Tale av Statssekretær Rogrr Ingebrigtsen

Anton Christian Houens Fond – Diplomutdeling

Norsk Arkitekturmuseum, Kongens gate 4, Oslo, 15. september 2000

Kjære prisvinnere og jury! - Kjære alle venner av gode arkitektur! I Norge er vi tilgodesett med enkelte personer som har brukt av sin overflod for å glede oss alle. Anton Christian Houen ble en av Norges viktigste donatorer og legatstiftere. Hans liv var eventyrlig, og flere år tilbrakte han på reiser rundt i Europa. Her møtte han europeisk kultur og observerte både kunst, arkitektur og kulturminner. Hans ideelle målsetting var å bidra til fremme av kunst- og kulturlivet i det nye Norge. Det lyktes han med, – og vi skulle gjerne hatt flere som han!

Anton Christian Houens fond har bidratt til at nærmere nitti bygninger hittil er tildelt A.C. Houens diplom for god arkitektur. Samlet er det en enestående oversikt over det som er skapt av arkitektur i Norge i det forrige århundre, - valgt av en bedømmelseskomite som foran hver utdeling har søkt det beste fra sin tid. Diplomutdelingen med tilhørende utstilling og boklansering er en fremragende måte å formidle det forrige århundres arkitektur – det som er priset som det ypperste av samtidsarkitektur og som etterhvert inngår i vår nasjonale bygningsarv.

Jeg vil med dette takke Norsk Arkitekturmuseum som nok en gang har tatt på seg sekretariatsfunksjonen og sørget for at diplomutdelingen blir en markering som er arkitekturen verdig, - og bedømmelseskomiteen som har hatt den vanskelige oppgaven å velge.

Arkitektur er en langsom kunstform. Det tar tid å modne fram et godt resultat, - og mer enn andre kunstformer er arkitekturen avhengig av oppdragsgivere, byggherrer og brukere som etterspør kvalitet. I det lange løp hjelper det lite å ha dyktige arkitekter og formgivere dersom innsatsen ikke etterspørres – og verdsettes. Kvaliteten på formgivingen i samfunnet må derfor få en større plass på den offentlige dagsorden. A. C. Houens Fonds diplom bidrar til dette.

Men før vi kommer så langt, vil jeg benytte anledningen til å peke på den økende oppmerksomhet rettet mot kvaliteten på våre omgivelser, - og som staten har bidratt til. Mange aktører er involvert, og mange tiltak er gjennomført eller igangsatt. Men vi ser at det er nødvendig å komme videre – med noen små, viktige skritt, – og det vil vi komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.

Dette arrangementet knytter seg på en fin måte til den store Arkitekturtriennalen som åpnet i går og som skal vare en hel måned. I katalogen til triennalen hilser kulturminister Ellen Horn og skriver blant annet at etablering av den ambisiøse og internasjonale Arkitekturtriennalen i Oslo kan betraktes som en sterk demonstrasjon av arkitekturens betydning i vår samtid. Det er en glede å oppleve at norsk arkitektur knytter en sterk forbindelse til det ypperste innen den internasjonale samtidsarkitekturen – og at hovedstaden utsettes for djerve innspill fra arkitekter fra hele verden.

Dette skjer som kjent bare noen få måneder etter at Snøhetta vant den største arkitektkonkurranse noensinne i Norge om nytt operabygg. Oppmerksomheten omkring konkurransen – og hva som videre skal skje i Bjørvika – viser den store interessen for arkitektur og offentlig rom hos folk flest.

Kveldens diplomutdeling bygger opp under denne interessen. Jeg har hatt gleden av å lese bedømmelseskomiteen innstilling – men vil overlate til dens leder, sivilarkitekt Trine Sylten, - å redegjøre for komiteens valg og begrunnelse. Spennvidden er stor – fra det skreddersydde spesialbygg – via bygg til daglig glede for mange, både unge og gamle - til boliger med nennsomt tilpasset natur, vegetasjon og lys. Utfra bedømmelseskomiteens innstilling aner det meg at det ligger mangeårig innsats bak hvert byggverk – og jeg er like spent som dere på resultatet av komiteens arbeid.

Jeg har merket meg at ingen bygg i Nord-Norge er funnet verdig – det må vi forsøke å rette på. Flere tidligere og nye prissatte bygninger befinner seg i umiddelbar nærhet til regjeringskvartalet – men bare en av seks diplomer denne gang går til et bygg med staten som byggherre. Dette maner til ettertanke. Staten ivaretar en viktig oppgave som forbilde og pådriver. For at staten skal ivareta denne oppgaven og bidra til å skape god samtidsarkitektur, er det nødvendig å se nærmere på rammevilkårene for produksjon av god arkitektur, - på yngre arkitekters arbeidsvilkår, - og på arkitektkonkurransens betydning som virkemiddel for valg av både prosjekt og samarbeidspartner. Her tror jeg det ligger forhold som det er vesentlig å fokusere på og drøfte nærmere i årene som kommer.

Men nå skal vi samle oss om den første prisutdeling i dette århundre, - takk for oppmerksomheten!