1.1 Innledning

Hvis du er mistenkt eller siktet for en straffbar handling, har du en rekke rettigheter etter straffeprosessloven av 22. mai 1981. Rettighetene skal sikre en rettferdig rettergang og dine muligheter til å forsvare deg.

I dette heftet får du en kort oversikt over hvilke rettigheter du har. 

1.2 Rettighetene

Under hele saken, fra etterforskningen starter til dom faller, har du krav på å bli sett på som uskyldig.  Politiet har plikt til å klarlegge både det som taler mot deg og det som taler til fordel for deg.  Underveis skal du gis muligheter til å forsvare deg mot de anklager som rettes mot deg.  Ved politiavhør skal du derfor gjøres kjent med hva saken gjelder og hva du er mistenkt for.  Innen rimelighetens grenser har du rett til å kreve at det under etterforskningen iverksettes rettergangsskritt, f. eks. rettslig avhør av et vitne, for å avkrefte mistanken.  Hvis du er siktet skal du også få beskjed om rettsmøtene i saken.  Der har du rett til å være tilstede og uttale deg.

1.2.1 Rett til å lese sakspapirene

Du har som hovedregel rett til dokumentinnsyn, dvs. rett til å lese papirene i saken mot deg.

1.2.2 Ingen plikt til å bidra til egen domfellelse

Det er politi og påtalemyndighet som har bevisbyrden, og det er de som må fremskaffe nødvendige bevis i saken.  Du har ingen plikt til å forklare deg eller på annen måte fremskaffe bevis mot deg selv.  Både ved politiavhør og ved forklaring i retten skal du få vite at du ikke trenger å forklare deg.  Hvis du velger å ikke forklare deg, kan både politiet og retten bruke dette mot deg.

1.2.3 Rett til forsvarer

Du har rett til å få hjelp av en forsvarer på alle trinn i saken, helt fra etterforskningen starter til saken avsluttes.  Dette skal politiet si fra om ved politiavhør.

1.2.4 Rett til forsvarer på det offentliges bekostning

Det offentlige vil normalt betale advokaten din i disse tilfellene:

• Ved varetektsfengsling.

• I de saker som skal pådømmes i forhørsretten, hvis det er spørsmål om å idømme ubetinget fengselsstraff i mer enn 6 måneder.

• Under rettssaken (hovedforhandlingen) for herreds- og byrett og i ankesaker. Du har derimot normalt ikke krav på at det offentlige betaler advokaten i disse tilfellene:

• Under etterforskningen utenom varetektsfengsling, f. eks. i forbindelse med politiavhør.

• I promillesaker som skal pådømmes i forhørsretten, selv om det er spørsmål om å idømme ubetinget fengsel i mer enn 6 måneder.

• Saker for herreds- og byretten om promillekjøring og kjøring uten førerkort.

• Saker for herreds- og byrett som fremmes fordi et forelegg (bot) ikke er vedtatt.

• Saker for herreds- og byrett som bare gjelder inndragning.

1.2.5 Fritt valg av forsvarer

Du kan vanligvis fritt velge hvilken advokat du vil ha.  Det må spesielle grunner til for at du ikke skal få oppfylt ditt ønske, f. eks. at advokaten er opptatt i lang tid slik at saken blir mye forsinket.  Hvis du velger en forsvarer fra utenfor distriktet, må du regne med at du selv må betale advokatens utgifter til reise, opphold og hans krav på fraværsgodtgjøring.

Hvis du ikke ber om en bestemt forvarer, blir en av de faste forsvarerene i distriktet oppnevnt.  Hvis det ikke vil føre til forsinkelse i saken, kan du når som helst skifte forsvarer.  Du har også rett til å engasjere forsvarer som du betaler selv.  Andre advokater enn de faste forsvarerne har ingen plikt til å påta seg forsvareroppdrag, men hvis en advokat først påtar seg oppdraget så må han normalt fullføre det.  Det betyr at han også skal hjelpe til ved en mulig anke.

Forsvareren skal gi råd og kan opptre på dine vegne.  Han skal sørge for at alt som taler til din fordel kommer frem.  Selv om du sitter i varetektsfengsel med brev- og besøksforbud har du krav på kunne snakke med eller skrive brev til forsvareren, uten at politiet eller andre har lov til å avlytte samtalene eller åpne brevene.

Advokaten har taushetsplikt, og politiet kan ikke kreve at han avhøres om det du har fortalt ham.  En forsvarer kan ikke representere flere personer som har motstridende interesser.

Det finnes regler om hvordan advokater skal arbeide.  Som klient kan du klage til Disiplinærnemnden for advokater hvis du mener at advokaten har opptrådt i strid med disse reglene.  Hvis du som siktet er misfornøyd med forsvareren, kan du også kontakte påtalemyndigheten eller retten for å få en ny forsvarer.

Justisdepartementet, 01. oktober 2001