Åpning av Hamsun-dagene 2000

Tale av statssekretær Roger Ingebrigtsen

Oppeid, Hamarøy, 4. august 2000

Kjære Hamsun-venner, litteratur-venner, kultur-venner,

Jeg har – mellom bunker av budsjettdokumenter, TV2-konsesjoner, operadebatt, film-utredninger, pressemeldinger og arbeid med langtidsprogram – hatt muligheten til å lukke igjen øynene og la tankene fly nordover: Til Hammarøy. Til Hamsun-dagene. Sjelden har Kulturdepartementet sjansen til å møte nerven i vår virksomhet tettere enn her:

Tusenvis av litteratur- og kulturinteresserte, i en natur som får selv en tromsøværing til å snappe etter luft. Med et program som favner om hele departementets virkeområde – litteratur, billedkunst, musikk, teater, mat, barnekunst, fjellturer og folkefest. I en kommune som ikke salderer bort kultur i trange budsjetter. Og med Knut Hamsun som felles referanseramme for oss alle.

Kan det bli bedre? Nei. Og jeg forstår godt Ellen Horn – som har æren av å delta på Telemarksfestivalen i Bø – når hun med lengsel i blikket fastslo at neste Hamsun-dager vil hun besøke!

Hvorfor er Hamsun-dagene blitt en så viktig del av kultur-Norge? En vesentlig del av forklaringen ligger selvsagt i forfatterens storhet. Et litterært geni – som gjennom sine bøker den dag i dag bringer Nord-Norge og Norge ut i hele verden. Og gjennom sin kunst både underholder oss – og utfordrer oss.

Dere – som i 18 år har arrangert disse dagene – har utviklet et kulturkonsept som gir så mye mer enn det viktige fokuset på Knut Hamsun: Dere setter eget lokalsamfunn på kartet. Dere viser landsdelen fra sine aller beste sider. Dere gjør oss nysgjerrige på hva som finnes her mellom fjellene. Dere skaper en arena for kunstnere og artister fra hele landet – og dere skaper interesse, ikke bare for litteratur, men kunst og kultur på et bredt spekter.

Det parti jeg selv er medlem av – Det norske Arbeiderparti – har preget også dette lokalsamfunnet gjennom mange generasjoner. Både blant sympatisører og motstandere er det bred enighet om at innsatsen til Arbeiderpartiet – ikke minst i gjenoppbyggingsfasen etter krigen – er en stolt og viktig del av vår historie. Hele etterkrigsperioden har stått i byggingens tegn: Vi har bygd veier, bruer og tunneller. Vi har bygd skoler, eldrehjem og sykehus.

Det er fortsatt byggeprosjekter som må fullføres. Men – godtfolk – jeg spår et endret syn på hva "å bygge landet" vil innebære i framtiden. Å bygge landet i dette århundre vil handle om kultur. Vi blir fremmede for hverandre i en verden på Internett og e-post. Vi utfordres fra alt og alle gjennom teknologisering og globalisering. I denne rivende utviklingen trenger vi et fotfeste: Hvor kommer vi fra? Hvem er vi? Hvem vil vi være? Kunst og kultur skal utfordre våre verdier, gi nye impulser og ideer – og gi oss trygghet i en tid der alt går så mye raskere.

Derfor har Stoltenberg-regjeringen sagt at vi vil være kulturregjeringen. Vi skal slåss for fornyelse, modernisering, effektivisering, oljefond, konkurranseevne og eksport. Men vi kan ikke bare leve av. Vi skal også leve for.

Livet handler jo om å være til stede i sitt eget liv. Oppleve. Føle. Bli glad – bli rørt. Sint, begeistret, lykkelig, forbannet. Det er derfor kulturen må være den viktigste byggesten i det moderne Norge.

Eller som André Bjerke uttrykte det: Trenger vi kultur? Uten ville våre liv være fattigere, selv med all vår økonomiske rikdom.

Vi er allerede i gang med å bygge kultur-Norge. Vi ønsker å ruste det opp fram mot vårt 100 års selvstendighetsjubileum i 2005. Hva vil vi? Gi våre barn en tryggere og bredere plattform i livet gjennom en omfattende satsing på kunst og kultur for alle 500.000 unger i grunnskolen. Fornye og modernisere de etablerte kunstinstitusjonene – og gi rom for nye. Ruste opp våre kulturbygg – for eksempel ta vare på bøkene i bibliotekene. Gi bedre livsvilkår for det lokale, frivillige arbeid. Kulturen må skapes nedenfra, der folk bor.

For å lykkes må vi alle ta i et tak. Kultur kan ikke lenger være noe vi holder på med dersom vi har råd – etter at "alt det andre, nyttige, viktige er gjort". Kultur er i seg selv nyttig og viktig. For vår helse. For vår innsikt. For våre bedrifter. For vårt land. Og for våre liv.

For en tid siden var det en debatt i en Oslo-avis om Norge er en kulturnasjon. Jeg vil ikke gi noen endelig dom – men det er et faktum at kunst og kultur har ikke hatt de romsligste kår i dette landet. Vi er en ung nasjonalstat – og gjennom generasjoner har det daglige strev for å få endene til å møtes kanskje gått på bekostning av opplevelser og dyrking av kunst og kultur.

Men om vi ikke er en kulturnasjon – i betydningen en nasjon som satser bevisst på kultur – har vi en fortid og nåtid spekket med kunst og kultur. Og en av de aller fremste skikkelsene var jo nettopp Knut Hamsun.

Å delta på Knut Hamsun-dagene i året 2000 er ekstra spennende. For kanskje kan vi bruke dette skiftet – til å avklare vårt "nasjonale forhold" til Knut Hamsun. Øystein Rottem, professor i litteraturvitenskap, sier det slik:

"Nå er det på tide at vi bryter dette paradigmet og godtar det faktum at vår fremste prosaforfatter var nazitilhenger av overbevisning – uten at det rokker ved hans storhet som dikter."

55 års prosess bør være nok. Det er forresten et tankekors at vi i et halv århundre har brukt mer tid på et oppgjør med Knut Hamsun – enn på oppgjøret med nasjonens behandling av såkalte tyskerunger. En venn av meg er selv i dag – 60 år etter krigsutbruddet – redd for å bli konfrontert med hans fars nazisympatier under krigen.

Ja – nazismen er i hele dets vesen avskyelig. Ja – Knut Hamsun var tyskervennlig nazist. Men først og fremst var han et litterært geni.

Derfor lever han i dag. Han vil leve i framtiden. Og Hamarøy er hovedstaden for Hamsun-elskere Norge og verden rundt. Hamarøy kommune har tatt vel vare på sin dikterhøvding og som vi alle vet er det ambisiøse prosjekter på gang. Kulturdepartementet støtter arrangementet økonomisk. Og vi går inn i en god dialog om de spennende framtidsplanene dere har.

Det er en glede for meg å åpne de tiende Hamsun-dagene og ønske "lykke på reisen" med årets allsidige arrangementer.