Europarådets Torturovervåkingskomité konstaterer etter sitt andre periodiske besøk i Norge at det er generelt god standard i norske politiarrester, fengsler og andre institusjoner. Komiteen merker seg forbedringer på en del områder siden forrige besøk, men har fortsatt kritiske kommentarer på enkelte punkter.

– Selv om vi ikke deler komiteens synspunkter på alle områder, tar vi disse meget alvorlig. Der hvor vi ikke allerede er i gang med utbedringer, vil vi vurdere forholdene snarest, sier justisminister Hanne Harlem.

Torturovervåkingskomiteen (CPT) var i Norge i september i fjor. Nå foreligger rapporten etter møter med norske myndigheter og besøk bl.a. i fengsler og politistasjoner i Oslo og Bergen. Som ved tidligere besøk i 1993 og 1997 hadde CPT visse kritiske kommentarer. Men heller ikke denne gangen har komiteen mottatt påstander om tortur eller annen form for nedverdigende behandling. Alle land som har sluttet seg til Europarådets konvensjon om hindring av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, blir rutinemessig besøkt av komiteen.

CPT fant at Riksadvokatens regel om at varetektsinnsatte skal overføres til vanlig fengsel innen 24 timer etter fengslingskjennelse, som hovedregel blir fulgt. Imidlertid ble det i Bergen avdekket at 15 prosent forble i politiarresten i tre til fire dager etter kjennelse, og CPT fant heller ikke at de fysiske forholdene var tilfredsstillende der.

– Å bli varetektsfengslet er en belastning, og innsatte må overføres til vanlig fengsel snarest mulig, kommenterer justisministeren, og vil ta kontakt med Bergen politidistrikt, der problemene hovedsakelig skyldes plassmangel.

Komiteen anbefaler strakstiltak for å sikre at alle som må tilbringe natten i politiarrest, får madrass og rene tepper. Utgangspunktet i Norge har vært at varetektsfengslede får madrass. Justisdepartementet vil treffe tiltak for å sikre at alle som er natten over i politiarrest, får madrass og eventuelt teppe/sengetøy, hvis ikke hensynet til den innsattes egen sikkerhet sier noe annet.

CPT er opptatt av restriksjoner ved varetektsfengsling (brev- og besøksforbud). Riksadvokaten sendte i november 1999 ut nye retningslinjer for å begrense bruken av restriksjoner. Komiteen ber om å bli informert om hvordan disse virker.

CPT anbefaler at enhver som blir anholdt av politiet, skal ha rett til å bli undersøkt av en lege etter eget valg. Justisdepartementet fremholder at alle som har behov for medisinsk hjelp skal få det, i samsvar med retten til helsehjelp etter kommunehelseloven, men at denne retten ikke kan gå lenger for anholdte enn for andre borgere.

Ellers kritiserer CPT at det på et lensmannskontor lå et balltre og et annet slagvåpen i avhørsrommet i stedet for å være innelåst på et egnet sted. Komiteen kritiserer også at det i mottakslokalet, bl.a. på Majorstua og Gardermoen, er montert ringer i veggen, slik at aggressive arrestanter midlertidig kan låses fast med håndjern.

CPT ser positivt på Riksadvokatens rundskriv fra november 1999 om at den som er pågrepet av politiet, normalt må få varsle pårørende og kontakte advokat snarest og senest to timer etter pågripelsen. Men komiteen anbefaler at dette sikres for alle anholdte. Departementet vil ta dette opp med Riksadvokaten, men peker på at det kan være vanskelig å varsle så raskt når det dreier seg et stort antall personer som er innbragt i forbindelse med demonstrasjoner og lignende. Det er derfor et spørsmål om innbragte i denne forbindelse skal ha samme rettighet som pågrepne.

CPT fremhever betydningen av at SEFO (politiets særskilte etterforskningorgan) er uavhengig og uhildet, og stiller seg kritisk til at ett av tre medlemmer i hvert SEFO-organ er polititjenestemann. Justisdepartementet peker imidlertid på at SEFO har behov for etterforskningskompetanse, og vil komme tilbake med en nærmere vurdering av ordningen med SEFO.

Norske myndigheter vil gi et utfyllende svar til CPT innen den frist på seks måneder som komiteen har satt.

Kontaktperson: Informasjonskonsulent Christian Strand, 90 75 97 61