Lovhjemmel og forskrifter for fordeling av overskuddet i Norsk Tipping A/S til idrettsformål

Lovhjemmel

Stønadsordningen: Spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv er i dag hjemlet i lov om pengespill m.v. av 28. august 1992 nr. 103.I loven heter det i § 10:

"Etter at det er foretatt fondsavsetninger, skal selskapets overskudd fordeles med 1/3 til idrettsformål, 1/3 til kulturformål og 1/3 til vitenskapelige formål. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen. Midlene til kulturformål og til vitenskapelige formål fordeles av Stortinget."

Forskrifter er gitt ved kongelig resolusjon av 11. desember 1992.

Forskrifter for fordeling av overskuddet i Norsk Tipping A/S til idrettsformål

Forskriftene ble vedtatt i statsråd 11. desember 1992.

§ 1. Kongen foretar hvert år, etter innstilling fra Kulturdepartementet, fordelingen av idrettens andel av overskuddet i Norsk Tipping A/S på hovedposter.

§ 2. Kulturdepartementet eller den departementet gir fullmakt, foretar fordelingen innenfor rammen av de enkelte poster.

Departementet fastsetter prosedyrer og detaljregler for fordelingen.

§ 3.Hovedretningslinjer for bruk av idrettens andel av overskuddet til Norsk Tipping A/S skal være:

a) at midlene i første rekke brukes til utbygging av idrettsanlegg.

b) at det ytes midler til Norges Idrettsforbunds administrasjon og viktige arbeidsoppgaver.

c) at det ytes midler til andre idrettsoppgaver og formål som departementet finner berettiget til stønad.

§ 4.Forskriften trer i kraft 1. januar 1993.

Søknadsprosedyre

Med hjemmel i Kgl. res. av 3. april 1987, om fordeling av overskuddet i Norsk Tipping A/S til idrettsformål bemyndiget Kultur- og Vitenskapsdepartementet (nå Kulturdepartementet) fylkeskommunene til å foreta fordelingen av de spillemidler som hvert år stilles til disposisjon for utbygging av anlegg for idrett- og friluftslivs-anlegg (Post 1.1 "Idrettsanlegg i kommunene" på hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål.)

Det er fastsatt følgende prosedyre og krav for behandlingen av søknadene (tekst i kursiv er departementets utfyllende bestemmelser):

Alminnelige bestemmelser

Hvem kan søke?

Søkere om stønad av spillemidlenes overskudd til idrettsanlegg kan være kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger. For slike sammenslutninger gjelder blant annet at vedtektene må inneholde bestemmelser som sikrer idretten og/eller det offentlige kontroll med eierforhold og drift. Vedtektene skal forhåndsgodkjennes av departementet.

Det er et grunnleggende prinsipp at støtte i form av spillemidler ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste for private eiere.

Som søkere om stønad til anlegg med store bygge- og driftskostnader, f.eks. svømme- og idrettshaller, godtas i regelen bare en kommune, eventuelt fylkeskommune.

KOSTNADSKREVENDE ANLEGG - KOMMUNAL GARANTI

Departementet vil presisere at dersom andre enn kommuner og fylkeskommuner står som søker på store kostnadskrevende anlegg (investerings- og driftsmessig), må det av søker kreves grundige planer for både finansiering og drift av anlegget. Dersom planene ikke er tilfredsstillende dokumentert, skal søknaden ikke imøtekommes.

Når andre enn kommuner og fylkeskommuner står som søkere må kommunen eventuelt fylkeskommunen, garantere for at stønadsmottakeren ved eventuell misligholdelse av vilkårene, tilbakebetaler tildelte spillemidler til Kulturdepartementet, i tråd med de generelle vilkårene for tilskudd jf. pkt. 2.2.6. Garantitiden vil være 20 år.

Kravet til kommunal garanti vil gjelde alle tilskudd til stønadsobjekter knyttet til følgende anleggstyper:

• flerbrukshaller
• spesialhaller som f.eks. fotballhaller, kunstishaller, ridehaller, svømmehaller, bowlinghaller og tennishaller
• alpinanlegg med høydeforskjell på 100 m eller mer
• golfanlegg
• motorsportanlegg
• kunstgressbaner
• kunstisbaner (hurtigløp og/eller bandy)

Hva kan det søkes om stønad til?

Det kan søkes om stønad til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet og ikke er underlagt kommersielle interesser. Som idrettsanlegg regnes også lokale kulturbygg og andre felles bygg/anlegg, når disse inneholder lokaliteter for idrettsformål og idrettens bruksrett til disse er sikret i egen avtale som på forhånd er godkjent av departementet.

Ikke stønadsberettigede kostnader

Det ytes ikke stønad av spillemidlene til ervervelse av grunn, dekning av gjeld eller til utgifter til arbeider utenfor 1 m. fra anleggets ytre grenser. Det ytes ikke stønad til idrettsanlegg som skal bygges og drives etter leasingavtale.

Som eksempel på ikke-stønadsberettigede enheter kan nevnes:

• tilførsels- og avløpsledninger for vann og kloakk
• tilførselsledninger for elektrisitet
• flytting av høyspentledninger (kabler)
• transformatorer
• eiendomsgjerder
• publikumstribuner
• veier
• parkeringsplasser
• diverse løst utstyr
• tilknytningsavgifter
  

Skjøte/leieavtale

Kommunen eller anleggseieren må eie grunnen eller ha tinglyst leieavtale på minimum 40 år. I helt spesielle tilfeller kan Kulturdepartementet gi dispensasjon fra dette. Kopi av skjøte/leieavtale skal følge søknaden, jf. pkt. 5.2, vedlegg 5.

Forhåndsgodkjenning av planer for idrettsanlegg

Planene for anleggene det søkes om stønad til må på forhånd være godkjente av Kulturdepartementet eller den det bemyndiger, jf. pkt. 6.

Det kan ikke søkes om spillemidler til anlegg der byggingen er igangsatt eller ferdigstilt uten forhåndsgodkjenning av departementet eller den det bemyndiger.

Forhåndsgodkjenninghar kun gyldighet i 2 år fra godkjenningsdato (innen denne tid må byggearbeidene være igangsatt). Godkjenningen kan fornyes.

Kulturdepartementets register for idrettsanlegg og spillemiddelsøknader (KRISS)

Det må foretas en årlig oppdatering av registeret, for at det skal fungere etter forutsetningen. Egne retningslinjer er utarbeidet, jf. pkt. 9. Vi gjør spesielt oppmerksom på pkt. 2 i retningslinjene. Fullstendig oppdatering av registeret, innen den frist fylkeskommunen har satt, vil være et krav for at kommuner skal være berettiget til å søke om spillemidler kommende år.

Vedlegg til søknaden
Se pkt. 5.2

Generelle vilkår for tilskudd fra spillemidlene

Anleggseiere har plikt til å holde anlegget åpent for idrettslig aktivitet i 40 år fra ferdigstillelse av anlegget. Dette innebærer plikt til å drive på årsbasis eller, for de idretter som har faste sesonger, på sesongbasis.

Nedlegging eller bruksendring av anlegget i løpet av denne 40 års perioden skal ikke skje med mindre det foreligger skriftlig forhåndssamtykke fra Kulturdepartementet. Dersom anlegget blir midlertidig stengt for 3 måneder eller mer, plikter anleggseier på forhånd å orientere Kulturdepartementet. Denne plikten påhviler også kommunen. Kulturdepartementet har rett til å sette vilkår for slik midlertidig stengning av anlegget. Blir anlegget ikke åpnet i løpet av seks måneder, regnes stengningen for mislighold, jf. punkt 2.2.6, med mindre det foreligger skriftlig godkjennelse fra Kulturdepartementet for en forlenget stengning.

Dersom den fremtidige drift av anlegget er truet, skal anleggseier uten ugrunnet opphold orientere Kulturdepartementet om dette. Denne plikten påhviler også kommunen.

Anleggseier plikter å holde anlegget i godkjent teknisk stand, samt påse at de sikkerhetsforskrifter som gjelder for vedkommende anlegg etterleves. For øvrig skal anlegget vedlikeholdes slik at det ikke forringes utover det som følger av normal slitasje og elde.

Anlegget må være funksjonelt for den/de idretter som det er bestemt til bruk for, og i den grad det lar seg gjøre uten vesentlig kostnad, søke å etterkomme eventuelle nye krav til utstyr/anlegg som måtte komme i de aktuelle idrettsgrener.

Salg eller deling av anlegget skal ikke skje uten skriftlig forhåndssamtykke fra Kulturdepartementet. Kulturdepartementet står fritt til å avgjøre om et slikt samtykke skal gis eller ikke.

Overføring av driften av anlegget til andre enn stønadsmottaker, skal heller ikke skje uten Kulturdepartementets skriftlige forhåndssamtykke.

Pantsetting av anlegget i overensstemmelse med finansieringsplan, vil normalt bli godkjent ved innvilgelse av søknaden. Pantsetting av anlegget som ikke er omfattet av finansieringsplanen krever forhåndssamtykke av Kulturdepartementet.

Anleggseier plikter å føre regnskap i tråd med de retningslinjer som er fastsatt av Kulturdepartementet.

Ved delutbetaling av stønadsbeløp plikter anleggseier å ferdigstille anlegget innen den fastlagte tidsplan, se for øvrig egne retningslinjer for delutbetaling, pkt 3.2.

Dersom ett eller flere av ovennevnte vilkår misligholdes, kan Kulturdepartementet kreve tidligere utbetalt tilskudd med tillegg av 8% renter i inntil 2 år tilbakebetalt innen 30 dager etter at Kulturdepartementet fremsetter kravet skriftlig. Dersom anleggseier ikke betaler innen den satte tidsfrist, kan Kulturdepartementet kreve tvangssalg av anlegget iht. tinglyst pantobligasjon.

Som mislighold regnes alltid at anleggseier avvikler, innstiller betalingene, søker gjeldsforhandling, tvangsakkordforhandling, går konkurs eller blir satt under tvangsforfølgning.

Til sikkerhet for et eventuelt krav om tilbakebetaling utstedes en pantobligasjon i anlegget til fordel for Kulturdepartementet pålydende stønadsbeløpet. Kostnadene ved tinglysing av obligasjonen bæres av stønadsmottaker.

Obligasjonen skal ha best prioritet etter de långivere som er inkludert i den godkjente finansieringsplan av anlegget, jf. pkt. 2.3 samt vedlegg 3 til søknad om tilskudd fra spillemidlene.

Anlegg som mottar stønadsbeløp under hovedsatsen (eksl. graderte stønadssatser og Nord-Norge-tillegg) p.t. kr 550 000, fritas for plikten til å utstede pantobligasjon. Fritaket gjelder ikke dersom anlegget over tid mottar stønad som tilsammen overstiger hovedsatsen, eller dersom flere enheter eller deler av et anlegg enten tilsammen og/eller over tid mottar stønad som overstiger hovedsatsen.

Pantobligasjonen (originalen) skal sendes til fylkeskommunen.

Om utfylling av pantobligasjon

Kulturdepartementet sikrer et eventuelt tilbakebetalingskrav (jf. de generelle vilkår pkt. 2.2.6) i en sikkerhetsobligasjon i anlegget. En delvis utfylt obligasjon er inntatt i søkerheftet. Kostnadene ved å tinglyse obligasjonen skal bæres av stønadsmottaker.

Pantobligasjonen må tinglyses på de gards-/bruksnummer hvor anlegget er plassert. Pantobligasjonen må tinglyses før utbetaling skjer.

Prioritet

Kulturdepartementets sikkerhetsobligasjon skal stå bak de långivere som finansierer anlegget - men bare bak de lån som er angitt i finansieringsplanen. Andre långivere må stå bak sikkerhetsobligasjonen med mindre Kulturdepartementet finner å ville vike prioritet.

Dersom långiverne i henhold til finansieringsplanen har tinglyst sine sikkerheter på det tidspunkt Kulturdepartementets obligasjon skal tinglyses, behøver man ikke fylle inn noe om prioritet på selve obligasjonen. Sikkerhetsobligasjonens prioritet vil da følge av dagbokføringen. Se for øvrig note 3 på obligasjonen.

Dersom Kulturdepartementets obligasjon tinglyses samme dag eller tidligere enn noen av de obligasjoner som omfattes av finansieringsplanen, skal disse långiveres obligasjoner angis i sikkerhetsobligasjonen slik at Kulturdepartementet viker prioritet for disse.

Eksempel:

"Panthaver etter denne obligasjonen viker prioritet for:
- obligasjon pålydende kr 300 000 til Kreditkassen
- obligasjon pålydende kr 700 000 til Sparebanken NOR."

Hvilket beløp skal obligasjonen utstedes for?

Ved delvis utbetalinger av stønadsbeløpet, kan stønadsmottakeren velge hvorvidt han ved første utbetaling utsteder en obligasjon pålydende det hele godkjente stønadsbeløpet eller hvorvidt obligasjonen lyder på det beløp som skal delutbetales.

Selv om sikkerhetsobligasjonen utstedes for det hele beløp, innebærer dette ikke noen større plikt for Kulturdepartementet til å utbetale resterende beløp. På den annen side vil eventuelt tilbakebetalingskrav iht. vilkårenes punkt 2.2.6, alltid referere seg til det faktisk utbetalte beløp.

