Unge meglere med nær kjennskap til gjeldende ungdomskultur kan ha fortrinn som konfliktløsere i konflikter mellom tenåringer. Erfaringer fra skolemegling viser dette. Ved å senke aldersgrensen ønsker regjeringen også å rekruttere flere meglere med utenlandsk bakgrunn. I enkelte saker kan kjennskap til de involverte partenes kultur og språk være en viktig forutsetning for å løse konflikten på en god måte.

Strengere taushetsplikt for meglere
Regjeringen foreslår også å endre reglene om taushetsplikt og vitneplikt for ledere eller meglere i konfliktrådene. Meglere skal ikke kunne vitne om meglingspartenes erkjennelser og tilbud med mindre begge partene har samtykket til dette. Et slik vitneforbud skal bidra til fri og åpen dialog mellom partene som deltar i meglingen. Med dette ønsker regjeringen å styrke tilliten til konfliktrådsordningen. Meglerne har allerede taushetsplikt når det gjelder partenes personlige forhold.

Fortsatt frivillig megling
Metoden i konfliktrådsmegling baserer seg på frivillighet. Departementet vil ikke foreslå innføring av obligatorisk megling, men er likevel opptatt av å se på andre typer reaksjonsformer som ikke bare er basert på frivillighet. Det er imidlertid nødvendig å utvikle en mer helhetlig strategi for reaksjonsformer for lovbrudd blant barn og ungdom mellom 12-18 år. Disse reaksjonsformene må være tilpasset lovbruddets karakter og den enkeltes situasjon. Justisdepartementet vil komme tilbake med forslag på dette området.

Forslaget om endringer i konfliktrådsloven kommer som et resultat av evalueringen av konfliktrådsordningen som Statskonsult avsluttet i 1996.

Fakta om  konfliktrådene:

• Konfliktrådene mottok i alt 6644 saker i 1999.
• 3017 av disse var straffesaker, 3627 var sivile saker – i mange tilfeller med gjerningsperson yngre enn 15 år.
• Megling ble gjennomført i 75 prosent av sakene konfliktrådene mottok i 1999.
• Partene kom fram til en avtale i 91 prosent av disse sakene, og åtte av ti avtaler ble innfridd.