Pressemelding

Nr.: 55 - 2001
Dato: 02.04.2001
Kontaktperson: Rådgiver Hans-Christian Ingebrigtsen (22 24 54 14) eller
Utvalgsleder, prof. dr. med. Torlveiv Rognum (23 07 27 18

Bedre rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker

Kvaliteten på rettsmedisinsk sakkyndig arbeid i straffesaker må bli bedre. Det mener et utvalg nedsatt av Justisdepartementet. I dag overleverte utvalget sin utredning til justisminister Hanne Harlem.

Utvalget foreslår at det blir gitt opplæring i rollen som sakkyndige sammen med bedre opplæring i rettsmedisinske fag. Samtidig må politiet og dommere bli flinkere til å lage mandater for sakkyndige.

I kjølvannet av Liland-saken rettet et granskningsutvalg kritikk mot de rettsmedisinsk sakkyndiges undersøkelser og uttalelser i saken. Samspillet mellom de sakkyndige og de juridiske aktørene i straffesaken hadde heller ikke fungert tilfredsstillende. Denne kritikken blir nå fulgt opp.

Utvalget foreslår blant annet følgende tiltak for å bedre rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker:

• Fagmiljøene bør utarbeide retningslinjer for de ulike rettsmedisinske undersøkelsene. Det bør også utarbeides retningslinjer for den sakkyndiges skriftlige erklæring.
• For å sikre at de rettsmedisinske tjenestene holder et internasjonalt nivå, bør de sakkyndige innføre mer systematisk kvalitetssikring av sine undersøkelser og erklæringer.
• Det bør lages en oversikt over rettsmedisinsk sakkyndige og deres kvalifikasjoner for at domstolene og politiet lettere skal kunne finne frem til aktuelle sakkyndige.
• Habilitetsreglene for sakkyndige må bli strengere. Det skal for eksempel ikke være mulig å bli oppnevnt som sakkyndig i forhold til egne pasienter. Videre skal ikke den samme sakkyndige foreta både foreløpig rettspsykiatrisk undersøkelse og den fullstendige rettspsykiatriske undersøkelsen.
• Den rettsmedisinske kommisjon foreslås styrket. Det åpnes for frivillig innsending av visse sakkyndigerklæringer, samtidig som den obligatoriske kontrollen begrenses noe.

Når det gjelder organisering av tjenestene som de rettsmedisinsk sakkyndige utfører i straffesaker, er utvalget delt i synet på to alternative modeller. Halve utvalget foreslår en løsning som gir Den rettsmedisinske kommisjon ansvar for kompetanseoppbygging for sakkyndige og for samfunnet, samt en del servicefunksjoner overfor brukerne av rettsmedisinske tjenester. Resten av utvalget anbefaler en organisering som innebærer at det opprettes et eget kontor for rettsmedisin. Dette vil fungere som et stimuleringssenter og en kunnskapsbase med samordningsansvar for hele det rettsmedisinske fagområdet.

Utvalget mener videre at det er helseinstitusjonene og fagmiljøene som må pålegges ansvaret for å yte rettsmedisinske sakkyndigtjenester. Dermed blir ansvaret plassert for at tjenestene er tilgjengelige. Det vil også sikre kvaliteten ved at tjenestene utføres i et fagmiljø, det åpner for bedre fordeling av arbeidsbelastningen, og det styrker mulighetene for rekruttering.

Det foreslås at politi og rettsvesen betaler alle kostnadene ved de sakkyndige tjenestene.

Utredningen er tilgjengelig på internett under Justisdepartementets hjemmesider.