For nærmere veiledning, se informasjonsfolder V-0867 "Veiledning for utfylling av pantobligasjon".

Frister

Kunngjøring

Kulturdepartementet kunngjør adgangen til å søke om stønad av spillemidlene til idrettsanlegg i kommunene innen 15. juni hvert år.

Kommunens frist

Søknader om stønad skal fremmes på fastsatt skjema V-0079, gjennom den kommune hvor anlegget er planlagt bygget.

Kommunen fastsetter søknadsfrist for søkere i egen kommune. Denne må dog fastsettes slik at søknadene, bilagt uttalelse fra idrettsrådet i kommunen og kommunens prioriterte innstilling, blir sendt fylkeskommunen innen 15. januar hvert år.

For friluftslivsanlegg bør uttalelse fra det kommunale organ for friluftslivssaker innhentes.

Kommunen må være oppmerksom på at ikke alle søkere er representert i idrettsrådet, f.eks. lag i Det Frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Kommunen skal sette opp søknaden i tre grupper. - nærmiljøanlegg, rehabiliteringsprosjekt og ordinære anlegg. Helsesportanlegg innlemmes i ordinære anlegg og ombygging til handicapriktige anlegg innlemmes i rehabilitering.

Fylkeskommunens frist

Fylkeskommunen setter opp oversiktene på fastsatte skjema over de søknader som er kommet inn ved fristens utløp. Oversiktene sendes departementet innen 15. mars, dvs. originaloversikter skal være departementet i hende innen denne fristen. Fylkeskommunen innhenter uttalelse til de foreliggende søknader fra fylkets idrettskrets.

For friluftslivsanlegg bør uttalelse fra fylkets friluftsnemnd innhentes.

Fylkeskommunen må være spesielt oppmerksom på søknader fra lag og foreninger

som ikke er med i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite.

Det skal settes opp egne lister for nærmiljøanlegg, rehabiliteringsprosjekt og ordinære anlegg.

Melding om rammebeløp

Kulturdepartementet fastsetter rammene for de beløp fylkeskommunene kan få til fordeling det enkelte år og gir melding til fylkeskommunene om beløpenes størrelse innen 1. mai hvert år.

Oversikt over fordeling

Fylkeskommunene fordeler det tildelte beløp og underretter søkerne om resultatet av behandling. Oversikt over fordelingen sendes departementet innen 1. juni hvert år.

Oversikten skal fordele seg på nærmiljøanlegg, rehabiliteringsprosjekt og ordinære anlegg.

Fylkeskommunenes saksframlegg sendes departementet til orientering.

Nærmere bestemmelser

Nærmere bestemmelser om krav til søknadene m.m. vil bli gitt i rundskriv og informasjon til kommunene, fylkeskommunene og Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité.

Informasjon om slike bestemmelser er for fordelingen av spillemidlenes overskudd for 2000, gitt ved kunngjøringen av midlene (rundskriv V-6/2000), ved brev av 6. mai 1994 om forhåndsgodkjenning av planer, folderen "Spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv"  (V-0534)og i boka "Anlegg for idrett og friluftsliv"  (V-0597).

Utbetaling og kontroll

Overføring av rammebeløp

Departementet overfører til fylkeskommunene det beløp som er tildelt etter at oversikten over fordelingen er sendt departementet, jf. pkt. 2.4.5.

Midlene settes inn på rentebærende konto. For bruk av opptjente rentemidler, se nærmere bestemmelser i pkt. 3.5.

Utbetaling til den enkelte søker

Fylkeskommunen utbetaler innvilgede stønader til kommunen. Når det gjelder anlegg som ikke eies av det offentlige, formidler kommunene stønadene videre og står ansvarlig overfor fylkeskommunen og Kulturdepartementet for at dette skjer i overensstemmelse med forutsetningene for den innvilgede stønad.

Så snart anleggene er fullført, må kommunen sette opp regnskap etter bestemmelsene for anlegg som eies av det offentlige og innhente regnskap for de private anlegg i kommunen som det er ytt stønad til av spillemidlene. Kommunerevisjonen skal revidere regnskapene for de anlegg det gis stønad til.
(Jf. Krav og retningslinjer for regnskap og revisjon pkt. 4.)

Fylkeskommunen, Kulturdepartementet og Riksrevisjonen kan også foreta slik kontroll, enten ved besøk på stedet og/eller ved å få regnskapene sendt inn.
(Jf. §17 i Stortingets bevilgningsreglement.)

Anmodning om utbetaling av bevilgede midler fremmes overfor fylkeskommunen.

Det kan foretas delutbetaling når arbeidet er kommet godt i gang/når anlegget nærmer seg sluttføring.

Første delutbetaling kan utbetales i samsvar med den praksis som fylkeskommunen har for dette.

Senere delutbetalinger skal sammen med eventuell tidligere delutbetalinger, maksimalt utgjøre 1/3 av allerede utført stønadsberettiget arbeid iht. fremlagt statusrapport. De siste 15% av godkjent stønadsbeløp skal ikke utbetales før revidert sluttregnskap foreligger.

Statusrapporten skal inneholde:

a) en redegjørelse for hvor langt arbeidet med byggingen av anlegget er kommet,
b) regnskap over allerede utført arbeid oppsatt etter en kontoplan som skal være lik hovedpostene i kostnadsoverslaget i søknaden. I samsvar med regelverket for regnskapsføring skal det foreligge bilag for alle betalbare beløp
c) en bekreftelse på at kostnadsoverslaget i søknaden fortsatt vurderes som tilstrekkelig, eventuelt en redegjørelse for de avvik som er sannsynlige
d) en bekreftelse på at finansieringsplanen i søknaden fortsatt gjelder, eventuelt en redegjørelse om sannsynlig avvik og hvordan slike eventuelle avvik skal finansieres
e) en bindende erklæring fra anleggseier om at anlegget vil bli fullført i henhold til godkjente planer innen den fastlagte tidsplan, eventuelt en redegjørelse for eventuelle avvik.

Statusrapporten skal være undertegnet av to ansvarlige representanter for anleggseier og bekreftet av kommunen.

For anlegg der det skal utstedes panteobligasjon.
Før delutbetaling finner sted, skal det være utstedt og tinglyst en pantobligasjon i favør av Kulturdepartementet for det beløp som skal utbetales. Det vises til de generelle vilkår, pkt. 2.2.7, for tildeling av spillemidler.

Sluttutbetaling skjer etter kommunal bekreftelse på ferdigstillelse og revidert regnskap. Fylkeskommunen skal inntil revidert regnskap foreligger, holde tilbake et restbeløp som utgjør minimum 15% av tilskuddsbeløpet av spillemidlene.

Inndragning av bevilgede spillemidler

Innvilget stønad skal fortrinnsvis brukes i tildelingsåret. Penger som ikke er brukt
i løpet av 2 år etter at stønad er innvilget dvs. fra datoen på tilsagnsbrevet, blir inndratt.

Dersom det reviderte regnskapet viser at anlegget er blitt rimeligere enn det godkjente kostnadsoverslaget som lå til grunn for stønaden, skal stønadsbeløp justeres og restbeløp inndras.

Slik inndragning skal foretas av den fylkeskommune som har innvilget stønaden. Inndragning kan også iverksettes av departementet, etter at saken er forelagt fylkeskommunen.

I spesielle tilfeller kan fylkeskommunen gi utsettelse av inndragningen.

Fylkeskommunens innsending av oversikt over bevilgninger, utbetalinger og innestående spillemidler

Fylkeskommunen fører oversikt over bevilgede og utbetalte beløp, mottatte regnskap, innestående ikke utbetalte midler m.m. Oversiktene skal bekreftes av fylkesrevisjonen og sendes Riksrevisjonen og departementet innen 1. mars hvert år.

Viser oversikten at det er betydelige ikke utbetalte midler i fylket, kan det få innflytelse på neste års tildeling av rammebeløp.

Søkere som ikke har levert regnskap og redegjøring for tidligere innvilget og utbetalt stønad, skal bare i unntakstilfeller kunne innvilges ny stønad.

Søkere som har innestående spillemidler skal som hovedregel ikke innvilges ny stønad.

Bruk av rente- og inndratte midler

Beløp som etter pkt. 2.2 og 3.3 foran, eller som på annen måte blir inndratt, settes av fylkeskommunen inn på rentebærende konto og nyttes til idrettsanleggsformål etter nærmere bestemmelse gitt av departementet.

NÆRMERE BESTEMMELSER FOR BRUK AV RENTE- OG INNDRATTE MIDLER I FYLKESKOMMUNENE

Følgende er vedtatt:

"Rente- og inndratte midler skal benyttes som tilskudd til idrettsanlegg som oppfyller de formelle krav til å motta spillemidler. Midlene skal først og fremst være tilgjengelig ved behandlingen av klagesaker, enten fylkeskommunen eller departementet imøtekommer klagen. Etter at klagebehandlingen er avsluttet kan midlene benyttes til

• å gå videre på prioriteringslisten fra den ordinære tildelingen
• å gi tilskudd til idrettsanlegg utenom søknadsfristene, f.eks. ved tilleggsbevilgning ved mindre overskridelser.

Det er et vilkår at samlet tilskudd av rente- og spillemidler ikke overskrider maksimalsatsene til vedkommende anleggstype."

Innvundne renter og inndragninger i 2000 fordeles primært i 2001.

Klageadgang

Forvaltningslovens § 27 tredje ledd, jf. § 28 andre ledd, gir søkere som har fått avslag på søknad om stønad av spillemidlene til idrettsanlegg adgang til, etter nærmere bestemmelser, å klage på vedtaket. Klageinstans er Kulturdepartementet. Fylkeskommunene plikter å underrette søkerne om klageadgangen og å sende nødvendig skjema til de søkere som får avslag på søknaden om spillemidler.

Krav og retningslinjer for regnskap og revisjon

Regnskapsplikt

Alle søkere som mottar tilskudd av spilleoverskuddet (spillemidler) til anlegg for idrett og friluftsliv, PLIKTER Å LEVERE REGNSKAP. Revidert regnskap er et krav for å få utbetalt siste del av tilskuddet. Revidert regnskap er grunnlaget for størrelsen på siste utbetalingsbeløp og størrelsen på det endelige tilskuddet.
(Se for øvrig pkt. 4.13 om kontantoverskudd.)

Kulturdepartementet har fastsatt nærmere regler og bestemmelser for bruken av tildelte midler, utbetaling, regnskap og kontroll. Regnskapene skal revideres av kommunerevisjonen. Fylkeskommunen, departementet og/eller Riksrevisjonen kan foreta kontroll og kan kreve innsendelse av fullstendig regnskap med bilag.

Regnskapsskjema V-0080 benyttes.

Regnskapsføreren skal være kvalifisert og kjenne disse retningslinjene

Søkere som mottar tilskudd, plikter å påse at tildelt tilskudd anvendes i samsvar med forutsetninger og fastsatte vilkår. Mottakere av midler må forvisse seg om at den som overlates regnskapsføringen, har tilstrekkelig forutsetninger for å kunne utføre denne på tilfredsstillende måte, og at vedkommende er kjent med disse krav og retningslinjer.

Krav om eget anleggsregnskap og egen kasse, bank eller postkonto

Det skal føres eget anleggsregnskap for vedkommende idrettsanlegg. Det skal benyttes en egen kasse, bankkonto eller postkonto for alle utbetalinger/ innbetalinger vedrørende anleggsinvesteringen.

Krav om innsending av opplysninger om konto og regnskapsansvarlig

I søknadsskjemaet skal det gis opplysninger om anleggskontonummer og hvem som er regnskapsansvarlig.

Regnskapet skal være sammenlignbart med kostnadsoverslaget

Regnskapet skal være ført slik at det kan sammenlignes med kostnadsoverslaget som ble innsendt ved søknad om tilskudd. Hovedpostene i regnskapet skal være de samme som postene i det godkjente kostnadsoverslaget.

Krav om dokumentasjon for alle utbetalinger og innbetalinger

Det skal foreligge bilag for alle utbetalinger og innbetalinger. Bilagene skal vise:

• hva utbetalingen/innbetalingen gjelder
• hvilken konto som er belastet
• hvem som har anvist
• hvem som har attestert
• bilagsnummer.

Attestasjon og anvisning skal ikke gjøres av samme person. Bilagene skal nummereres fortløpende og arkiveres (f.eks. i en ringperm) etter stigende nummer. Ved manuell føring av regnskapet, skal det benyttes innbundne regnskapsbøker. Sidene i bøkene skal være fortløpende nummerert før de tas i bruk.

Tilskuddsmottaker plikter å oppbevare bilag og regnskapsbøker så lenge som regnskapsloven tilsier (10 år).

