Kulturminister Ellen Horn

Åpningen av Det 67. norske bibliotekmøte

Oslo, 6. april 2000

Kjære bibliotekvenner, mine damer og herrer!

Det er en stor glede for meg - som ett av mine aller første oppdrag som kulturminister – å kunne bringe en kort hilsen ved denne offisielle åpningen av det norske bibliotekmøte, det 67. i rekken.

Biblioteket tilhører våre eldste kulturinstitusjoner. Det utgjør selve kjernen i den kulturelle infrastruktur i ethvert sivilisert samfunn. Flere av de mest monumentale byggverk vi kjenner fra Oldtidens sivilisasjoner, var nettopp bibliotek.

Besøker vi i dag de best bevarte byruiner fra fjerne tider og under fjerne himmelstrøk, er det bare de imponerende amfiteatrene som kan måle seg med de gamle bibliotekene i kraft og velde, iallfall så lenge vi begrenser oss til det vi i dag vil betrakte som rene kulturinstitusjoner. Dette forteller oss noe om hvilken status både skriftkulturen og den levende kunsten må ha hatt i disse eldste samfunn.

Noe av utfordringen i dag er å holde grepet om disse tradisjonelle kulturformene, slik at de ikke fortrenges av alle de nye kulturuttrykk som det moderne menneske invaderes av. Men dette kan bare skje gjennom stadig fornyelse og tilpasning til tidens krav. Det å heve blikket en liten smule og bygge nye allianser og samarbeidsrelasjoner er av de ting som kan bidra til å åpne for andre perspektiver enn de tilvante og gi muligheter for vekst og ekspansjon og vitalitet.

Jeg forteller ofte og gjerne om min egen oppvekst mellom bokreolene på barneavdelingen i Tønsberg Folkebibliotek - og denne institusjonens helt avgjørende betydning for valg av livsløp og yrkeskarriere. I flere år turnerte jeg Vestfold som medlem av den såkalte B-komiteen - en entusiastisk gjeng av barn og ungdommer -med stor frihet til utfoldelse som bokanmeldere og leselyst-ambassadører! - Det var på bibler’n det var kult å være!

I dag har Tønsberg Bibliotek flyttet inn i de stiligste arkitektoniske lokaler og er byens store stolthet – med god grunn: Et moderne, tilgjengelig, innbydende og inkluderende hus med rikt tilbud av forskjellige kulturelle aktiviteter både med og uten to permer.

Jeg ser fram til det viktige arbeidet videre med samordningen av arkiv, bibliotek og museer som det er lagt opp til i den stortingsmeldingen som min forgjenger la fram, - og ser oppfølgingen av ABM-meldingen som et av de aller mest spennende prosjektene som ligger foran meg som kulturminister! Vi i Regjeringen har avgjort at meldingen ikke skal trekkes, men Stortinget har utsatt behandlingen av den til høstsesjonen.

Jeg har registrert at flere i bibliotekmiljøet hevder at deres sektor ikke i tilstrekkelig grad er tilgodesett i meldingen. Det er selvsagt klare grenser for hva vi kan sette i gang av konkret oppfølgingsarbeid før Stortinget har sagt sitt. Jeg går inn i arbeidet med ABM-meldingen med den klare hensikt å sørge for at bibliotekene vil komme styrket ut.

Jeg har ikke tatt standpunkt til alle detaljer og konkrete enkeltforslag i meldingen, - men det ligger klare signaler i det faktum at den ikke er trukket. Jeg ønsker å invitere dere alle til en konstruktiv dialog innenfor rammen av de hovedlinjer som er skissert, - og jeg tar sjansen på å flagge ut at jeg mener den tiden vi lever i - med globalisering og galopperende informasjonsteknologi og fri flyt av nye medier – vil kreve et særlig fokus på å styrke bibliotekenes rolle.

