Statsrådens åpningstale til Politiets Fellesforbunds landsmøte i Harstad

25. – 28.9.2000

Kjære alle sammen

Tusen takk for invitasjonen. Jeg setter stor pris på å få åpne landsmøtet deres.

Det er hyggelig, men også langt på vei en selvfølge, at jeg som justisminister tar turen opp til Harstad i dag for å holde en ti-minutters hilsningstale. Dette sier mye om Politiets Fellesforbunds rolle i det norske politiet, og om politiets betydning for justissektoren.

Når Politiets Fellesforbund har organisert 10 000 av de 11 200 faste polititjenestestillingene, viser det at man må lytte til denne organisasjonen.

En så høy organisasjonsprosent tilsier solid arbeid, - selv om jeg også mener at de skiftende Storting og regjering gjennom 90-tallet burde fått ærespris for bidrag til medlemsveksten.

Jeg vil gjerne ta opp fire temaer med dere, og for å holde tidsrammen vil jeg fatte meg i korthet om hvert emne.

Det første jeg vil berøre er politiets ressurser. Selv om det stadig har vært økninger i bevilgningene til politiet de siste 10 år, vet jeg – og respekterer jeg – at dere mener at det ikke er nok. I prinsippet er jeg enig, og uavhengig av det, er det deres oppgave å kreve og argumentere for det dere mener er riktig.

Men uansett hvor mye ressurser politiet har, er det avgjørende at vi bruker ressursene best mulig. Her kan, og må, dere fortsette å bidra! Dere må si ifra om uheldige rutiner og arbeidsformer. Gjennom drøftinger og samarbeid lokalt, må dere bidra til god fordeling og bruk av ressursene, slik at publikums behov blir best mulig ivaretatt.

Det bringer meg naturlig over til mitt andre tema.

Hvis det er noe som er ressursødeleggende og uheldig i dag, er det den altfor lange tiden en samlet straffesaksbehandling tar.

Raske reaksjoner og rask straffesaksbehandling er viktig for den påståtte gjerningsmann. Det er viktig for ofrene og det er ikke minst arbeidsbesparende. Men aller viktigst: kvaliteten blir dårligere når for eksempel vitneavhørene skjer måneder etter gjerningstidspunktet. Dessuten, hvis man først tror på at straff har en funksjon, må tiltale og straff komme raskt. Effekten av tiltale og straff svekkes når reaksjonen kommer lang tid etter at kriminell handling er begått.

Dette gjelder spesielt i forhold til ungdom. Raske reaksjoner på forbrytelser bidrar til å hindre ny kriminalitet. Dette er virkelig ressursbesparende og vil være en kvalitetsheving av politiets arbeid.

Jeg sier ikke dette for å kritisere den innsats som gjøres, men for å oppfordre dere til å forvente, og bidra til, samarbeidet mellom etterforsker og jurist. Erfaring tilsier at dette samarbeidet er det som bl.a. skal til, for å få kraftige reduksjoner i saksbehandlingstiden. Den arbeidsgruppen som gjennom ett års tid har sett på straffesaksbehandling og tiltak for å få opp tempoet, har nettopp pekt på at det viktigste er forbedring av rutiner og organisering av arbeidet, ikke først og fremst behovet for mer ressurser.

Jeg skal bidra så langt jeg makter fra min kant, med lovendringer, etterutdanning, ny instruks, og andre tiltak.

Det tredje tema jeg vil si noe om, er den fremtidige organisering – slik den fremgår i politimeldingen.

1. januar starter Politidirektoratet. Jeg er overbevist om at dette er en endring til det bedre for norsk politi. Det skal bli spennende å se hvordan politidirektoratet kan bidra til bedre støtte, samordning og ledelse av politi-Norge.

Samtidig arbeider vi også videre med andre endringer. Vi kommer til å foreslå en reduksjon i antall politidistrikt. Men jeg vil gjerne understreke at poenget med dette ikke er en sentralisering av politiet. To stikkord kan karakterisere formålet med endringene: nærhet og kvalitet. Politifolk skal være der folk bor og lever. Endringen i distriktsstrukturen skal snarere bidra til å frigjøre flere politifolk til operativt politiarbeid i nærmiljøet. Samtidig skal endringene bidra til å styrke ledelsen i politidistriktene, for å sikre kvalitet i den støtte og koordinering politidistriktledelsen skal gi overfor det viktigste leddet, driftsenhetene.

Jeg avslutter med mitt fjerde tema. Politiet i Norge nyter stor tillit. Denne tilliten er det god grunn til å ha, og den er viktig å bevare. Jeg vil trekke frem to elementer som jeg tror kan bidra til at befolkningen fortsetter å ha tillit til politiet.

For det første bør vi i fellesskap bidra til bedre rekruttering av folk med annen etnisk og kulturell bakgrunn til politiyrket. Vi bør også fortsette å bedre rekrutteringen av kvinner til politiyrket. Dette skaper nødvendig mangfold.

For det andre, det blir fra tid til annen hevdet at folk med annen hudfarge og annen etnisk eller kulturell bakgrunn møter rasistiske holdninger. Jeg tror ikke det er spesielt mye rasistiske holdninger i politiet, kanskje snarere tvert imot. Heller ikke Liv Finstad i sin bok Politiblikket mente å kunne registrere rasistiske holdninger i politiet. Men det er likevel slik at situasjoner kan oppfattes ulikt av den som står på den andre siden.

Derfor er det viktig å være bevisst på hvordan situasjonen kan oppfattes for den andre part. Dette er viktig i alt politiarbeid, men spesielt i møte med et økende antall fremmede kulturer, blir dette en særlig utfordring å være bevisst på.

Helt til sist vil jeg gjerne si lykke til med landsmøtet, og med viktige spørsmål dere skal behandle, bl.a. mulig endret organisasjonsmessig status. Lykke til med valg av ny leder. Jeg vil rette en særlig takk, og lykke til videre, til avtroppende leder Terje Ødegård. Han har vært en kraftfull og ryddig samarbeidspartner. Det tror jeg at jeg kan si også på vegne av tidligere justisministre.