Verdien av gaver (ikke pengegaver), rabatter og dugnad

For de poster hvor eller deler av arbeidet er utført på dugnad, skal verdien av dugnaden settes til det beløp dette arbeidet er ført opp med i det godkjente kostnadsoverslaget i søknaden. Det er fylkeskommunen som godkjenner det endelige kostnadsoverslaget. Det er ikke anledning til å føre opp et høyere beløp. Gaver (ikke pengegaver) og rabatter kan heller ikke føres opp med et høyere beløp enn i godkjent søknad. Det skal ikke beregnes merverdiavgift på dugnad, gaver og rabatter. Dersom det er betalt for arbeid som i søknaden var oppført som dugnad, rabatter eller gaver, skal verdien i regnskapet for disse postene nedjusteres med tilsvarende beløp. Verdien vil istedet fremkomme som en betalt utgift under kontantutgifter i regnskapet.

Bokføring av kontantinntekter som skal finansiere anleggskostnaden

Alle kontantinntekter som skal finansiere anleggskostnaden, skal føres i regnskapet, f.eks. egenkapital (kontanter og bankinnskudd), spillemidler, lån, kommunale og fylkeskommunale tilskudd og private tilskudd. Hovedpostene for kontantinntektene skal være de samme som postene for kontantinntekter som inngikk i finansieringsplanen i søknaden.

Skattelovgivningens bestemmelser skal følges

Skattelovgivningens bestemmelser vedrørende innberetningsplikt, skattetrekk, arbeidsgiveravgift m.v. skal følges.

Krav om godkjenning av anlegget før revisjon av regnskapet

Kommunen skal så snart anlegget er ferdig foreta ferdigbefaring. Kommunen skal attestere at anlegget er fullført i samsvar med godkjente planer.

Den etat i kommunen som har den nødvendige kunnskap om anleggsprosjekter, skal godkjenne kostnadsoverslaget i søknaden, foreta ferdigbefaring og attestere at anlegget er fullført i samsvar med godkjente planer.

Departementet anbefaler at teknisk etat, eller tilsvarende kontor/etat i kommunen godkjenner/ uttaler seg om kostnadsoverslaget i søknaden. Teknisk etat bør, sammen med kulturetaten, foreta ferdigbefaringen og bekrefte ferdigstillelse av anlegget, før regnskapet legges frem for revisjon.

Utlevering av dokumentasjon til kommunerevisor

Avsluttet regnskap, regnskapsbøker, bilag og kontoutskrifter skal uoppfordret overleveres til kommunerevisor for revidering. Sammen med regnskapet skal det følge et utfylt regnskapsskjema.

Kommunerevisor må også få utlevert kopi av endelig godkjent søknad med vedlegg (fra kommunen eller fylkeskommunen).

Revisjon av regnskapet

Sluttsum for anlegget

Kommunerevisjonen skal revidere kontantutgiftene og kontantinntektene, og påse at verdien av dugnad, gaver og rabatter i regnskapet er i samsvar med retningslinjene for verdsettelsen av disse postene.

Kommunerevisjonen må spesielt påse at ikke stønadsberettigede utgifter ikke inngår i sluttkostnad for anlegget.

Verdien av ikke-betalte utgifter, dvs. dugnad, gaver og rabatter, settes til samme verdi som i det kostnadsoverslaget som er godkjent av fylkeskommunen. Endringer gjort av fylkeskommunen må meddeles kommunen og søkeren. Dersom det er betalt for arbeid som i søknaden var oppført som dugnad, gaver og/eller rabatter, skal verdiene under ikke-betalte utgifter i regnskapet nedjusteres med tilsvarende beløp. Verdien vil i stedet inngå som betalt utgift under kontantutgifter.

Summen av kontantutgiftene + fastsatt verdi av gaver, dugnad og rabatter (dvs. stønadsberettigede utgifter), utgjør sluttkostnad for anlegget.

Revisoruttalelse

Revisoruttalelse skal vedlegges alle regnskap. Dersom kommunerevisjonen underskriver på forsiden av regnskapsskjemaet om at regnskapet er "funnet i orden", innebærer dette at revisor finner sluttkostnad for anlegget tilfredsstillende verifisert.

Dersom revisor ikke kan verifisere (godkjenne) sluttkostnaden for anlegget, skal det i revisjonsuttalelsen fremgå hvilke beløp revisor finner å kunne godkjenne. Beløpene som revisor godkjenner må spesifiseres på ikke-betalte utgifter, kontantutgifter og kontantinntekter.

Utbetalingen fra fylkeskommunen skal skje på bakgrunn av de beløpene revisor har godkjent. Eventuelle restbeløp skal inndras av fylkeskommunen.

Dersom regnskapet er av en slik kvalitet at det ikke lar seg revidere, skal dette begrunnes i uttalelsen. Fylkeskommunen skal inndra restbeløpet. Fylkeskommunen skal ved misligholdelse av vilkårene for tilskudd, kreve utbetalt tilskudd tilbake. Søkere som har et regnskap av en slik kvalitet at det ikke kan revideres, skal bare i unntakstilfeller innvilges tilskudd til nytt/annet anlegg. Manglende/mangelfullt regnskap er med andre ord avslagsgrunn i søknadssammenheng.

Retningslinjer for kontantoverskudd

Dersom summen av kontanttilskudd (som f.eks. kommunale, fylkeskommunale, statlige og private tilskudd) som tilskuddsmottakeren har mottatt, er større enn kontantutgiftene, innebærer dette at mottakeren vil få et kontantoverskudd. Et eventuelt kontantoverskudd skal fremgå på regnskapsskjemaet.

Kulturdepartementet har gitt føringer i pkt. 1-3 nedenfor, for den andel av et eventuelt kontantoverskudd som tilsvarer finansieringsandelen av spillemidler i forhold til revidert godkjent sluttsum for anlegget.

Dersom revidert godkjent sluttsum for anlegget er kr. 100 000 og tildelte spille-midler utgjør kr. 33 000, innebærer dette en finansieringsandel på 1/3. Med et kontantoverskudd på f.eks kr. 21 000, vil det si at kr. 7 000 av kontantoverskuddet må brukes til bestemte formål for at beløpet skal kunne utbetales. Denne delen av kontantoverskuddet kalles heretter SPM-kontantoverskudd.

Når fylkeskommunen har mottatt revidert sluttregnskap og regnskapsskjema for anlegget, og et eventuelt kontantoverskudd er klarlagt, skjer siste delutbetaling etter følgende retningslinjer:

1. Restbeløpet av tilskuddet basert på revidert sluttkostnad, minus et eventuelt SPM-kontantoverskudd, inngår i sin helhet i siste utbetalingsbeløp.
2. Fylkeskommunen har adgang til å utbetale en andel av SPM-kontantoverskuddet, eventuelt hele beløpet, under forutsetning av at beløpet primært går til å fremme anleggets estetiske kvaliteter (både selve anlegget og utenomhus) og miljøtilpasning.
3. SPM-kontantoverskudd under kr. 5 000 er unntatt for disse retningslinjene og utbetales uten føringer.

Sammen med revidert regnskap, må tilskuddsmottakeren sende inn en redegjørelse til fylkeskommunen om bruken av SPM-kontantoverskuddet, med tilhørende kostnadsoverslag for de tiltak som utføres. SPM-kontantoverskuddet som utbetales skal gå til å dekke kontantutgifter.

Fastleggelse av kontantoverskudd og utbetaling av tilskuddet etter retningslinjene i punkt 1-3 ovenfor vil gjelde for tilskuddsmottakere som har revidert regnskapet.

Krav til søknader om stønad av spillemidlene til anlegg for idrett og friluftsliv i kommunene

Formelle krav

Tidsfrist:

Søknad om stønad av spillemidlene til anlegg for idrett og friluftsliv i kommunene må være fremmet i overensstemmelse med de utsendte kunngjøringer både når det gjelder fremsendelsen og fristen for innsending. For sent innkomne søknader godkjennes ikke.

Søknaden skal i saksbehandlet og prioritert stand være mottatt i fylkeskommunen innen 15. januar. Søknadsfrist til kommunen fastsettes av den enkelte kommune.

Kommunedelplan:
Anlegget skal være med i en kommunedelplan for idrett og friluftsliv, (handlingsplan/prioriteringsliste jf. rundskriv V-35/93 og V-5/98).

Søknadsskjema:
Ny søknad skal være fremmet på søknadsskjema V-0079 og skal være vedlagt de bilag og vedlegg som er angitt i søknadsskjemaet.

Skjemaet skal være korrekt utfylt og undertegnet av søker og kommune. Søknadsskjemaet skal være stemplet og underskrevet av kommunen på skjemaets side 4. Det må komme klart frem hvem i kommunen som har underskrevet.

Fornyet/gjentatt søknad:
Alle søknader skal fremmes på søknadsskjema (V-0079) med nødvendige underskrifter. Det kan vises til vedlegg som er sendt inn tidligere.

Det må gis en status for framdriften med anlegget og redegjøres for eventuelle avvik/endringer fra tidligere innsendt søknad. (Kostnadsoverslag, finansieringsplan, driftsbudsjetter m.v.).

Kulturdepartementets register for idrettsanlegg og spillemiddelsøknader (KRISS):

Kommunen må ha foretatt den nødvendige oppdatering.

Krav til de enkelte vedlegg

Vedlegg 1: Forhåndsgodkjente planer med behovsoppgave for anlegget:

Forhåndsgodkjente planer for anlegget skal følge søknaden. Det skal fremgå av påtegning/stempel på tegningene hvem som har godkjent dem. (Se pkt. 6 om delegering av forhåndsgodkjenning.)

Denne godkjenningen skal foreligge før byggearbeidene igangsettes. Dersom arbeidene er igangsatt eller fullført før forhåndsgodkjenning foreligger, er det avslagsgrunn.

Vedlegg 2: Detaljert kostnadsoverslag:

Kostnadsoverslaget skal være satt opp på en slik måte at det lar seg kontrollere. Mengdeangivelse i m/m ²> _/ m ³> skal referere seg til de foreliggende planer og skal kunne kontrolleres mot disse.

Totalkostnaden for anlegget skal oppgis (fordelt på stønadsberettigede og ikke-stønadsberettigede kostnader).

Kostnadsoverslaget må være så detaljert at de arbeider som skal utføres som dugnad kan spesifiseres. (Jf. omtale av vedlegg 3.)

Teknisk etat bør godkjenne/uttale seg om kostnadsoverslaget.

Prosjekter som er så lavt kostnadsberegnet at de ikke vil kunne fullføres innen den oppgitte kostnadsramme, eller prosjekter som er så kostbare at utgiftene ikke står i rimelig forhold til bruksverdien av anlegget, skal ikke innvilges stønad.

Administrasjonskostnader kan maksimalt utgjøre 10 prosent av godkjent kostnadsoverslag.

Vedlegg 3: Redegjørelse og legitimasjon for de enkelte poster:

Finansieringsplanen skal ha dekning for anleggets samlede kostnader.

Redegjøringen for finansieringsplanen skal være bilagt bekreftelser på at alle postene i planen, bortsett fra søknadssummen, er tilgjengelige/disponible.

• Egenkapital skal bekreftes ved kontoutskrift fra bank, post, e.l. som viser at beløpet er bundet til utbyggingen av anlegget. Aksjekapital skal dokumenteres.
• Kommunalt- og/eller fylkeskommunalt tilskudd må være bekreftet, med kopi av vedtaket.
• Private tilskudd/gaver, eksempelvis rene pengetilskudd, materialer, rabatter o.l., må være bekreftet med undertegnet gavebrev. (I søkerhefte V-0827 er et standard gavebrev tatt inn.)
• Dugnad redegjøres det for i en egen dugnadsoversikt utarbeidet med utgangspunkt i de arbeider som etter kostnadsoverslaget skal utføres på dugnad. Dugnadsarbeidet prissettes til den verdi arbeidet er beregnet til i kostnadsoverslaget, men det er ikke anledning til å beregne merverdiavgift på dugnad.
• Lån skal være bekreftet med kopi av lånetilsagn.

Eventuelle lånevilkår må være oppfylt.

Vedlegg 4: Driftsplaner og driftsbudsjetter:

Vedlegg 4 skal inneholde:

• plan for bruk, drift og vedlikehold,
• driftsbudsjetter for anlegget

Bruksplanen skal gi opplysninger om brukstid og brukergrupper. Drifts- og vedlikeholdsplanen skal gi opplysninger om hvordan anlegget skal administreres og betjenes.

I søkerhefte V-0827 er det et standard oppsett som kan benyttes.

Driftsbudsjettet for store anlegg skal spesifiseres mer enn for mindre lokale anlegg. For store kostnadskrevende anlegg, skal drifts- og likviditetsbudsjett vurdere spesielt nøye. Avhengig av anleggets type og størrelse bør alle eller noen av nedenstående inntekts-/utgiftsposter inngå i budsjettene.

Vedlegg 5: Tinglyst skjøte/leieavtale:

Kopi av tinglyst skjøte/ leieavtale for minimum 40 år på grunnen der anlegget skal bygges, skal legges ved. Søknad om dispensasjon fra kravet om 40 år skal sendes til Kulturdepartementet innen 15. november, med kopi av skjøte/leieavtale.

Delegering av forhåndsgodkjenning til kommunene

Forhåndsgodkjenning

Forhåndsgodkjenning av planer er en viktig oppgave for å bidra til at idrettsanleggene blir bygget på reelle og grundige behovsanalyser med gode estetiske, miljømessige og idrettsfunksjonelle løsninger.

