Justisdepartementet foreslår en ny straffebestemmelse som skal rette seg mot den som truer aktører i rettsvesenet eller utsetter dem for represalier. I forslaget foreslås en strafferamme på fengsel i 5 år, men fengsel i 10 år i de groveste sakene. Handlingene rammes i dag av mer generelle straffebestemmelser.

Andre tiltak
Departementet foreslår også lovendringer for å gjøre vitneplikten mindre belastende i saker hvor det ikke åpnes for anonym vitneførsel. For eksempel foreslås det å utvide adgangen for et vitne til å unnlate å opplyse i åpen rett hvor vedkommende bor eller arbeider. Dette vil gjøre det vanskeligere for tiltalte og tilhørere å utsette vitner for represalier i ettertid. Det foreslås også regler om bruk av fysisk skjerming av vitner i rettsalen.

Departementet har satt i gang arbeid med en arbeidsgruppe som skal vurdere i hvilke tilfeller personopplysninger, som adresse eller personnummer, bør kunne holdes hemmelig i større utstrekning enn i dag. Det skal også vurderes om personer i ekstreme situasjoner bør kunne gis nye personopplysninger.

I mange saker vil praktiske vitnebeskyttelsestiltak være viktigere enn lovendringer. Departementet vil også utvikle en idéhåndbok til bruk i saker hvor det er behov for å beskytte vitner.

Kontaktperson: Lovrådgiver Toril M. Øie telefon 22 24 53 84