Landets befolkning i dag og i kommende generasjoner vil trenge sterke, handlekraftige tidsmessige, biblioteker som ressursbank og arena for læring og kommunikasjon. Den nært forestående videre- og etterutdanningsreform vil naturlig nok også skape stor etterspørsel i låneskrankene, med påfølgende krav om utvidet åpningstid og tilgjengelighet. Her ligger det store utfordringer og det blir nok å henge fingrene i.

Så håper jeg på drahjelp fra dere i mine ambisjoner om å overbevise folk flest om at investeringer i kultur er investeringer for fremtidens og mulighetenes Norge!

Selve den grunnleggende tanken om å utnytte de muligheter

som kan åpne seg ved å se arkiv, bibliotek og museer i sammenheng er ikke av ny dato. Det var faktisk i den kulturmeldingen som Åse Kleveland la fram allerede i 1992, at ideen ble lansert. Og ideen – ja den ble faktisk grepet begjærlig av en enstemmig stortingskomite. Den daværende kirke- og undervisningskomiteen uttalte nemlig følgende:

Komiteen mener at man i større grad enn i dag må tilstrebe samarbeid og samordning mellom arkivverket, museene og biblioteksektoren, både for å sikre systematisk dokumentasjon på de forskjellige, til dels overlappende, områder og for å styrke formidlingsarbeidet. (Innst. S. nr. 115 (1992-93)).

Samordning er et kjent og kjært begrep i stammespråket i statsforvaltningen, men samordning er ikke noe mål i seg selv! Målet må være større effektivitet og ressursutnyttelse med synlige synergieffekter, ja – kort sagt: dynamikk!

I tillegg til de høyst reelle samordningsbehovene og samordningsgevinstene som opplagt fins i forholdet mellom arkiv, bibliotek og museer, føler jeg meg nokså sikker på at det å definere disse tre områdene som en samlet sektor i seg selv vil føre til at de får større oppmerksomhet og større vekst enn de ville kunne fått ved fortsatt å bli behandlet hver for seg. Dessuten tror jeg at dette vil bringe ny dynamikk inn i et ellers

ganske fastlåst administrativt mønster. Derved vil det i neste omgang kunne bli lettere å overvinne interne samordningsproblemer av administrativ art som man sliter med både på bibliotek- og museumsområdet.

Ved den samlede framstilling av arkiv, bibliotek og museer som nå er presentert, har hvert av de tre områdene fått en enestående sjanse til å komme videre. Min appell til dere alle er derfor: Grip denne sjansen ! Grip denne muligheten! Det er nå den er her!

Det som må være noe av visjonen for arbeidet framover, det er å legge til rette for at det kultur- og kunnskapspotensialet som et samlet arkiv- bibliotek- og museumsvesen representerer, kan komme hele befolkningen til gode i langt større grad enn det som er tilfelle i dag. Her kan det også være spennende tanker og ideer å hente ved å se utover landets grenser.

Ikke minst bør New Labour i Storbritannia være en inspirasjonskilde i

så måte. Å inkludere hele befolkningen i samfunnet bl.a. ved å gjøre det lettere for folk flest å få tilgang til og å ta til seg av de informasjons- og opplevelsesressurser som abm-sektoren bør kunne tilby, synes å være en overordnet målsetting som er sterkt forankret i Tony Blairs og New Labours politiske prosjekt.

Denne tanken kan ses både i et kulturperspektiv og et demokrateringsperspektiv, og jeg synes også det er viktig i forhold til våre nye landsmenn. Særlig i det sistnevnte perspektiv er den også i god harmoni med det slagordet dere har valgt for å markere temaet for årets arrangement: Frihet – likhet – bibliotek ! Dette gir historiske assosiasjoner som knytter an til et idegrunnlag som stadig ser ut til å få fornyet aktualitet, selv om de samfunnsmessige og teknologiske rammebetingelser endrer seg i stadig økende tempo.

Med dette ønsker jeg dere lykke til med årets bibliotekmøte, idet jeg ser fram til et konstruktivt samarbeid med hele bibliotek-Norge, slik at vi hver i vår rolle kan bidra til å komme nærmere realiseringen av de visjoner om et sterkt og offensivt kulturliv som jeg vet at vi alle deler.