Med hjemmel i Kgl. res. av 11. desember 1992, om fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping A/S til idrettsformål, har Kulturdepartementet bemyndiget kommunene til å foreta forhåndsgodkjenning av planer for de fleste anleggstyper.

Departementet kan meddele at følgende anleggstyper kreves sendt til departementet for godkjenning:

• flerbrukshaller og spesialhaller (f.eks. svømmehaller, ridehall o.l.)
• kunstisflater
• hoppbakker K > 90m
• rehabilitering/ombygging av ovennevnte anlegg
• utfortraseer
• prøveprosjekter/ prøveanlegg
• utendørs svømmeanlegg

Øvrige typer anlegg kan godkjennes av kommunen selv. Dette utelukker ikke muligheten for kommunen til å legge fram planene for departementet. Departementet kan gi en foreløpig uttalelse om planer/skisser.

Forhåndsgodkjenning har kun gyldighet i 2 år (innen denne tid må byggearbeidene være igangsatt). Godkjenningen kan fornyes.

SAKSGANG:

Der hvor fylkeskommunen har fastsatt saksgang og saksbehandling for anleggsutbyggingen, må denne følges. Det henvises til den aktuelle fylkeskommune, kulturadministrasjon, for nærmere opplysninger.

Søknad om forhåndsgodkjenning skal sendes av byggherren. Private byggherrer (idrettslag o.l.) sender søknaden gjennom kommunens kulturadministrasjon. Forhåndsgodkjenning må foreligge før byggearbeidene settes i gang. Planer kan sendes inn til godkjenning hele året.

Det vil forkorte behandlingstiden dersom søknader om godkjenning av planer sendes inn i god tid før den kommunale fristen for søknad om stønad fra spillemidler.

Tegninger/beskrivelser som følger søknad om spillemidler til idrettsanlegg må være påført godkjenningsstempel innen 15. januar 2001. Dersom tegningene er stemplet senere, er søknaden ikke i formell orden ved tildelingen i 2001.

Det må beregnes 2 måneders saksbehandlingstid.

Det vises til informasjonsfolderen "Rettledning om forhåndsgodkjenning", (V-598).

Estetisk og miljømessig kvalitet

Den estetiske og miljømessige kvaliteten ved idrettsanlegg som bygges med offentlig støtte, skal tillegges vekt.

Idrettsanlegg har ofte en framtredende og sentral plass i lokalmiljøet, og det må derfor stilles store krav til utformingen. Med mer enn 45 000 anleggsenheter i landet, setter idretten synlige spor etter seg i lokalmiljøet. Idrettsanleggenes utforming har betydning for hvordan de brukes, av hvem de brukes og hvordan folk trives der. Idrettsbygg- og anlegg skal fungere som sosiale samlingssteder for fysisk aktivitet. Det er derfor viktig at de har estetiske og miljømessige kvaliteter som skaper trivsel og velvære i og rundt dem. Erfaring har vist at arkitektonisk kvalitet også er viktig for brukbarheten. Høy kvalitet sikrer langsiktig bruk og fleksibilitet. Estetisk kvalitet gjør også at mange brukergrupper ønsker å ta anlegget i bruk.

Estetikk er definert som "den kunnskap som kommer gjennom sansene" (av det greske ordet "aisthetis" - som har med det vi sanser å gjøre). I byggesammenheng definerer man gjerne estetikk som læren om "hva som passer" i situasjonen, altså i forhold til sted og tid. God estetisk kvalitet knyttes til hva vi opplever som vakkert, ønskelig, verdifullt osv. og omhandler derfor verdier og ikke kvantitative egenskaper hos bygningen eller anlegget. I en byggesak kan ikke estetikk sees løsrevet fra helheten. Estetikk er ikke tilfeldig dekor på anlegget. Estetikk, funksjon og teknikk er aspekter som inngår i begrepet arkitektonisk kvalitet.

Det er en nær sammenheng mellom globale, regionale og lokale miljøutfordringer. De globale miljøproblemene skyldes summen av lokale miljøpåvirkninger. Tiltak for å begrense utslipp av klimagasser og miljø- og helsefarlige kjemikalier, arbeidet mot lokal luftforurensning og støy samt arbeidet med bærekraftig energi- og materialbruk og bevaring av det biologiske mangfoldet er de viktigste oppgavene vi står overfor i miljøarbeidet.

Den estetiske og miljømessige kvaliteten avhenger bl.a. av:

• byggherrens faglige ambisjoner og mål
• faglig dyktige rådgivere (arkitekter, ingeniører, landskapsarkitekter, interiørarkitekter, kunstnere, miljørådgivere og andre sakkyndige)
• gode og kreative prosesser
• gjennomtenkt bruk av ressurser
• et godt planleggings- og prosjekteringsgrunnlag (for eksempel stedsanalyser og forenklede miljøkonsekvensanalyser)
• kommunal plan- og byggesaksbehandling.

Estetisk og miljømessig kvalitet bør derfor vektlegges i hele planprosessen. Utforming av mål/ambisjonsnivå bør defineres tidlig og sikres gjennom hele prosessen.

Sikring av kvalitet gjennom den kommunale plan- og byggesaksbehandlingen

Plan- og bygningsloven angir de formelle spillereglene for planlegging av idrettsanlegg, fra innpassing i kommuneplan/kommunedelplan fram til godkjenning av detaljerte tegninger. Kommunen skal gi både overordnede og mer detaljerte rammer for arealbruk og estetisk utvikling i kommunen. Anleggsutbygger pålegges ansvar for å legge fram gode planer som ivaretar alle relevante hensyn. Samordning av rammer og enkeltprosjekt bør baseres på en åpen debatt mellom utbygger og kommune. Innføring av forhåndskonferanse er et ledd i denne prosessen (jf. § 93a i plan- og bygningsloven). Det finnes sjelden fasitsvar for god estetisk og miljømessig utforming av anlegg, og løsninger må utvikles ut fra lokale forhold.

Gjennom siste endring av plan- og bygningsloven er hensynet til estetikk tillagt økt vekt.

§ 74 nr. 2 ("skjønnhetsparagrafen") fikk gjennom odelstingsprop. nr. 39 (1993-94) følgende tilføyelse; " Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret . Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven."

Kommunens ansvar forsterkes også gjennom § 20-1 der det heter at: "Kommunen skal utføre løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder."

Viktige miljømessige føringer gis av de rikspolitiske retningslinjene for

• samordnet areal- og transportplanlegging og
• barn og unges interesser i planleggingen

I Teknisk forskrift av 22. januar 1997 heter det ellers: "Byggevirksomheten i alle faser, dvs. anskaffelse, bruk og avskaffelse, skal drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø og uten at livskvalitet og levevilkår forringes. Materialer og produkter til bruk i byggverk skal være fremstilt med forsvarlig energibruk og med sikte på å forhindre unødig forurensning. Byggverk skal være prosjektert og oppført slik at lite energi går med og lite forurensning oppstår i byggverkets levetid, inkludert riving".

Forhåndsgodkjenning av planer i forbindelse med søknad om spillemidler

Forhåndsgodkjenning av idrettsanlegg som betingelse for å kunne søke om spillemidler, kommer i tillegg til kommunens byggesaksbehandling. Den utføres av kommunen eller Kulturdepartementet. Ved forhåndsgodkjenningen skal estetiske og miljømessige forhold tillegges vekt og kan få avgjørende betydning for godkjenning.

Både estetisk kvalitet av bygget/anlegget i seg selv og i forhold til omgivelsene skal vurderes. Ved innsending av planer for forhåndsgodkjenning må det være innsendt tilstrekkelig materiale til at dette blir belyst. Jf informasjonsfolder V-0598 "Planer for idrettsanlegg. Rettledning om godkjenning av planer."

Sjekkliste for vurdering av estetisk og miljømessig kvalitet ved forhåndsgodkjenning:

A. Vurdering av bygget/anlegget sett i forhold til tomt og omgivelser:

• Funksjonell arealdisponering der bygg, idrettsbaner, atkomstforhold, veier, parkering og grøntanlegg/beplantning inngår i en god og samlende helhet.
• Anleggene må i tilstrekkelig grad ta hensyn til omgivelsene, både når det gjelder innpassing i natur- og kulturlandskapet og samspill med eksisterende bebyggelse i området rundt.
• skånsomme inngrep i terrenget
• dokumentere at bygget avsluttes mot terrenget på en god måte
• nok areal til vegetasjon og beplantning og til buffersoner mot naboer
• bevisst holdning til stedets egenart, i forhold til bygningsstruktur, takformer, farger med mer i omkringliggende bebyggelse

Ved plassering på tomt må følgende miljøforhold vurderes:

• om lokalklima og vind vil påvirke energiforbruket
• om anlegget vil bli påvirket fra lokal luftforurensning eller støy
• om anlegget vil påvikre med lokal forurensning eller støy
• om anlegget vil bli påvirket av radon og grunnforurensninger
• om anleggets plassering vil generere mye biltrafikk fordi det ligger langt fra kollektiv transport

B. Vurdering av estetiske og miljømessige kvaliteter av anlegget i seg selv

• Gode romløsninger, romsammenhenger og forbindelseslinjer. Publikumsarealer, som inngangsparti og vestibyle, bør gis særlig omtanke i utformingen. Tilrettelegging for sosial kontakt.
• Estetisk kvalitet i byggets eksteriør. God komposisjon av volumer, flater og materialer. For større idrettsbygg og -anlegg blir formmessig artikulasjon særlig viktig. Dette kan løses på flere måter:
• oppdeling av volumer, sprang i flater, fargesetting
• konstruktiv og formmessig dristighet
• særlig omsorg i utforming av viktige partier, som inngangsparti.

• Ved tilbygg til eksisterende hus, blir det viktig å forholde seg til byggets opprinnelige karakter, vurdere hvilke estetiske elementer som bør beholdes og hva som bør/kan endres.
• Gjennomtenkt ressursbruk. Tilrettelegging for fleksibel bruk og tilpasningsmuligheter ved framtidige endringer.

• Høy grad av arealeffektivitet vil bidra til redusert ressursforbruk i så vel bygge- som driftsfasen
• Høy grad av arealfleksibilitet vil legge til rette for så vel fleksibel bruk som fremtidige endringer

• Materialbruk må vurderes ut fra funksjonelle og estetiske hensyn, og ut fra holdbarhet over tid. Bygningsmaterialer skal være bestandige, miljøvennlige og om mulig lokale. Dette vil også bidra til å sikre et godt inneklima.
  - Stoffer som er omtalt på A og B listen (jfr St. meld. nr 58(1996-97) skal unngås i idrettsanlegget og for stoffer som er omtalt på SFT's Obs-liste bør substitusjon være vurdert.
  - Bruk av Svanemerkede byggevarer eller byggevarer som tilfredsstiller slike krav bør prioriteres. For de øvrige byggevarene bør det foreligge en miljødeklarasjon.

• Energibruken må vurderes ut fra både energifleksibilitet og energieffektivitet. De valgte energiløsningene skal i størst mulig grad være basert på fornybare energikilder.
  - Bruk av vannbåren varme er et viktig bidrag til høy energifleksibilitet ved at lokale fornybare energikilder kan brukes til å varme vannet som sirkulerer i systemet
  - Bruk av varmepumper er et viktig bidrag til god energieffektivitet i idrettsanlegget og til økonomien i driftsfasen

• Avfallsmengdene reduseres mest effektivt gjennom god prosjektering og en bevisst holdning til avfallet fra bygging av nye idrettsanlegg. Tilsvarende holdning til avfallsproblematikken er nødvendig ved rehabilitering eller riving av eldre idrettsanlegg.
  Det skal foreligge en avfallsplan for både byggefasen og driftsfasen ved bygging av nye idrettsanlegg, samt krav om avfallsminimerende tiltak i byggeperioden
  Det skal foreligge både miljøsanerings- og avfallsplaner ved rehabilitering av idrettsanlegg

• Vannbesparende armaturer sparer både energi og vann.
• Ved større idrettsanlegg bør det foreligge et miljøoppfølgingsprogram
• Kunstnerisk utsmykning. Det bør opplyses om det er avsatt midler til dette formålet. Det stilles ikke krav om konkretisering av kunstnerisk utsmykning ved forhåndsgodkjenning. En bør imidlertid være oppmerksom på at en integrert utsmykning, der denne framstår som en del av en samlende helhet, krever en tett kommunikasjon mellom arkitekt, byggherre og kunstner.

Det vises for øvrig til veileder T-1179 "Estetikk i plan- og byggesaker" fra Miljøverndepartementet, til V-0597 "Anlegg for idrett og friluftsliv" fra Kulturdepartementet og til Teknisk forskrift.

Rehabilitering og ombygging av eldre anlegg

Det kan ytes stønad til rehabilitering og ombygging av eldre anlegg når dette vil gi større og bedre forhold for idrettsutøvelse, og når ombyggingen ikke skyldes dårlig vedlikehold av anlegg og idrettshus.

Søknadsprosedyre for søknader er den samme som for nyanlegg.

DEFINISJON

Rehabilitering av et idrettsanlegg er en istandsetting av anlegget som skal gi en vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon. Rehabilitering kan bety et inngrep i anleggets struktur og utforming for å tilpasse det til nye funksjoner og bruksområder.

