Et bedre polititilbud

Av justisminister Hanne Harlem

De fleste er enig om at den 100 år gamle inndelingen av landet i 54 politidistrikter er moden for en modernisering. Når Regjeringen nå fremmer konkrete forslag som skal styrke politiets evne til å bekjempe kriminalitet, er det gledelig at dette jevnt over blir positivt mottatt. Men alle forandringer fører til motstand. Det ser vi også i denne saken.

Ett av Regjeringens mål med omorganiseringen er å få mer og bedre politi. Det betyr at politiet skal være tilgjengelig der folk bor - når folk trenger det.

Tidlig i 1998 begynte arbeidet med å vurdere politiets struktur og organisering. Nå foreligger forslagene i stortingsmeldingen "Politireform 2000" fra AP-regjeringen.

Regjeringen vil at antall politidistrikt skal reduseres fra 54 til 28. Antall politimestre og adminstrasjonssjefer skal reduseres tilsvarende.

Politimesteren har en viktig rolle i samfunnet i kraft av å ha lederansvar i sitt politidistrikt. Dette ansvaret vil i fremtiden bli tydeligere og sterkere.

Men vi trenger ikke en politimester i hver by. Det er ikke politimesteren som rykker ut når noe har skjedd, eller som tar telefonen når folk ber om hjelp på 112, selv om jeg er klar over politimesterens symbolverdi i bysamfunnet.

Hvert politidistrikt omfatter et varierende antall lensmannskontorer og politistasjoner. Sammenslåing av distrikter betyr at noen oppgaver som i dag må utføres 54 steder i landet, med reformen bare behøver å gjøres 28 steder. I dag sitter mange nabodistrikter med identiske oppgaver som for eksempel å lage rutiner, regelverk, øvelser, planverk og en del øvrige administrative gjøremål. Det er viktig arbeid, men kan ved sammenslåing ivaretas av færre personer. Dette er et eksempel på hvordan politifolk kan frigjøres fra arbeid på kontorene til arbeid ute blant folk og med etterforskning av kriminalsaker.

Færre politidistrikter vil også bety at vi samler kreftene i bekjempelsen av kriminalitet.

Jeg vil spesielt peke på hvilke ressurser og kunnskaper internt i staben en politimester totalt vil råde over. Politimesteren vil kunne

• disponere flere politifolk til politiarbeid ute (behov for færre administrative oppgaver)

• disponere et større politikorps som han bruker etter behov (større kriminalsaker eller flere lovbrudd krever økt oppmerksomhet fra politiet)

• utvikle politidistriktets kunnskaper på spesielle typer kriminalitet, avhengig av lokale forhold.

Sammenslåing betyr altså ikke det samme som nedlegging, slik enkelte synes å mene.

De store politidistriktene blir mer bærekraftige og solide – kall det gjerne "kunnskapsbanker". At et politidistrikt som f.eks Østerdal har rik erfaring med etterforskning av faunakriminalitet og grenseproblematikk, vil bety mye når det slås sammen med Hamar. Når så Hamar har kunnskaper på andre områder, vil motivasjonen og kunnskapen totalt bli utvidet. Spesielt vil samling av kunnskap være avgjørende i krevende kriminalsaker, som for eksempel i sedelighet-, økonomi-, fauna-, miljø- og i narkotikasaker. All økt kunnskap i politiet vil komme folk til gode.

Landet vårt byr på kommunikasjonsmessige utfordringer. Det er værhardt og tøft, spesielt i kystområdene. For enkelte av våre nye politidistrikt blir avstanden fra ytterste lensmannskontor til politimesterens kontor lang, men lensmannen vil fortsatt være der. Folk flest har derimot ikke behov for å møte politimesteren personlig.

Så lenge det er det lokale politiet som skal løse oppgavene ute, føler jeg meg trygg på at vi lykkes med reformen.

Hva kan du regne med av politiet når reformen er behandlet i Stortinget og skal settes ut i livet? Blir lensmannskontoret eller politistasjonen du tilhører, åpen døgnet rundt? Vil det fysisk sitte noen i den velkjente "politivakta" etter klokken 16.00 eller 21.00, eller er behovet for et politi bak skranken såpass lite at de samme politifolkene i stedet bør være ute?

Dette blir det fortsatt opp til politimestrene å bestemme, på samme måte som i dag. Politimestrene vil ta slike beslutninger i samråd med fagforeningene. Kanskje vil dagens vaktsamarbeid mellom lensmannsdistrikter opprettholdes? Eller kanskje en annen løsning er bedre?

Men ett krav har Regjeringen stilt: Det skal bli flere politifolk og lensmannsbetjenter ute der folk bor og arbeider – ikke færre. Folk skal til en hver tid få hjelp og service av politiet. Det skal alltid være et nært, lokalt politikorps tilgjengelig.

Et styrket polititilbud avhenger ikke av hvor politiets 112-telefon står plassert eller hvor politimesteren har sitt kontor.

At politiet er organisert slik at det kan møte utfordringene i fremtiden, er det som avgjør. Utfordringene skjer ute - ikke inne på kontoret.