26.05.2000: Statsråd Ellen Horns innlegg i debatt i Odelstinget om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner

"Som kjent ble den odelstingsproposisjonen som ligger til grunn for denne saken, fremmet av forrige regjering. Forslagene i proposisjonen støttes av den sittende regjering. Jeg vil innledningsvis fremheve at det foreslås å videreføre ordningen med et eget fond for utøvende kunstnere, en kulturpolitisk ordning som har hatt stor betydning på dette området siden den ble innført i 1956. Det er altså allerede i utgangspunktet bred politisk enighet om å videreføre fondsordningen. Det er gledelig for meg som kulturminister at hele komiteen har sluttet seg til forslaget om å videreføre Fond for utøvende kunstnere.

Bakgrunnen for Kulturdepartementets lovforslag i Ot.prp.nr.15 er Norges forpliktelse til å gjennomføre EUs utleiedirektiv. Direktivet fastsetter at utøvende kunstnere og fonogramprodusenter skal ha rett til et rimelig vederlag når deres lydopptak blir fremført offentlig.

I dag har vi i Norge en slik individuell vederlagsrett kun når det gjelder fremføring av vernede lydopptak i kringkasting. Annen offentlig fremføring av lydopptak er avgiftspliktig til Fond for utøvende kunstnere. Fondet gir støtte til utøvende kunstnere uavhengig av i hvilken grad deres lydopptak blir fremført offentlig.

Gjennomføringen av direktivet skjer ved en endring i åndsverkloven, slik at vederlagsretten omfatter all offentlig fremføring av vernede lydopptak. Vernede lydopptak er i denne sammenheng norske lydopptak og lydopptak med tilknytning til land som Norge er konvensjonsrettslig forpliktet til å verne.

Den individuelle vederlagsordning for offentlig fremføring i kringkasting ble innført i 1989 ved åndsverkloven § 45b. En tilsvarende ordning ble ikke innført for annen offentlig fremføring, fordi det der var vanskelig å få til rapporteringssystemer som kunne sikre en riktig fordeling av vederlaget. Den teknologiske utvikling har bedret denne situasjonen, slik at man i større grad enn for ti år siden kan fordele vederlaget i henhold til faktisk bruk. Det er da rimelig å innføre et system som gjør at den enkelte får betalt for sin innsats.

Fond for utøvende kunstnere vil heretter finansieres med en avgift for offentlig fremføring av ikke-vernede lydopptak. På kringkastingsfeltet er dette en gjeninnføring av denne avgiften, for annen offentlig fremføring en videreføring. Det er lagt vekt på at betaling også for offentlig fremføring av disse lydopptakene vil hindre en vridning i repertoarvalg i favør av ikke-europeisk musikk. Samtidig gjør avgiften det mulig å opprettholde en fondsordning som bidrar til å få frem nye talenter og støtter utøvende kunstneres virksomhet på områder som kommersielt sett ikke er de mest interessante.

Ved å legge opp til et slikt samspill mellom åndsverkloven og fondsloven ivaretar forslaget hensynet til norsk kultur, både gjennom den individuelle og den kollektive ordningen. Samtidig ivaretas våre forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.

Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen uttaler seg i innstillingen om forholdet mellom vederlag og avgift. Jeg er tilfreds med at komiteens flertall slutter seg til forslaget i odelstingsproposisjonen om at avgiftsnivået bør tilsvare vederlagsnivået. Jeg er enig med komiteen når den understreker at innføring av avgift for ikke-vernede lydopptak ikke må gå på bekostning av vederlaget for vernede lydopptak.

Den foreslåtte ordning vil totalt sett antakelig medføre økte utgifter for de som offentlig fremfører lydopptak. Det er viktig at et system med både vederlag og avgift ikke påfører brukerne unødvendige administrative forpliktelser. I likhet med komiteen er jeg opptatt av at hensynet til brukerne blir ivaretatt når det gjelder innkreving av vederlag og avgift. Det må etableres et samarbeid mellom den organisasjonen som skal innkreve vederlag i henhold til åndsverkloven § 45b og Fond for utøvende kunstnere, slik at brukerne bare behøver å forholde seg til én innkrever for både vederlag og avgift.

Jeg har merket meg at et flertall i komiteen har presisert at organisasjonen Gramo, som er godkjent i henhold til åndsverkloven § 45b når det gjelder vederlag for offentlig fremføring i kringkasting, må ha avgjørende innflytelse på hvem som skal innkreve Gramos vederlag. Departementet vil selvfølgelig legge dette til grunn ved høring og utforming av forskriftene. Slik jeg kjenner det norske produsentmiljøet og norske utøvende kunstnere, føler jeg meg trygg på at det vil bli et konstruktivt samarbeid. Alle vil være interessert i å bidra til opprettholdelse av et større mangfold og utvikling av nye talenter.

Jeg har også merket meg at et flertall i komiteen mener at styret for Fond for utøvende kunstnere bør utvides for bedre å reflektere kunstnernes interesser. Dette vil også bli lagt til grunn ved høring og utforming av forskriftene".