STØNAD

Forutsetningen for å yte stønad til rehabilitering/ombygging av eldre anlegg, er at tiltaket gir større og bedre forhold for idrettsutøvelse og at ombyggingen ikke skyldes mangelfull planlegging, feil drift eller dårlig vedlikehold.

Som hovedregel ytes stønad etter satsene for nyanlegg. Stønad til utvidelser fastsettes etter særskilt vurdering.

GENERELLE BESTEMMELSER

• Anlegget må være med i, og prioritert i den vedtatte kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv.
• Planene for rehabilitering skal bygge på en faglig kvalifisert tilstandsrapport som gjør rede for tekniske, økonomiske og funksjonelle forhold i anlegget.
• Vurdering av tilstand og utarbeidelse av tilstandsrapport skal utføres av personer med relevant fagkompetanse. (For naturgress og bad/svømmehaller er det utarbeidet egne tilstandsrapporter V-0868 og V-0869 ).
• Det skal foreligge komplette planer og kostnadsberegninger for hele arbeidet.
• Grunnlag for å gi stønad til rehabilitering av et anlegg skal være utilfredsstillende teknisk/økonomisk drift, utilfredsstillende bruksfunksjoner og/eller stor bruksslitasje som ikke kan rettes opp ved normalt vedlikehold.
• Forhold som skyldes feil ved planlegging, utførelse eller manglende vedlikehold fra anleggseiers side, gir ikke grunnlag for stønad.
• Planer for rehabilitering av anlegg som etter gjeldende bestemmelser skal forhåndsgodkjennes i departementet som nyanlegg, skal sendes departementet til behandling.

Det kan eksempelvis gis stønad til følgende:

• ombygging/tilbygg for å bedre driftsøkonomien, som f.eks. ENØK-tiltak og mer rasjonelt renhold og/eller betjening
• ombygging for å bedre funksjonen i forhold til aktivitetene
• omlegging fra naturgress til kunstgress
• omlegging til elektroniske skiver.

Det vises til hefte "Rehabilitering/ombygging av idrettsanlegg", V-823, for ytterligere informasjon.

Hvor mye kan det søkes om? Veiledende stønadssatser

Hovedregel

Der ikke annet er bestemt, beregnes stønaden med inntil 1/3 av kostnaden opp til en stønad på kr 550 000.

For enkelte anleggstyper hvor kostnadsnivået erfaringsmessig ligger så høyt at søknads-/stønadsbeløpet kommer over kr 550 000, fastsettes det hvert år maksimale stønadsbeløp (jf. pkt. 8.5).

Satsene kan benyttes på anlegg som får førstegangsbevilgning i 2001.

Anlegg som har fått førstegangsbevilgning, får restbeløpet som er oppgitt i tilsagnsbrevet.

Anlegg som er ferdig, og som ikke har fått tilskudd, får etter satsen det året anlegget ble fullført/tatt i bruk.

Anlegg som er ferdig, søker på bakgrunn av revidert regnskap.

Minste stønadsbeløp

Det settes en nedre grense på godkjent kostnad, p.t. kr 90.000 ved beregning av tilskudd.

For rehabilitering av kart er kostnaden satt til kr 45 000.

For nærmiljøanlegg er godkjent kostnad satt til minimum kr 20.000.

Avrundingsregler

Stønadsbeløpene avrundes til:

• nærmeste hele 1 000 kroner for beløp inntil kr 500 000
• nærmeste hele 5 000 kroner for beløp over kr 500 000 inntil kr 1 000 000
• nærmeste hele 10 000 kroner for beløp over kr 1 000 000.

Graderte stønadssatser

Ved fordelingen av spillemidlene i 2001 gjelder de tilskuddssatser som framgår av vedlegg nr. 3.

I Fylkeskommunen i samråd med fylkesmannen, kan justere stønadssatsen for den enkelte kommune ett trinn (opp/ned). I vurderingen som legges til grunn for denne justeringen skal det tas hensyn til hvor tungdrevet kommunen er, samt stadfestede fylkes- og kommunale planer.

II Søkeren av midler beholder den satsen som gjelder i det året første tilskudd gis.

III Kommuner i Troms og Finnmark kan i tillegg få en støtte på 25 prosent av den stønad de ville få etter vanlige regler.

IV Kommuner i Nordland og Namdalen kan i tillegg få støtte på 20 prosent av den stønad de ville fått etter vanlige regler.

Stønaden kan ikke overstige 50 prosent.

Ordinære nyanlegg - rehabilitering

Til de enkelte anlegg kan det knytte seg detaljbestemmelser eller forhold en bør være særlig oppmerksom på. For enkelte anleggstyper er det oppført stønad etter særskilt vurdering. Her må søker/ fylkeskommunen ta kontakt med departementet for å få klarlagt stønadsbeløpet.

For anleggstyper som ikke er nevnt under pkt. 8.5, kan det tas direkte kontakt med Kulturdepartementet for å avklare mulighetene for stønad.

Alle stønader beregnes ut fra godkjente kostnader.

Aktivitetsflaten er spilleflate pluss sikkerhetssone.

Forhåndsgodkjenning, se kap. 6.

Garderobesett er to garderober pluss dusj.

LYS:
LYSANLEGG

Det kan ytes tilskudd til lysanlegg for alle utendørsanlegg.

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning (teknisk) av planer: Kommunen

HUS:
IDRETTSHUS

Med idrettshus menes:

- garderobehus

- klubbhus/ skytterhus

- hus for vedlikeholds- og idrettsmateriell

- varmestuer

- skytterhus, når disse ligger knyttet til et baneanlegg.

Husene skal betjene et idrettsanlegg og som hovedregel være oppført som egne bygg. Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Ekstra garderobesett
Det kan gis et tillegg på kr 200 000 i stønad til hvert garderobesett utover to, dersom behov kan dokumenteres.

Heis/ vertikalløfter i hus med total areal under 250 m ²
>>Det kan gis ekstra stønad på inntil kr 80 000 til en heis/ vertikalløfter i idrettsbygg som kommer innenfor denne størrelsen.

Det gis ikke ekstra stønad til andre typer heiser enn vertikalløftere og ordinære heiser.

Start- og tidtakerbu
Ingen ekstra stønad, da dette forutsettes dekket gjennom stønaden til det enkelte anlegg dette skal betjene.

Forhåndsgodkjenning (teknisk) av alle planer om hus: Kommunen

BASKET:

Se flerbrukshall

BANDY:
Kunstis bandybane

Aktivitetsflate 64 x 108 m.

Stønad: 1/3 inntil kr 2 300 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

Kunstis stadion for bandy og hurtigløp

Bandybane: 64 x 108 m og 400 m rundløpsbane for hurtigløp.
Stønad: 1/3 inntil kr 3 400 000.
Andre banemål vurderes spesielt.
Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

BOWLING:
BOWLINGANLEGG

Spesialhall for bowling inkl. maskiner:
2 baner stønad: 1/3 inntil kr 700 000, deretter stønad: inntil kr 250 000 pr. bane.
Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

BUESKYTING:
BUESKYTTERANLEGG

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.
Forhåndsgodkjenning av planer: Skytehall: Kulturdepartementet
Utendørs: Kommunen

CURLING:
CURLINGBANE - KUNSTIS

Med 4 baner: 1/3 inntil kr 500 000
Med 6 baner: 1/3 inntil kr 700 000
Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

CURLINGHALL M/KUNSTIS

Med 4 baner: 1/3 inntil kr 900 000
Med 6 baner: 1/3 inntil kr 1 200 000
Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

FLERBRUKSHALLER:
FLERBRUKSHALL

Med aktivitetsflate menes spilleflate pluss sikkerhetssone.

AKTIVITETSFLATE 16 X 24 M OG 2 SETT GARDEROBER

Stønad: 1/3 inntil kr 2 400 000
Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet.

ATIVITETSFLATE 19 X 32 M OG 2 SETT GARDEROBER

Stønad: 1/3 inntil kr 3 000 000
Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet.

AKTIVITETSFLATE (22 X 44 M) - 1 BANE

Stønad: 1/3 inntil kr 5 000 000
Beløpet inkluderer 2 sett garderober og miljø-/ styrketreningsrom.
For ekstra sett garderober utover 2 sett, ytes kr 200 000 pr.sett i tilskudd.

AKTIVITETSFLATE (46 X 44 M) - 2 BANER

Stønad: 1/3 inntil kr 7 000 000
Beløpet inkluderer 3 sett garderober og miljø-/ styrketreningsrom.
For ekstra sett garderober utover 3 sett, ytes kr 200 000 pr. sett i tilskudd.

AKTIVITETSFLATE (70 X 44 M) - 3 baner

Stønad: 1/3 inntil kr 8 000 000

Beløpene inkluderer 4 sett garderober og miljø-/ styrketreningsrom.
For ekstra sett garderober utover 4 sett, ytes kr 200 000 pr. sett i tilskudd.

Andre størrelser etter særskilt vurdering.

Andre anleggstyper som f.eks. skytebaner (min. 4), sprintbaner (min. 4), styrketreningsrom over 150 m ²> som bygges i forbindelse med hallanleggene gis stønad: 1/3 av godkjent kostnad inntil kr 550 000 der ikke annet er bestemt.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

Rehabilitering av dekker

Det gis stønad til rehabilitering av dekker i idrettshall:

1 normal aktivitetsflate ( 22 x 44 m) stønad: 1/3 inntil kr 300 000
2 normale aktivitetsflater stønad: 1/3 inntil kr 500 000
3 normale aktivitetsflater stønad: 1/3 inntil kr 700 000
4 normale aktivitetsflater stønad: 1/3 inntil kr 900 000

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

Kjøp og innredning av eksisterende lokaler (treningshall)

Det kan søkes om midler til kjøp og innredning av lokaler som ikke tilfredsstiller konkurransekravene til takhøyde og aktivitetsflate.

Dimensjonering/utforming av garderobeanlegg og tilpassing for funksjonshemmede må tilfredsstille dagens krav.

Stønad: Etter særskilt vurdering.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

FOTBALL OG FRIIDRETT

Hus for arrangement og drift (garderober, garasjer, lager m.m.) tilsammen 1/3 inntil kr 550 000.

FOTBALL- OG FRIIDRETTSANLEGG (studioanlegg)

Gress fotballbane og grus friidrettsbaner.

Husk at gress fotballbane krever grus avlastningsbane.

Stønad: 1/3 inntil kr 1 100 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

Gress fotballbane og fast banedekke for friidrett (min. 4 500 m ²>).

Husk at gress fotballbane krever grus avlastningsbane.

Stønad: 1/3 inntil kr 1 550 000 fordelt med inntil kr 550 000 på fotballbanen og kr 1 000 000 til friidrettsdelen (inkl. underbygging).

Mindre areal enn 4500 m ²> reduseres tilskuddet forholdsmessig.

Forhåndsgodkjenning (teknisk) av planer: Kommunen

Kunstgress/fast banedekke for friidrett vurderes særskilt.

DELANLEGG FOR FRIIDRETT

Sprintbane, hoppfelt og kastfelt.

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

FOTBALL-/TRENINGSANLEGG (naturgress)

Minibane 40 x 60 m spilleflate pluss sikkerhetssone.

Fotballbane, minstemål 45 x 90 m spilleflate pluss sikkerhetssone.

100 x 60 m gir plass til to minibaner

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

FOTBALL-/TRENINGSANLEGG (grus)

Minibane 40 x 60 m spilleflate pluss sikkerhetssone

Fotballbane, minstemål 45 x 90 m spilleflate pluss sikkerhetssone.

100 x 60 m gir plass til to minibaner

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

KUNSTGRESSBANE FOR FOTBALL

Kunstgressflate 68 x 106 m inkl. underbygging

Stønad: 1/3 inntil kr 1 500 000.

Dette gjelder godkjente typer kunstgress. Mindre areal reduseres forholdsmessig. Større areal økes.

Omlegging fra gress/grus til kunstgress.

Stønad til toppdekke: 1/3 inntil kr 750 000

Stønad til underbygging: 1/3 inntil kr 750 000

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

Rehabilitering av kunstgressbaner

Stønad: Til toppdekke: 1/3 inntil kr 750 000.

Stønad: Til underbygging 1/3 inntil kr 750 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

Vanningsanlegg

Kostnader til permanent vanningsanlegg kan medtas ved nyanlegg og rehabilitering av fotballbaner.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

UNDERVARME/PLASTOVERDEKKING

Stønad: Til undervarme på grus- og kunstgressbaner vurderes særskilt.

Stønad: Til undervarme på gress- og plastoverdekking vurderes særskilt.

Forhåndsgodkjenning (teknisk) av planer: Kommunen

GRESSARMERING

Stønad: 1/3 inntil kr 550.000 av merkostandene ved å benytte "gressarmering".

FOTBALLHALLER

Spilleflate 40 x 60 m pluss sikkerhetssone og 2 sett garderober

Stønad: 1/3 inntil 3,6 mill. kroner.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

Spilleflate 64 x 100 m pluss sikkerhetssone og 2 garderobesett

Stønad: 1/3 inntil 5,5 mill. kroner.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

Andre størrelser etter særskilt vurdering.

