Historisk arkiv

Regjeringen foreslår endringer i domstol og politi: Hordaland - et stort, nytt politidistrikt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Pressemelding

Nr.: 22-2001
Dato: 12.01.2001
Kontaktperson: Informasjonskonsulent Stig Kolstad, tel: 22 24 51 18 Informasjonskonsulent Lise Steensland, tel: 22 24 51 07

Regjeringen foreslår endringer i domstol og politi: Hordaland – et stort, nytt politidistrikt

Hordaland pd, Bergen pd og Hardanger pd foreslås slått sammen. Det store distriktet skal få navnet Hordaland pd og ledes fra Bergen. Domstolene på Lofthus og Stord opprettholdes, mens domstolen på Voss legges ned.

Fredag la Regjeringen frem to stortingsmeldinger med forslag om å endre politi- og domstolsstrukturen i hele landet. Målet med politimeldingen er å bruke færre politifolk i ledelse og administrasjon og få flere ut i gata, noe som alt i alt skal gi oss en bedre polititjeneste. Politireformen gjør slutt på en 100 år gammel politistruktur. Samtidig ønsker Regjeringen å styrke domstolenes rolle som samfunnets fremste konfliktløser, ved å gjøre domstolene mindre sårbare og skape større fagmiljøer. Regjeringen har også lagt vekt på å bevare domstolenes nødvendige nærhet i distriktene.

Bergen er fra før landets nest største politidistrikt regnet etter folketall. Politidistriktet dekker Bergen kommune. I Odda sitter politimesteren i Hardanger, og i Bergen sitter også politimesteren i Hordaland.

Sammenslåing innebærer ikke at Ølen, Sveio eller Etne lensmannsdistrikt (som i dag dekkes av Hordaland) skal inngå. Disse overføres til det nye Haugaland politidistrikt (nå Haugesund).

Samtidig skal Hordaland pd innbefatte Gulen lensmannsdistrikt og Solund lensmannsdistrikt i Sogn og Fjordane, som i dag dekkes av Sogn pd.

Sammenslåingene foreslås blant annet på grunn av opplagte kriminalitetssammenhenger mellom distriktene og samfunnsstrukturen generelt. En rekke kommuner i Hordaland er i følge NIBR å regne som forstadskommuner til Bergen.

Regjeringen mener en sammenslåing vil legge til rette for enklere og bedre samordning i bekjempelse av kriminaliteten i disse distriktene.

Også for domstolene domineres Hordaland fylke av Bergen. Her ligger i dag fire av fylkets syv domstoler. Med tanke på fremtidens krav peker byen seg ut som en naturlig plassering for domstoler som skal betjene en større del av fylkets kommuner og innbyggere.

Domstolene på Voss og på Lofthus hører begge til de minste i landet og ligger under det regjeringen oppfatter som en hensiktsmessig minste størrelse for en domstol. For å minske sårbarheten ved fravær og gjøre fylkets domstoler bedre rustet til å møte fremtidens krav, foreslår derfor regjeringen å legge ned domstolen på Voss og overføre kommunene Granvin og Ulvik til domstolen på Lofthus. Av hensyn til reiseavstand og god tilgang til kollektive transportmidler, overføres Voss kommune til Nordhordland tingrett i Bergen.

Når tinglysingsoppgavene tas ut av domstolene vil det være naturlig at Bergen byfogdembete blir slått sammen med Bergen byrett.

På Stord får domstolen tilført Austevoll kommune.

Sorenskriverembetene Nordhordland og Midhordland, som begge er lokalisert i Bergen, foreslås sammenslått. Hensikten er å styrke domstolenes faglige miljø, noe som kommer brukerne til gode. En rekke sakstyper er blitt vanskeligere de senere år, for eksempel organisert og grenseoverskridende kriminalitet. Domstolene må i større grad forholde seg til et internasjonalt regelverk , og det skapes behov for større faglige miljøer i domstolene. Denne sammenslåingen vil ikke føre til lenger reisetid for publikum, i og med at begge sorenskriverembetene har vært lokalisert i Bergen.

For å skape større oversikt for folk, erstatter Regjeringen benevnelsene byrett og herredsrett, med tingrett. Domstolene i fylket vil etter forslaget være Bergen tingrett i Bergen, Nordhordland tingrett i Bergen, Hardanger tingrett på Lofthus og Sunnhordland tingrett på Stord.

Regjeringen går videre inn for å effektivisere og bedre tinglysingstjenesten ved bl.a. å gi Statens kartverk ansvaret for tinglysingstjenesten. Målsettingen er at publikum i fremtiden skal få alle offentlige opplysninger som trengs for eiendomsoverdragelser, pantsetting og byggesaker på samme sted. (Se egen pressemelding om tinglysing).

Se rikspressemld. om politi og domstoler: www.odin.dep.no/jd/norsk/aktuelt/pressem

Stortingsmeldingene er tilgjengelige på: www.odin.dep.no/jd/norsk/publ/stmeld/

Her ligger også kart over forslagene for dette fylket. Brukes de, må kilde (Statens kartverk) oppgis.