FRILUFTSLIV:

• -turløyper/stier Definisjon: se vedlegg
• turveier
• skiløyper
• kart, se under orientering

Turveier, stier og skiløyper
Direktoratet for Naturforvaltning og Kulturdepartementet er blitt enige om felles regler for hvor mye tilskudd som kan gis over henholdsvis spillemidlene og friluftsmidlene eller begge ordningene tilsammen til denne type tiltak:

• Maks. 1/3 tilskudd over spillemidlene eller maks. 50% over friluftslivsmidlene og ved samfinansiering maks. 50% tilsammen over de to ordningene, begrenset oppad til
  kr 550 000. Bekreftelse på tilskudd på midler fra Direktoratet for Naturforvaltning vil tidligst foreligge i februar.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen.

DAGSTURHYTTER
Stønad: 1/3 kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen.

GOLF:
GOLFBANER

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

ISHOCKEY:
KUNSTISBANE ISHOCKEY
Spilleflate 30 x 60 m.

Stønad: 1/3 inntil kr 1 100 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

KUNSTISHALL
Spilleflate 30 x 60 m.

2 sett garderober og publikumsbeskyttelse:

Stønad: 1/3 inntil kr 3 500 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

Det kan også søkes om stønad til minihaller/flater.

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

KLATREHALL
Min. 400-500 m ²> klatrevegg med høyde min. 10 m + buldrerom.

Stønad: 1/3 inntil kr 900 000 eks. garderobe.

Forhåndsgodkjenning av planene: Kulturdepartementet

KLATREVEGG (utendørs)
KLATREVEGG / BULDREVEGG
Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

KLATREFØRERE
Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

LUFTSPORT:
LUFTSPORTANLEGG
Anlegg for seilflyging, fallskjermhopping og hanggliding.

Stønad: Etter særskilt vurdering.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

MOTORSPORT:
MOTORSPORTANLEGG
Go-cart-baner. Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Roadracing: Stønad: 1/3 inntil kr 2,4 mill.

Speedwaybane, motorcrossløyper, trail, longtrack, snøscooterbane:

Stønad: etter særskilt vurdering.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

ORIENTERING:
ORIENTERINGSKART
Målestokken skal normalt være1:15000 eller 1:20000, men unntak kan gjøres for øvelseskart på 1:10000.

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

SKIORIENTERINGSKART
Målestokk: 1:20000 - 1:40000.

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

SJØSPORTSKART
Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

TURKART
Kart til turbruk sommer og vinter.

Målestokk: 1:20 000 - 1:100 000

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

RIDNING:
RIDEHALL

20 x 42 m stønad: 1/3 inntil kr 650 000

20 x 60 m stønad: 1/3 inntil kr 750 000

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

STALL
Stønad: 1/3 inntil kr 550 000

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

UTENDØRSBANER
Stønad: 1/3 inntil kr 550 000

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

Ridesti
Stønad: 1/3 inntil kr 550 000

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

SKI:
ALPINBAKKER
SLALÅMBAKKER
Merk at alle skiheiser/skitrekk må være innvilget konsesjon av Fylkesmannen før det kan innvilges stønad. Sluttstønad utbetales først når Det Norske Veritas har gitt brukstillatelse for heis/trekk.

Stønad: Etter 1/3-regelen fordelt med inntil kr 550 000 på hver av enhetene bakke/skitrekk.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

STORSLALÅMBAKKER
Konsesjonsbestemmelser, brukstillatelse og utbetaling som for heis/trekk i slalåmbakker.

Stønad: 1/3 i inntil kr 700 000 på hver av enhetene bakke/skitrekk.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

SUPER G-BAKKER
Konsesjonsbestemmelser, brukstillatelser og utbetaling som for heis/trekk i slalåmbakker.

Stønad: 1/3 inntil kr 850 000 på bakke og inntil kr 850 000 til skitrekk/heis.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

UTFORBAKKER
Konsesjonsbestemmelser, brukstillatelse og utbetaling som for heis/trekk i slalåmbakker.

Stønad: Etter særskilt vurdering.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

SNOWBOARDANLEGG
Stønad etter særskilt vurdering.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

FREESTYLE
FREESTYLEANLEGG
Hopp, ballett og kulekjøring.

Stønad: 1/3 inntil kr. 550 000 på hver av enhetene.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

HOPP:
HOPPBAKKER
(Selve bakken, dommertårn, hoppmålertrapp, løpertrapp, trenertribune)

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Bakker med K > 75 m vurderes særskilt.

Forhåndsgodkjenning av planer: K < 90 m : Kommunen

Forhåndsgodkjenning av planer: K > 90 m : Kulturdepartementet

PLAST I HOPPBAKKER
Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

SKITREKK I HOPPBAKKE
Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

PORSELENSSPOR
Stønad: Etter særskilt vurdering.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

LANGRENN:
LANGRENNSANLEGG
Stadion og løyper (trasearbeid) i forbindelse med permanent stadion.

Stønad: Tilsammen 1/3 kr 550 000.

Hus for arrangement og drift, til sammen 1/3 inntil kr 550 000.

LYSLØYPER
Stønad gis til løyper på min. 2 km. I spesielle tilfeller kan det ytes stønad til løyper med minstemål 1 km når trasèen er opparbeidet slik at det kan anlegges dobbeltspor. Stønad gis til opparbeiding av løypetraseen, slik at løypa kan brukes til trim og mosjon sommerstid. Det gis stønad til utvidelser uansett lengde.

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

Løyper med fast dekke:
Løypene bør ha en lengde på min.1 km og være godkjent av Friluftsnemnda.

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

SKISKYTING:
SKISKYTTERANLEGG
Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning (teknisk) av planer: Kommunen

SKYTING:
SKYTEBANER
Det kan gis stønad til alle typer skyteanlegg inkl. elektroniske skiver. Dette gjelder også anlegg eid av lag og foreninger tilsluttet Det Frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

50 m innendørs etter særskilt vurdering.

Der det gis ordinært tilskudd fra Det Frivillige Skyttervesen (DFS) bevilget over forsvarsbudsjettet, jf Lov om statsbidrag til anlegg m.v. av skytebaner av 5. april 1974, skal tilsvarende beløp trekkes fra det beløp som søkeren eventuelt er berettiget til fra spillemidlene. Fradrag gjøres kun når det gis midler til samme prosjekt. Fradrag skal ikke gjøres for øvrige tilskudd fra DFS eller tilskudd fra Heimevernet som er forskudd på leie.

Ved tildeling av miljøprosjektmidler til rehabiliteringsprosjekter gjennom DFS, skal summen av disse miljøprosjektmidlene og spillemidlenen ikke utgjøre mer enn 50% av godkjente kostnader.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

Husk tillatelse fra lokal politimyndighet.

SKØYTER:
KUNSTIS HURTIGLØPSBANE (SKØYTEBANE)
Mål: 400 m med rundløpsbane.

Stønad: 1/3 inntil kr 2 000 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

KUNSTISSTADION FOR BANDY OG HURTIGLØP
Se under bandy.

MOBILE KUNSTISFLATER
Minste areal 1200 m ²> maks. 2400 m ²>.

Tilskudd som nærmiljøanlegg 50% inntil kr 1 000 000

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

SVØMMING:
SVØMMEANLEGG

Utendørs svømmeanlegg

Stønad etter særskilt vurdering

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

SVØMMEHALLER

Inkl. garderober og nødvendige birom:

Basseng 12,5x 8,5 m 1/3 inntil kr 1 200 000

- " - 25,0 x 12,5 m 1/3 " "4 000 000

Opplæringsbasseng i tillegg til vanlig basseng, andre størrelser og typer vurderes særskilt.

Solarium, boblebad, rutsjebane o.l. er ikke stønadsberettiget.
Tillegg for stupeanlegg:
1 m svikt, 3 m fast: Inntil kr 300 000
1 m svikt, 3 m svikt, 5 m fast: Inntil kr 600 000

Stupeanlegg i eget basseng:
Innendørs 1 m svikt, 3 m svikt, 5 m fast: Inntil kr 1 100 000
Stupeanlegg med 7,5 og 10 m fast vurderes særskilt.

Rullestolrampe i basseng: Stønad: Inntil kr 100 000

Minimumsstørrelse på
varmtvannsbasseng/terapi – 8 x 10 m: Inntil kr 1 000 000

Fritidsbad

Stønad etter særskilt vurdering.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet.

Det kan søkes om:
Tilskudd inntil kr 5 000 pr. m ²> vannareal (inkl. kanaler) med et øvre tak på 3 mill. kroner. Bygges rene trenings/konkurransebasseng i tillegg, vil de kunne få tilskudd etter vanlige regler.

Tilskudd til bølgemaskin etter den vanlige 1/3-reglen (maks. tilskudd kr 550 000).

Solarium, boblebad, rutsjebane o.l. er ikke stønadsberettiget.

Det vil normalt være et vilkår at svømmeidretten er sikret et trenings- og konkurranseanlegg i kommunen, med minimumsmål 25 x 8,5 m

SQUASH
Stønad: 1/3 inntil kr 550.000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet.

TENNIS:
TENNISBANER (utendørs)

Stønad: opptil 4 baner, 1/3 inntil kr 550 000.

Flere baner etter særskilt vurdering.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

TENNISHALL
Stønadssatser:

• Tennishall med 1 bane og garderobe: 1/3 inntil kr 600 000.
• Tennishall med 2 baner og garderober: 1/3 inntil kr 1 100 000.
• Tennishall med 3 baner og garderober: 1/3 inntil kr 1 550 000.
• Tennishall med 4 baner og garderober: 1/3 inntil kr 2 000 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

TURN:
TURNHALL

Spesialhall for turn, stønad: 1/3 inntil kr 1 650 000 (inkl. garderober).

Forhåndsgodkjenning av planer: Kulturdepartementet

VOLLEYBALL:
Se flerbrukshall

VANNSPORT:
BÅTHUS FOR KAJAKKER, ROBÅTER, SEILBÅTER

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

BÅTHAVNER MED BRYGGE/FLYTEBRYGGE FOR PADLING, ROING, SEILING og vannski

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

KAJAKKANLEGG
Anlegg for konkurransepadling.

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

ROANLEGG
Anlegg for konkurranseroing.

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning av planer: Kommunen

VANNSKIANLEGG
Anlegg for konkurranser

Stønad: 1/3 inntil kr 550 000.

Forhåndsgodkjenning (teknisk) av planer: Kommunen

Nærmiljøanlegg

Alminnelige bestemmelser for nærmiljøanlegg

Hvem kan søke

Søkere om stønad av spillemidlenes overskudd til nærmiljøanlegg kan være kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, velforeninger, borettslag, andelslag eller andre sammenslutninger. Det er et grunnleggende prinsipp at støtte i form av spillemidler ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller kunne omdannes til fortjeneste for private eiere.

Skjøte/leieavtale

Kommunen eller anleggseieren må eie grunnen eller ha tinglyst leieavtale på minimum 20 år.

KRISS – Kulturdepartementets register for idrettsanlegg og spillemidelsøknader

For at det skal kunne bevilges spillemidler i en kommune, må kommunen ha foretatt årlig oppdatering av KRISS, innen den frist fylkeskommunen har satt.

Nærmiljøanlegg

For anlegg som det skal søkes om spillemidler til som nærmiljøanlegg, har Kulturdepartementet fastsatt følgende retningslinjer:

Definisjon

" Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder."

Områdene skal være fritt allment tilgjengelige og beregnet på egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg skal ikke dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinære konkurranser i idrett.

Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg og/eller idrettsanlegg. Ved samlokalisering med idrettsanlegg gjelder som nevnt over, at nærmiljøanlegget skal være for egenorganisert fysisk aktivitet.

Eksempler på stønadsberettigede anleggselementer

I hovedregelen gjelder at et nærmiljøanlegg kan bestå av ett eller flere av nedenfornevnte anleggstyper/elementer. Andre former for utforming og tilrettelegging kan komme i betraktning under forutsetning av at de faller inn under definisjonen. Fylkeskommunen foretar selv vurderingen, og eventuelt godkjenninger av anleggene.

• Flerbruksflate, inntil 2400 m ²>. Alle typer underlag
• Skileikanlegg
• Skateboard/rullebrettbane/inline hockey
• Hoppbakker med mindre K enn 20 m
• Tursti/turløype lenger enn 500 m.
• Mindre skibakker med høydeforskjell under 30 m
• Utendørs klatrevegg/buldrevegg
• Ballvegg/Ballbinge
• Streetbasketanlegg
• BMX/Offroad/Trick/Ferdighetsløype
• Mobil kunstisflate 1Det kan søkes om spillemidler til mobile kunstisanlegg innenfor spillemiddelordningen knyttet til nærmiljøanlegg. Det gis støtte til 50% av godkjente kostnader begrenset oppad til 1 mill. kroner. (minimum 1200 m ²>, maksimum 2400 m ²>)
• Nærmiljøkart
• Turnbassent/jungellek
• Vanningsanlegg/vannkum i tilknytning til balløkker/flater for islegging til skøyteaktiviteter vinterstid
• Områder for hopp, løp og kast
• Sandvolleyball

Flere av anleggselementene er egnet for å kunne kombineres med hverandre og vil bl.a. kunne inngå i et "multianlegg" 2Med multianlegg menes en arena for mange slags aktiviteter, primært rettet mot ungdom. Mestring kombineres med det sosiale. Det er Norges Idrettsforbund og Olympiske Komitè (NIF) som har lansert dette begrepet for å markere at fokus i større grad rettes mot tilrettelegging for ungdom. for ungdom.

Departementet minner om at anleggseier har ansvar for sikkerhet ved anleggene.

Eksempler på stønadsberettiget utstyr som kan monteres i tilknytning til nærmiljøanlegg

• Faste bordtennisbord
• Godkjente minimålbur
• Nettstativ
• Stativ for basketball
• Lysanlegg
• Vant

Utstyr som ikke er stønadsberettiget

Tradisjonelle redskapslekeplasser (sandkasse, huske, sklie, vippe, klatrehus, osv.), vil ikke være stønadsberettiget.

Tekniske krav

Teknisk oppbygging av areal for nærmiljøanlegg bør i stor grad følge gjeldende anbefalinger for teknisk oppbygging av tilsvarende ordinære idrettsanlegg. Det er også utarbeidet egne veiledere for enkelte anleggstyper som f. eks. skileikanlegg og sandvolleyballbaner. Det anbefales at disse benyttes ved utforming av anleggene.

Ellers vises det til "Idehefte for tilrettelegging for uteaktiviteter i nærmiljøet – i skole og fritid. Eksempler på løsninger". Heftet kan kjøpes ved henvendelse til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komitè (NIF).

Stønadsbeløp og beløpsgrense

Det kan gis støtte med inntil 50% av godkjent kostnad, begrenset oppad til
kr 200 000. Stønadsbeløpet kan ikke være mindre enn kr 10 000.

En kan søke om spillemidler opp til tre omganger (tre byggetrinn). Maksimalt stønadsbeløp til et enkelt anleggssted vil altså være kr 600 000 (godkjent kostnad
kr 1 200 000).

NB! Det gis ikke graderte satser og Nord-Norge-tillegg til nærmiljøanlegg.

Krav til søknaden

Søknaden skal leveres på komplett utfylt søknadsskjema for nærmiljøanlegg V-0081 og følgende vedlegg skal følge søknaden:

1. Prosjektplan med tegninger og beskrivelse i tråd med retningslinjene gitt i kap 3. Tegninger og beskrivelse skal inneholde omtale av anlegget/området som helhet, også ikke stønadsberettigede elementer og kostnader.
2. Plan for drift av anlegget
3. Behovsvurdering
4. Dokumentasjon for finansiering
5. Kopi av tinglyst skjøte/leieavtale (20 år)

Kommunen skal fylle ut søknadsskjemaets side 4.

Søknaden må være fremmet til kommunen innen den frist som fastsettes i den enkelte kommune. Kommunen saksbehandler og prioriterer alle søknadene for oversendelse til fylkeskommunen innen 15 januar. For sent innkomne søknader godkjennes ikke.

Generelle vilkår for tilskudd til nærmiljøanlegg fra spillemidlene

Stønadsmottakeren

(Stønadsmottakeren) Anleggseiere har plikt til å holde anlegget åpent for idrettslig aktivitet i 20 år, fra ferdigstillelse av anlegget. Dette innebærer plikt til å drive på årsbasis eller, for de anlegg som har faste sesonger, på sesongbasis.

Nedlegging eller bruksendring av anlegget i løpet av denne 20 års perioden skal ikke skje med mindre det foreligger skriftlig forhåndssamtykke fra Kulturdepartementet.

Dersom anlegget blir midlertidig stengt for 3 måneder eller mer, plikter anleggs-eier på forhånd å orientere Kulturdepartementet. Denne plikten påhviler også kommunen. Kulturdepartementet har rett til å sette vilkår for slik midlertidig stengning av anlegget. Blir anlegget ikke åpnet i løpet av seks måneder, regnes stengningen for mislighold, jf. punkt 5.6, med mindre det foreligger skriftlig godkjennelse fra Kulturdepartementet for en forlenget stengning.

Dersom den fremtidige drift av anlegget er truet, skal anleggseier uten ugrunnet opphold orientere Kulturdepartementet om dette. Denne plikten påhviler også kommunen.

Anleggseier plikter å holde anlegget i godkjent teknisk stand, samt påse at de sikkerhetsforskrifter som gjelder for vedkommende anlegg etterleves. For øvrig skal anlegget vedlikeholdes slik at det ikke forringes utover det som følger av normal slit og elde.

Salg eller deling av anlegget skal ikke skje uten skriftlig forhåndssamtykke fra Kulturdepartementet. Kulturdepartementet står fritt til å avgjøre om et slikt samtykke skal gis eller ikke. Overføring av driften av anlegget til andre enn stønadsmottaker, skal heller ikke skje uten Kulturdepartementets skriftlige forhåndssamtykke.

Pantsetting av anlegget i overensstemmelse med finansieringsplan, vil normalt bli godkjent ved innvilgelse av søknaden. Pantsetting av anlegget som ikke er omfattet av finansieringsplanen krever forhåndssamtykke av Kulturdepartementet.

Anleggseier plikter å føre regnskap i tråd med de retningslinjer som er fastsatt av Kulturdepartementet.

Ved delutbetaling av stønadsbeløp plikter anleggseier å ferdigstille anlegget innen den fastlagte tidsplan.

Dersom ett eller flere av ovennevnte vilkår misligholdes, kan Kulturdepartementet kreve tidligere utbetalt tilskudd med tillegg av 8% renter i inntil 2 år tilbakebetalt innen 30 dager etter at Kulturdepartementet fremsetter kravet skriftlig. Dersom anleggseier ikke betaler innen den satte tidsfrist, kan Kulturdepartementet kreve tvangssalg av anlegget iht. tinglyst pantobligasjon.

Som mislighold regnes alltid at anleggseier avvikler, innstiller betalingene, søker gjeldsforhandling, tvangsakkordforhandling, går konkurs eller blir satt under tvangsforfølgning.

Krav og retningslinjer for føring av regnskap og revisjon av regnskapet

Regnskapsplikt

Alle søkere som mottar tilskudd av spilleoverskuddet (spillemidler) til anlegg for idrett og friluftsliv, PLIKTER Å LEVERE REGNSKAP. For prosjekter med tilskudd over kr 100 000, skal regnskapet være godkjent av kommunerevisjonen. For prosjekt med tilskudd under kr 100 000 stilles det ikke krav om at regnskapet skal være godkjent av kommunerevisjonen.

Regnskap er et krav for å få utbetalt siste del av tilskuddet. Regnskapet er grunnlag for størrelsen på siste utbetalingsbeløp og størrelsen på det endelige tilskuddet. (Se også pkt. 6.6 om kontantoverskudd)

Kulturdepartementet har fastsatt nærmere regler og bestemmelser for bruken av tildelte midler, utbetaling, regnskap og kontroll. Regnskapene skal revideres av kommunerevisjonen.

Fylkeskommunen, departementet og/eller Riksrevisjonen kan kreve å foreta kontroll og kan kreve innsendelse av fullstendig regnskap med bilag.

Generelle regler for regnskapsføringen

• regnskapsføreren skal være kvalifisert og kjenne disse retningslinjene
• det skal føres eget anleggsregnskap med egen kasse, bank eller postkonto
• regnskapsansvarlig og konto for anlegget skal oppgis før anlegget påbegynnes
• regnskapet skal være sammenlignbart med kostnadsoverslaget
• alle utbetalinger og innbetalinger skal dokumenteres
• alle kontantinntekter som skal finansiere anleggskostnaden, skal føres i regnskapet
• Skattelovgivningens bestemmelser vedrørende innberetningsplikt, skattetrekk,
  arbeidsgiveravgift m.v. skal følges.

Verdien av gaver (ikke pengegaver), rabatter og dugnad

For de poster hvor hele arbeidet eller deler av arbeidet er utført på dugnad, skal verdien av dugnaden settes til det beløp dette arbeidet er ført opp med i det godkjente kostnadsoverslaget i søknaden. Det er fylkeskommunen som godkjenner det endelige kostnadsoverslaget. Det er ikke anledning til å føre opp et høyere beløp. Gaver (ikke pengegaver) og rabatter kan heller ikke føres opp med et høyere beløp enn i godkjent søknad. Det skal ikke beregnes merverdiavgift på dugnad, gaver og rabatter. Dersom det er betalt for arbeid som i søknaden var oppført som dugnad, rabatter eller gaver, skal verdien i regnskapet for disse postene nedjusteres med tilsvarende beløp. Verdien vil i steden fremkomme som en betalt utgift under kontantutgifter i regnskapet.

Krav om godkjenning av anlegget før revisjon av regnskapet

Kommunen skal bekrefte at anlegget er fullført i samsvar med godkjente planer.

Revisjon av regnskapet

Avsluttet regnskap, regnskapsbøker, bilag og kontoutskrifter skal uoppfordret overleveres til kommunerevisor for revidering. Sammen med regnskapet skal det følge et utfylt regnskapsskjema, jf skjemaet som inngår i "Søkerhefte". Kommunerevisor må også ha utlevert kopi av endelig godkjent søknad med vedlegg (fra kommunen eller fylkeskommunen)

Sluttsum for anlegget

Kommunerevisjonen skal revidere kontantutgiftene og kontantinntektene, og påse at verdien av dugnad, gaver og rabatter i regnskapet er i samsvar med retningslinjene for verdsettelsen av disse postene.

Kommunerevisjonen må spesielt påse at utgifter som ikke er stønadsberettigede ikke inngår i sluttkostnad for anlegget.

Summen av kontantutgiftene pluss fastsatt verdi av gaver, dugnad og rabatter (dvs. stønadsberettigede utgifter), utgjør sluttkostnad for anlegget.

Dersom kommunerevisjonen underskriver på forsiden av regnskapsskjemaet om at regnskapet er "funnet i orden", innebærer dette at revisor finner sluttkostnad for anlegget tilfredsstillende verifisert.

Beløpene som revisor godkjenner må spesifiseres på ikke-betalte utgifter, kontantutgifter og kontantinntekter.

Utbetaling av tilskudd: retningslinjer for kontantoverskudd

Tildelte midler blir etter søknad utbetalt fra fylkeskommunen til kommunekassereren (eller tilsvarende kontor) i vedkommende kommune. Kommunekassereren oversender midlene til søkeren
Utbetalingen fra fylkeskommunen skal skje på bakgrunn av de beløpene revisor har godkjent. Eventuelle restbeløp skal inndras av fylkeskommunen.

Fylkeskommunen skal inntil revidert regnskap foreligger, holde tilbake et restbeløp som utgjør minimum 15% av tilskuddsbeløpet.

Dersom summen av kontanttilskudd (som f.eks. kommunale, fylkeskommunale, statlige og private tilskudd) som tilskuddsmottakeren har mottatt, er større enn kontantutgiftene, innebærer dette at mottakeren vil få et kontantoverskudd. Et eventuelt kontantoverskudd skal fremgå på regnskapsskjemaet.

Kulturdepartementet har gitt føringer i pkt. 1-2 nedenunder, for den andel av et eventuelt kontantoverskudd som tilsvarer finansieringsandelen av spillemidler i forhold til revidert godkjent sluttsum for anlegget.

Dersom revidert godkjent sluttsum for anlegget er kr 100.000 og tildelte spillemidler utgjør kr 33 000, innebærer dette en finansieringsandel på 1/3. Med et kontant-overskudd på f eks kr 21 000, vil det si at kr 7 000 av kontantoverskuddet må brukes til bestemte formål for at beløpet skal kunne utbetales. Denne delen av kontant-overskuddet kalles heretter SPM-kontantoverskudd.

Når fylkeskommunen har mottatt revidert sluttregnskap og regnskapsskjema for anlegget, og et eventuelt kontantoverskudd er klarlagt, skjer siste delutbetaling etter følgende retningslinjer:

1. Restbeløpet av tilskuddet basert på revidert sluttkostnad, minus et eventuelt SPM-kontantoverskudd, inngår i sin helhet i siste utbetalingsbeløp.
2. Fylkeskommunen har adgang til å utbetale en andel av SPM kontantoverskuddet, eventuelt hele beløpet, under forutsetning av at beløpet primært går til å fremme anleggets estetiske kvaliteter (både selve anlegget og utenomhus og miljøtilpasning).
3. SPM-kontantoverskudd under kr 5 000 er unntatt for disse retningslinjene og utbetales uten føringer.

Sammen med revidert regnskap, må tilskuddsmottakeren sende inn en redegjørelse til fylkeskommunen om bruken av SPM-kontantoverskuddet, med tilhørende kostnadsoverslag for de tiltak som utføres. SPM-kontantoverskuddet som utbetales skal gå til å dekke kontantutgifter.

Ikrafttredelse

Regnskap for nærmiljøanlegg med byggestart etter 1. november 1998 skal føres etter disse bestemmelsene.

Spillemidler til anlegg for funksjonshemmede

Det kan ytes spillemidler til:
a. Helsesportanlegg og

b. Ombygging til handicapriktige anlegg.

Det var tidligere egne tilskuddsposter på hovedfordelingen av spillemidlene. Nå er de en del av post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene.

Helsesportanlegg

Med helsesportanlegg menes idrettsanlegg som primært nyttes av funksjonshemmede, som f.eks. anlegg ved forskjellige kategorier institusjoner.

De samme retningslinjer som ved tildeling av midler til idrettsanlegg i kommunene, følges. Imidlertid tilstrebes det en stor grad av smidighet med hensyn til størrelse og utforming av anlegget sett ut fra søkerens behov.

Stønadens størrelse er maksimalt 1/3 av kostnadene, der ikke annet er bestemt.

Ombygging av eldre idrettsanlegg for å gjøre disse tilgjengelige for funksjonshemmede

Erfaringsmessig er en del eldre idrettsanlegg bygget slik at de er utilgjengelige, eller bare i liten grad tilrettelagt for funksjonshemmede. Med funksjonshemmede tenkes det her spesielt på gruppen bevegelseshemmede. Departementet har derfor en stønadsordning der det kan gis stønad til kommuner, lag eller andre som planlegger ombyggingsarbeider der tilgjengeligheten bedres. Når planene vurderes, legges det stor vekt på at resultatet blir en tilfredsstillende helhets-løsning, og at ikke bare deler av anlegget blir forbedret. I forbindelse med planleggingen vises det til vårt hefte "Idrettsanlegg og funksjonshemmede", V-511. Stønadens størrelse er maksimalt 50% av kostnadene, med en øvre ramme på kr 550 000.

KRISS

Det er som kjent etablert et register over landets idrettsanlegg. KRISS, Kulturdepartementets register over idrettsanlegg og spillemiddelsøknader, benyttes i samtlige fylkeskommuner og enkelte kommuner. Systemet er utviklet i samarbeid mellom fylkeskommuner, kommuner og departementet.

For at systemet skal fungere etter forutsetningen må det foretas en årlig oppdatering. Det er utarbeidet egne retningslinjer for dette arbeidet. Det er krav om at oppdatering av anleggsregisteret skal være foretatt innen 1. oktober for at kommuner skal være berettiget til å søke om spillemidler kommende år.

Fylkeskommunene har frist til 1. desember til å ajourføre basen.

Retningslinjer for oppdatering av anleggsdelen i kriss

1. Departementet sender hvert år ut skriv om oppdatering av registeret til alle kommuner og fylkeskommuner.
   
   Følgende element er sentrale i årets oppdatering:
   For kommunen:
   - anlegg som ikke tidligere er registrert
   - nedlagte anlegg
   - skifte av eier/driver
   - kartreferanser
   For fylkeskommunen:
   - kobling av anlegg og søknad (ukjent anleggsenhet)
2. Fylkeskommunen er i samarbeid med kommunene ansvarlig for oppdatering i hvert fylke.
   Oppdateringsskjema med endringer for alle anlegg i den enkelte kommune må sendes til fylkeskommunen innen 1. oktober.
3. Fylkeskommunen sørger for at alle endringer fra eget fylke ajourføres i KRISS innen 1. desember.
4. Det er etablert sperre i systemet som definerer hvem som har tilgang til å foreta oppdatering.

Fylkeskommunene sender innen 1. desember inn rapport over endringer som er foretatt i de respektive fylkene.

Nasjonalanlegg

Krav og retningslinjer for etablering av nasjonalanlegg er godkjent av Kulturdepartementet 15. januar 1997. Disse kan bestilles fra Kulturdepartementet.

Andre tilskuddsordninger

Spillemidler til anlegg for friluftsliv i fjellet

1. Ordningens omfang

Tilskudd av spillemidlenes overskudd kan etter disse regler gis til investeringer i bygg og anlegg for trim og mosjon i friluft på fjellet.

Det kan søkes om tilskudd til investeringer i bygg og anlegg som ligger i tilknytning til rutenett hvor allmennheten ferdes. Det kan også søkes om tilskudd til ombygging og utvidelse. Det kan ikke søkes om tilskudd til vedlikehold og drift. Heller ikke kan det etter disse regler søkes om tilskudd til grunnerverv.

Det kan dessuten søkes om tilskudd til opparbeiding av stier og løyper, herunder bl. a. hvilebuer og uværsskur, klopper, bruer og andre muligheter for passering av elver, varding, skilting og rødmerking.

2. Hvem som kan søke

Foreninger tilsluttet Den Norske Turistforening (DNT), samt foreninger med tilsvarende formål som DNT kan søke om tilskudd etter denne ordningen.

3. Tilskuddets størrelse

Det kan søkes om et tilskudd som dekker opptil 1/3 av kostnadene . Som øvre grense for det enkelte tilskudd gjelder det et maksimalt i stønadsbeløp som fastsettes hvert år. For tiden er dette 1,2 mill. kroner.

Til sikringsbu og løypetiltak kan det søkes om tilskudd som dekker inntil 50 prosent av kostnadene.

Nedre grense på godkjent kostnad ved beregning av tilskudd er p.t. kr 90 000 for byggeprosjekter og kr 20 000 for løypetiltak.

4. Krav til søknaden

Søknaden må inneholde utfyllende opplysninger og dokumentasjoner som har betydning for om tilskudd kan gis:

1. Tegninger av bygg og anlegg må være i samsvar med lov og forskrifter. Stier og løyper må være inntegnet på kart vedlagt detaljtegninger av de arbeider som skal utføres.
2. Skjøte eller leiekontrakt/bruksrett på grunnen skal være tinglyst. For bygg skal bruksretten være sikret i minimum 40 år, for løyper i minimum 10 år.
3. Kostnadsoverslaget skal omfatte de arbeider det søkes tilskudd til. Det må være spesifisert og angi reelle kostnader.
4. Finansieringsplanen skal vise hvordan de kostnadsberegnende arbeider er tenkt gjennomført økonomisk. De enkelte poster i planen skal dokumenteres.

5. Søknadsprosedyre

Søknad om tilskudd sendes Den Norske Turistforening innen den frist foreningen bestemmer.

DNT prioriterer søknadene og innstiller på tilskuddets størrelse innenfor rammen av det årlige totalbeløp som er fastsatt. DNT's innstilling sendes sammen med søknadene via Direktoratet for naturforvaltning til Kulturdepartementet, innen fastsatt frist.

6. Utbetaling av tilskudd

Utbetaling av innvilget tilskudd kan skje etter hvert som prosjektet realiseres. Sluttstønad skal ikke utbetales før avsluttet og revidert anleggsregnskap er sendt inn. Regnskap over kr 20.000 skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Innvilget stønad skal fortrinnsvis brukes i tildelingsåret. Inntil revidert sluttregnskap foreligger, vil minimum 15% av innvilget beløp holdes tilbake. Midler som ikke er brukt i løpet av 2 år etter at stønad er innvilget, dvs. fra datoen på tilsagnsbrevet, blir inndratt.

7. Vilkår

Følgende vilkår knyttes til tilskudd etter disse regler:

1. Det skal føres eget regnskap for de anlegg som får stønad. Kulturdepartementet og/eller Riksrevisjonen kan når som helst kreve regnskapene lagt fram for kontroll. Avsluttet og revidert regnskap skal sendes inn til Kulturdepartementet snares etter at anlegget er ferdig. For bygninger skal ferdigattest fra kommunen vedlegges.
2. Anlegg som har fått tilskudd, må være åpne for allmennheten og må vedlikeholdes forsvarlig.
3. Anlegg som har fått tilskudd, må ikke selges eller pantsettes uten samtykke fra Kulturdepartementet.
4. Vesentlig mislighold av vilkårene gir rett til å kunne kreve tilskuddet tilbakebetalt.

8. Vedtak

Vedtak om tilskudd gjøres av Kulturdepartementet etter at Miljøvern-departementet (delegert til Direktoratet for naturforvaltning), har uttalt seg. Melding om vedtaket sendes søkeren med gjenpart til Den Norske Turistforening (DNT).

Bestemmelser for tilskudd fra spillemidlene til idrettsanlegg ved universitetene (og de vitenskapelige høgskolene)

Følgende kriterier er gjort gjeldende som generelle retningslinjer for departementets behandling av søknader om spillemidler til idrettsanlegg ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i Norge.

Med universiteter og vitenskapelige høgskoler menes:

• Universitetet i Bergen
• Universitetet i Oslo
• Universitetet i Trondheim
• Universitetet i Tromsø
• Arkitekthøgskolen i Oslo
• Norges Handelshøgskole (Bergen)
• Norges Idrettshøgskole (Oslo)
• Norges Landbrukshøgskole (Ås)
• Norges Musikkhøgskole (Oslo)
• Norges Veterinærhøgskole (Oslo)

Retningslinjer og regler for søknad om stønad i form av spillemidler til idrettsanlegg ved universiteter og vitenskapelige høgskoler fastsettes av Kulturdepartementet.

Kulturdepartementet forutsetter at behovet for idrettsanlegg ved de vitenskapelige høgskoler blir ivaretatt ved utbygging av idrettsanlegg som deres respektive studentsamskipnader foretar. Det gis således ikke tilskudd til enkeltstående idrettsanlegg i tilknytning til hver av de vitenskapelige høgskoler. I særskilte tilfeller vil de imidlertid kunne bli vurdert å gi tilskudd til utbygging av idrettsanlegg ved:

• Norges Idrettshøgskole (Dette i tilfeller hvor anlegg det søkes om støtte til, er ment å dekke nasjonale behov).
• Norges Landbrukshøgskole (Det eneste av de vitenskapelige høgskoler som ikke kan sies å få tilfredsstilt behovet for idrettsanlegg gjennom fellesanlegg for studenter tilsluttet studentsamskipnader i en av landets fire universitetsbyer).

Kulturdepartementet forutsetter at de institusjoner som ordningen omfatter, utarbeider helhetlige planer for en 5-års periode som tilkjennegir alle utbyggingsplaner av idrettsanlegg. Planene skal bygge på behovsvurderinger i forhold til den studentmasse anleggene er ment å tjene.

Søknad om tilskudd av spillemidler til idrettsanlegg ved statlige høgskoler skal skje gjennom ordinære kanaler, dvs gjennom kommune/fylkeskommune.

Anleggstyper og bruk

1. Kulturdepartementet vil kun gi tilskudd til anleggstyper som gir store studentgrupper mulighet (anleggsmessig) til å drive fysisk aktivitet og idrett. Anlegg, som vil være berettiget tilskudd i form av spillemidler, må være av en slik karakter at flere studenter kan være i aktivitet samtidig, og gi tilgjengelighet for aktiviteter som opptar større grupper av fysisk aktive studenter.
2. Idrettsanleggene som her omtales, skal primært benyttes av studenter, og da i forhold til denne gruppens trenings- og konkurransevirksomhet. Det er studentenes behov som skal prioriteres i det respektive anlegg. Ordinær konkurranseidrett skal ikke ha prioritet i anlegget, og skal bare ha innpass til tider hvor studentene selv ikke ønsker å benytte anlegget, eller bare i begrenset omfang dersom det er nødvendig for å generere midler inn i anlegget.
3. Det gis kun stønad til de idrettslige deler av slike anlegg, og ikke til ytterligere fasiliteter som eventuelt er nødvendig ved konkurranser, turneringer og mesterskap.
4. Det gis kun spillemiddeltilskudd til anlegg hvor driften sikrer alle studentene adgang på like vilkår, enten gratis eller til en så rimelig pris at det ikke ekskluderer fra deltagelse.
5. Det forutsettes at idrettsanleggene som mottar støtte i form av spillemidler gjøres tilgjengelig for alle studenter innlemmet i den respektive studentskipnad, og at anleggene er lokalisert på en slik måte at hovedtyngden av studenter har nærhet til anlegget.
6. Kulturdepartementet forutsetter at idrettsanleggene som her omtales, ikke innlemmes i utvikling/bygging av nasjonale/regionale toppidrettssentra.

Søknadsprosedyre

1. Ved utbygging av idrettsanlegg som disse bestemmelsene omfatter, kan det søkes direkte til departementet om tilskudd i form av spillemidler.
2. Til idrettsanlegg som kommer inn under ordningen, kan det bevilges ordinært tilskudd etter gjeldende regler for den aktuelle anleggstype-/enhet. Tilskudd gis over Hovedfordelingens post 2, og skal fremgå av kongelig resolusjon.
3. Søknaden må inneholde den nødvendige dokumentasjon på lik linje med de krav som stiles til ordinære anlegg i kommunene.
4. Eksisterende og planlagte anlegg for de nevnte institusjoner skal inn i den respektive kommunes kommunedelplan for idrett og friluftsliv.
5. Eventuelle søknader må være departementet i hende i formell orden innen 15. januar det gjeldende år, og bevilgning vil eventuelt kunne foretas i forbindelse med den årlige Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål (etter årsmøte i Norsk Tipping AS).

Aktuelle adresser, telefon- og telefaksnummer

FYLKESKOMMUNENE

Fortegnelse over vedlegg

Vedlegg nr.:

1. Rundskriv V-6/2000 En orientering om tilskuddsordningene for år 2000.
2. Stønad av spillemidlene til turstier - turveier - skiløyper.
3. Graderte stønadssatser – oversikt over tilskuddsprosent.